Innledning

Valutamarkedet er det største og mest likvide finansmarkedet i verden, med en daglig omsetning på rundt 9 600 milliarder amerikanske dollar i april 2025[1]. Til sammenligning er dette mer enn 20 ganger daglig global BNP.

Et effektivt og likvid valutamarked er av stor betydning for den globale økonomien og for velfungerende finansmarkeder. Det legger til rette for vekslinger relatert til handel av varer og tjenester over landegrensene, investeringer og lån i utlandet, og vekslinger relatert til valutasikring og spekulasjon. Norges Bank har signert FX Global Code som fremmer et velfungerende valutamarked.

Bank for International Settlements (BIS) foretar hvert tredje år en undersøkelse av omsetningen i valutamarkedet, som i stor grad handles bilateralt[2]. Mange ser dette som den mest helhetlige oversikten av aktiviteten og utviklingstrekkene i markedet for omsetningen av valuta. Se appendiks for flere detaljer om denne undersøkelsen.

I årets rapport ser vi nærmere på utviklingen i omsetningen i norske kroner avtalt i Norge, utenlands og summen av disse som vi omtaler som omsetning av kroner globalt. Rapporten vil også ta for seg omsetningen av all valuta avtalt i Norge, samt den globale omsetningen i rentederivater i kroner. Rapportørbankene i BIS-undersøkelsen rapporterer alle tall i amerikanske dollar og dette er måleenheten i denne rapporten.[3]

Den globale omsetningen i valutamarkedet for norske kroner holdt seg stabil i 2025 sammenlignet med den forrige BIS-undersøkelsen i 2022. Dette er i motsetning til det globale valutamarkedet der omsetningen økte markert. Valutabytteavtaler (FX swap) i kroner er fortsatt instrumentet med størst omsetning, mens andelen til spot- og terminkontrakter steg. Mesteparten av omsetningen i norske kroner avtales i utlandet, uten at en norsk rapportørbank er involvert. Det mest omsatte valutakrysset er USDNOK etterfulgt av EURNOK. Tallene indikerer at kronemarkedet blir stadig mer elektronisk og at finansielle aktører, deriblant de største bankene, står for mesteparten av omsetningen.

Den globale omsetningen i norske kroner

Den globale omsetningen i kroner dekker alle kjøp og salg av norske kroner: både i Norge og i utlandet. Med andre ord vil disse tallene dekke en transaksjon i norske kroner uavhengig av om den ble avtalt i Trondheim eller Singapore.

Omsetningen av norske kroner er lite endret

I april i år ble det daglig omsatt kroner tilsvarende omtrent 127 milliarder amerikanske dollar globalt, se figur 1. Det er om lag på nivå med omsetningen i 2022. Omsetningen i kroner skiller seg dermed fra utviklingen i det globale valutamarkedet, som økte nesten 30 prosent. Økt omsetning i det globale valutamarkedet er en fortsettelse av trenden de siste årene. Ifølge BIS kan også en høyere omsetning i årets undersøkelse skyldes volatiliteten i valutamarkedet som oppsto etter innføringen av nye handelsbarrierer mellom mange av de største økonomiene i verden.

Den globale omsetningen i kroner utgjorde totalt 1,3 prosent[4] av global valutaomsetning. Dette er lavere enn i 2022, da andelen var 1,7 prosent. Til sammenligning utgjorde andelen til svenske og danske kroner 1,6 og 0,7 prosent av den globale valutaomsetningen i årets undersøkelse.

Figur 1: Daglig omsetning i norske kroner i april 2025. Globalt. Instrument. Milliarder USD

Økt omsetning i spot og termin

Valuta handles ved hjelp av ulike instrumenter. Disse karakteriseres av når avtalen gjøres opp og valutaene utveksles mellom partene, og hvordan instrumentet er strukturert. En spothandel har oppgjør nærme i tid, typisk innenfor én eller to handledager. En valutatermin har oppgjør lengre ut i tid, for eksempel om én måned. En valutabytteavtale er et eksempel på et strukturert instrument, siden avtalen innebærer å veksle valutaer i dag (spot) mot å veksle tilbake valutaene i fremtiden (termin). En basisswap[5] (cross-currency swap) har mange likhetstrekk med en valutabytteavtale, men har gjerne betydelig lengre løpetid. En opsjon medfører at kjøperen har rett, men ingen plikt, til å veksle valuta hvis en betingelse er møtt.

