1857 - 1858 Sølv til Hamburg

Flere internasjonale finanshus hadde kommet i vanskeligheter som følge av børskrakk og bobletendenser i USA og Storbritannia. Mange måtte innskrenke sin utlånsvirksomhet. Tilliten til Norge var ikke stor. Forsendelse av deler av sølvbeholdningen til Hamburg bidro til at det ble lettere for norske låntakere å få kreditt.

Beslutningen om å sende sølvet ble tatt av avdelingen i Christiania, og ikke i hovedkontoret i Trondhjem som ennå ikke hadde telegraflinje og lå lenger fra Hamburg.Hovedkontoret stilte seg senere bak beslutningen avdelingen hadde fattet, og vedtok også å sende mer sølv til Hamburg,

Etterdønningene spredte seg til Norge i 1857. Banker ble tappet for innskudd når Christiania Bank og Kreditkasse satte opp innskuddsrenten. Norges Bank måtte sette opp diskontoen for å legge en demper på etterspørselen etter bankens veksler.

Situasjonen skapte en diskusjon om hvorvidt Norges Bank skulle skaffe valuta i det internasjonale markedet, men banken selv vurderte det ikke som hensiktsmessig. Blant annet kunne lovgivningen tolkes som et hinder. Det ble derimot, i likhet med i 1848-krisen, tatt opp utenlandske statslån som ble videreformidlet til norske låntakere.

[Bakgrunnsnotat om norske bankkriser]

Litteratur:

Ola Honningdal Grytten: Financial crisis and monetary expansion. Working paper 2011/21, Norges Bank