1852 - 1854 Tre bankkontorer

Myndigheten til å opprette avdelinger av Norges Bank hadde siden 1816 ligget i bankens egne organer.  Banken hadde vært tilbakeholden med å opprette nye avdelinger.

I 1851 vedtok Stortinget en lov som blant annet sa at det skulle opprettes avdelinger i Stavanger og Tromsø. Denne loven ble imidlertid ikke sanksjonert. I stedet ble det 15. september 1851 vedtatt en lov som fastslo at opprettelse av bankkontorer kunne besluttes av "Bankens Repræsentanter og Directeurer". De uttalelser som falt i Stortinget under lovbehandlingen var så vektige at Norges Bank besluttet å bøye seg.

Tromsø hadde søkt om å få opprette avdeling allerede i 1836. Representantskapet hadde imidlertid ment at en avdeling ikke ville kaste noe av seg, og byen hadde heller ikke vern mot fiendtlige angrep.

Stavanger hadde ikke like lang søketid, men handel og industri sto sterkt i byen og behovet for kreditt var stort. Også i Fredrikshald var det stort behov for lån. I løpet av de to første månedene hadde avdelingen lånt ut  197.600 av de 200.000 speciedalerne den hadde fått tildelt.

Bankkontorene hadde ikke samme status som avdelingene, men besørget i all hovedsak  de samme forretninger. Etter lovendring i 1892 fikk bankkontorer som var blitt opprettet etter 1851 status som avdelinger.

Litteratur:

Norges Bank avdeling Halden 1854-1954 (hefte), Halden 1954.