Globalt har omsetningen av valutaterminer i norske kroner doblet seg sammenlignet med 2022 til om lag 29 milliarder dollar om dagen, se figur 1. Det var også større omsetning av spot i denne undersøkelsen enn i 2022. Omsetningen økte 17 prosent til 42 milliarder dollar daglig. En høyere omsetning i spot og termin i norske kroner kan henge sammen med at den økte volatiliteten i de finansielle markedene medførte økt behov for ulike aktører å justere sin valutaeksponering, spesielt mot amerikanske dollar. [6] Ifølge våre markedskontakter sikret enkelte norske eksportbedrifter valutainntektene sine da amerikanske dollar styrket seg mot norske kroner i begynnelsen av april. I april 2025 utgjorde omsetningen i spot- og terminmarkedet henholdsvis 33 og 23 prosent av den globale omsetningen i norske kroner

Det ble omsatt valutabytteavtaler i norske kroner for 50 milliarder dollar dagen i april 2025. Til tross for at omsetningen var lavere enn i 2022, er volumet på linje med de foregående årene. Som andel av all omsetning i 2025 falt omsetningen i valutabytteavtaler til 40 prosent. Lavere omsetning kan skyldes at markedsaktørene gjorde valutabytteavtaler med noe lenger løpetid enn normalt, ifølge markedskontaktene våre.  

Finansielle aktører fortsetter å dominere omsetningen i norske kroner

De globale omsetningstallene for norske kroner har lenge vist at større banker[7]   står for en stadig større andel av aktiviteten, se figur 2. Det var spesielt tilfellet i undersøkelsen i 2022, der handelen mellom store banker utgjorde så mye som halvparten av all kroneomsetning. I årets undersøkelse falt denne andelen noe tilbake, men er fortsatt høy. Ser man imidlertid omsetningen til større banker i sammenheng med omsetningen blant andre finansielle aktører, utgjør disse finansielle aktørene totalt 95 prosent av all omsetning. Dette forlenger en trend der omsetningen blant finansielle aktører har økt på bekostning av omsetningen til ikke-finansielle (kommersielle) aktører.  

Figur 2: Daglig omsetning i norske kroner. Globalt. Aktører. Milliarder USD

Den globale omsetningen av norske kroner er størst mot amerikanske dollar

Omsetningen av norske kroner mot amerikanske dollar står for så mye som 67 prosent av all kroneomsetning. En grunn til at USDNOK over tid har vært det mest omsatte valutakrysset er at valutabyttemarkedet i dollar er en viktig finansieringskilde for norske banker, samt et vanlig plasseringsalternativ for norske kapitalforvaltere. EURNOK er det nest mest omsatte valutakrysset i norske kroner, med en andel av global kroneomsetning på 24 prosent. I spotmarkedet for norske kroner utgjør andelene til amerikanske dollar og euro henholdsvis 54 og 36 prosent, mens i terminmarkedet er de respektive andelene 71 og 20 prosent.

Økt omsetning i rentederivatmarkedet for norske kroner

Rentederivatmarkedet skiller seg fra valutamarkedet ved at renteinstrumentene handles i kun én valuta. En fremtid renteavtale (fixed rate agreement, FRA) i kroner er en fastrenteavtale på et tidspunkt frem i tid, gjerne fra ett kvartal til et annet. En rentebytteavtale (interest rate swap, IRS) er en fastrenteavtale i bytte mot en flytende rente, som kan strekke seg fra én dag til over flere år. Fra 2019 er omsetningen av disse instrumentene rapportert under «andre rentebytteavtaler», da innsamlingen av omsetning i såkalte OIS-kontrakter (overnight indexed swap) startet. OIS-rentebytteavtaler er også fastrentekontrakter med lengre løpetid i bytte mot en flytende overnattenrente. En opsjon på for eksempel en rentebytteavtale kan utøves dersom et rentenivå er nådd innenfor en avtalt tidsperiode.

Figur 3 viser utviklingen i omsetningen av rentederivater i norske kroner globalt. Den daglige omsetningen i dette markedet har variert mellom 20 til 30 milliarder dollar de tre siste årene, og var i 2025 rundt 28 milliarder dollar. Dette er nesten 30 prosent høyere enn i april 2022. Det er fortsatt rentebytteavtaler som er det mest vanlige instrumentet. Etter overgangen til alternative referanserenter i en rekke markeder, har OIS-kontraktene nå en større andel av omsetningen. I dag er andelen i underkant av 20 prosent, noe som er betydelig høyere enn i de tidligere undersøkelsene. I april 2025 ble det daglig omsatt OIS-kontrakter i kroner globalt for rundt 6 milliarder dollar, eller omtrent 62 milliarder norske kroner. Mens bruken av OIS-kontrakter har økt, har omsetningen blant andre rentebytteavtaler falt noe.

