Norges Bank

1986 Norges Bank flytter inn i nybygget

Norges Banks hovedkontor og seddeltrykkeri flytter inn i nytt bygg på Bankplassen i Oslo.

Norges Banks hovedkontor er tegnet av arkitektkontoret Lund og Slaatto MNAL. Det sto ferdig i 1986. Bygget har et gulvareal  på ca. 60.000 m2. Kvartalet som bygningen ligger i består også av tre bevaringsverdige bygninger fra begynnelsen av 1600-tallet og to bygninger fra andre halvdel av 1800-tallet. Disse benyttes til kontor- og representasjonsformål.

Bygningen har syv etasjer over jorden, og tre underetasjer. Fasaden er glass i kombinasjon med rødlig norsk granitt eller kobber.  Sentralblokken har to lysgårder, med haver og fontener. Innvendig er det brukt bøk, hvite laminatplater og glass. Trapper og heisfrontvegger er dekket med lysegrå granitt. I trappeoppgangene er det brukt marmor og messing. Det er brukt prefabrikkerte moduler med målene 90 og 180 centimeter i bygningen. Et annet gjennomgående arkitektonisk trekk er bruken av oktagonal design, som gjenfinnes i gulv og tak.

Det ble gjennomført et eget utsmykningsprogram for kunsten.  Toneangivende norske kunstnere innen maleri, tekstil og skulptur har dermed satt sitt preg på bygget.

Norges Bank ble sterkt kritisert for kostnadene ved bygget. På anmodning fra banken oppnevnte Finansdepartementet et eget undersøkelsesutvalg. Etter å ha innhentet Norges Banks uttalelse sendte departementet en melding til Stortinget. Finanskomiteen kom i sin innstilling med sterk kritikk av banken.

Etter etableringen av NOKAS i 2001 var selskapet leietaker i bygget, men flyttet ut mot slutten av 2011. Etter at seddeltrykkeriet ble nedlagt ble lokalene bygd om til kontorlokaler og inngår i 2017 i et areal som fra desember 2009 leies av Finanstilsynet.

Litteratur:

Norges Banks årsberetninger 1987, 1988 og 1991

Kjell Stixrud: Planene for Norges Banks nye hovedsetebygning. Penger og Kreditt 1979/1

Kjell Stixrud: Norges Banks nybygg tatt i bruk. Penger og Kreditt 1986/3

NOU 1990:25 Norges Banks nye hovedsete

St.meld nr.42 (1990-91)

Innst. S nr.2 (1991-92)