1924 Særskillemynt innføres

Under første verdenskrig ble det i alle de skandinaviske land vedtatt lover som fritok sentralbankene fra å kjøpe gull til fast pris. I Norge ble det vedtatt lover som forbød utførsel av skillemynt og Norges Bank fikk adgang til å utstede skillemyntsedler for valørene to og en krone. Den skandinaviske myntunionen ble i praksis avviklet. Det ble etterhvert store kursforskjeller mellom svensk og norske kroner som førte til omfattende smugling av norsk skillemynt til Sverige. Noe måtte gjøres og i 1924 ble det innført bestemmelser om preging av særskillemynt som bare skulle gjelde i vedkommende land. Etter 1924 har all ordinær norsk mynt vært særskillemynt. 

Det har også vært forholdsvis få endringer i myntrekken. Med unntak av perioden 1940-45 har det bare skjedd større endringer i forbindelse med kongeskiftene i 1957 og 1991. Under Kong Olav V sluttet man å å mynte 1-,2-, 5-, og 25-øres mynter, mens 5- og 10-krones mynter ble innført. Under Kong Harald V har man sluttet å produsere 10-øresmynt, og 50-øringen trekkes tilbake fra 2012. 20-krones mynt er innført.

Under okkupasjonen 1940-45 ønsket tyskerne å bruke kopper og nikkel i våpenproduksjonen. Det ble derfor produsert mynter i sink og jern. Hamstring av de tidligere myntene førte til en forbigående mangel på vekslepenger i 1941. Fra 1945 ble de tidligere myntene igjen satt i produksjon.

Siden 1964 har det vært utgitt en rekke minnemynter til markering av viktige begivenheter. Dette har vært jubileums- og minnemynter (sølv eller gull) og sirkulasjonsmynter med spesialpreg. Den første jubileums- og minnemynten var 10-kronen i forbindelse med Grunnlovsjubileet i 1964.

Litteratur:
Kolbjørn Skaare: Mynten, myntene og medaljene. Oslo 2007

Bjørn Rønning: Norges mynter i 150 år 1816-1966. Oslo 1969

Bjørn Rønning: Norges mynter og pengesedler etter 1874. Oslo 1972