På tvers av landegrensene, er det fortsatt slik at omsetningen av rentederivater i kroner er størst i utlandet. Andelen av omsetningen i Norge økte imidlertid fra rundt 23 til nå nesten 40 prosent.

Figur 4 viser omsetningen i rentederivater fordelt på aktører. Størrelsesforholdet mellom rapportørbanker og andre finansielle aktører har variert over tid. I april 2025 fortsatte andelen til andre finansielle aktører å øke til nesten 85 prosent, mens omsetningen knyttet til rapportørbankene kun stod for rundt ti prosent. Sammenligner man med omsetningen for rentederivater i alle valutaer, ser man et lignende forløp der andre finansielle aktører stod for en større markedsandel. Ikke-finansielle har gjennomgående hatt den laveste omsetningen blant aktørene i undersøkelsen og i årets undersøkelse stod de for rundt fem prosent.

Figur 3: Daglig omsetning av rentederivater i norske kroner. Globalt. Instrument. Milliarder USD

Figur 4: Daglig omsetning av rentederivater i norske kroner. Globalt. Aktører. Milliarder USD

Omsetningen i norske kroner i Norge

Omsetningen i norske kroner i Norge er omsetning av kroner der minst én av partene i transaksjonen er en rapportørbank med tilstedeværelse i Norge. Som i tidligere undersøkelser, kjennetegnes denne omsetningen ved at et fåtall av rapportørbankene står for en relativt stor andel av omsetningen.

Litt lavere omsetning av kroner her hjemme

Omsetningen i norske kroner i Norge falt litt sammenlignet med undersøkelsen i 2022, se figur 5. Nivået for omsetningen i de siste tre undersøkelsene har likevel vært forholdvis stabilt. Som omtalt i forbindelse med de globale omsetningstallene for kroner, er også omsetningen i valutabyttemarkedet her hjemme desidert størst, etterfulgt av omsetningen i spot- og terminkontrakter. [8] Det omsettes lite opsjoner og basisswapper i norske kroner i Norge.

Omsetningen i spot og terminer i norske kroner i Norge utgjør kun fire prosent hver av den globale omsetningen i kroner. Det betyr at kun 1 av 12 spot- og termintransaksjoner i kroner rapportert til BIS avtales med en motpart lokalisert i Norge. Dette forholdet har vært relativt stabilt de siste undersøkelsene. I markedet for valutabytteavtaler i kroner er andelen rapportert her hjemme noe høyere på 13 prosent.

Figur 5: Daglig omsetning i norske kroner. Norge. Instrument. Milliarder USD

Elektronisk handling dominerer i spotmarkedet

Undersøkelsen tar også for seg hvordan de norske rapportørbankene har avtalt sine kronehandler. Over tid har trenden vært at omsetningen i spot har blitt stadig mer elektronisk, og aktørene i det norske markedet ser ut til å benytte stadig nye elektroniske verktøy og plattformer for å finne spotlikviditet. Undersøkelsen indikerer at rundt 80 prosent av spothandlene i april i år ble gjort elektronisk, og andelen har vært stigende fra rundt 40 prosent i 2010 da disse tallene ble rapportert for første gang. I terminmarkedet derimot gjøres handler i større grad manuelt, da rundt en av to handler fortsatt blir avtalt «voice».[9] Til sammenligning var dette en høyere andel enn i 2022 og 2019. Noen av markedskontaktene våre peker på at dette kan skyldes at økt volatilitet i derivatmarkedene gjorde det mer nærliggende å gjøre handlene i terminmarkedet manuelt heller enn elektronisk.

Omsetningen av kroner i utlandet

BIS-undersøkelsen viser at ni av ti handler i kroner avtales utenlands, altså uten at en norsk bank er involvert i transaksjonen. Med «utenlands» mener vi altså at transaksjonen må være rapportert av en rapportørbank i utlandet. Hvis for eksempel en norsk eksportbedrift avtaler en valutahandel med en bank i London, defineres det som en kronehandel i utlandet.

Omsetningen av kroner i utlandet har økt over tid. Tilbake på tidlig 2000-tallet ble omtrent én av fire valutahandler avtalt med en norsk bank. Teknologiske fremskritt har bidratt til utviklingen ved å gjøre det lettere for norske bedrifter og institusjoner å handle valuta med banker lokalisert i utlandet, som kanskje allerede tilbyr dem andre finansielle tjenester.

Veksten i omsetningen i kroner i utenlandet har over tid vært sterkest i Storbritannia. I de siste undersøkelsene har omsetningen også tatt seg opp i USA. I 2001 ble rundt 30 prosent av kronetransaksjonene avtalt i Storbritannia. I USA var det tilsvarende tallet rundt 10 prosent. I 2025 har markedsandelene til disse regionene økt til henholdsvis 47 og 19 prosent. Økt kroneomsetning i disse regionene tilsvarer utviklingen i det globale valutamarkedet. I dag står Storbritannia og USA for rundt 55 prosent av all valutaomsetning.

Det avtales også kronehandler andre steder i verden, se figur 6. Rundt tre prosent ble avtalt i Tyskland, tre prosent i Singapore og to prosent i Sveits. Til tross for at andelen er forholdsvis liten, har omsetningen i kroner avtalt i Singapore vokst fra omtrent null tidlig på 2000-tallet til rundt 5 milliarder dollar om dagen i 2025.

Figur 6: Daglig omsetning av kroner avtalt med rapportørbank i ulike regioner. Alle instrument. Prosent

Omsetningen av alle valutaer i Norge

I det følgende ser vi på all valutaomsetning rapportert i Norge, slik som omsetning i EURNOK og EURUSD og alle andre valutakombinasjoner.

Det norske valutamarkedet rangeres som det tjuefemte største valutamarkedet i verden med en daglig omsetning på rundt 23 milliarder amerikanske dollar. Til sammenligning ble det omsatt valuta for rundt 4 700 og 2 400 milliarder dollar daglig i Storbritannia og USA.

Et fall i omsetningen av alle valutaer her hjemme

Omsetningen av valuta i Norge har falt fra toppen i 2016, se figur 7. Den daglige omsetningen har holdt seg mellom 23 og 30 milliarder dollar de siste tre undersøkelsene. Også her er omsetningen av valutabytteavtaler instrumentet med klart størst omsetning, etterfulgt av spot- og terminkontrakter. I april 2025 utgjorde disse ulike instrumentene henholdsvis 86, ti og fire prosent av den totale omsetningen i Norge. Andelene har holdt seg forholdsvis stabile over tid. [10]

Omsetningen av valuta i Norge er lavere sammenlignet med tallene fra Danmark og Sverige. Her ble det daglig avtalt valutatransaksjoner tilsvarende rundt 100 og 40 milliarder amerikanske dollar. Valutaomsetningen i Norge, på rundt 23 milliarder dollar daglig, er på linje med land som Malaysia og Sør-Afrika.

Figur 7: Daglig omsetning av valuta. Norge. Instrument. Milliarder USD

Store banker står for en større andel av omsetningen av valuta i Norge

Utviklingen i de to siste BIS-undersøkelsene viser at de store bankene står for en stadig større andel av omsetningen av valuta her hjemme, se figur 8. I 2025 stod deres andel for 73 prosent av omsetningen, opp fra 63 og 50 prosent i henholdsvis 2022 og 2019. Dette står i kontrast til utviklingen i den globale valutaomsetningen, der de store bankene har hatt en stabil andel av aktiviteten i samme periode. Ifølge enkelte markedsaktører kan store norske bankers konkurransedyktige kurser ha bidratt til utviklingen. I tillegg kan økt volatilitet i valutamarkedet under årets undersøkelse i seg selv ha bidratt til større behov for risikoavlastning mellom store banker i Norge. 

Figur 8: Daglig omsetning av valuta. Norge. Aktører. Milliarder USD

Utstrakt bruk av betaling-mot-betaling i oppgjøret

Aktørene benytter såkalte betaling-mot-betaling-løsninger i betydelig grad i oppgjøret av sine valutahandler, se figur 9. Betaling-mot-betaling betyr at en tredjepart[11] sikrer at valutaene som er avtalt vekslet, ikke overføres før begge parter i en transaksjon har innbetalt beløpene. Slik reduserer man oppgjørsrisikoen motpartene står overfor, ved at man unngår direkte, bilaterale oppgjør der tidspunktet for overføring mellom motpartene kan variere. Blant årsakene til at det fortsatt er aktører som gjør opp valutahandler uten tredjepartsløsninger, virker å være at betaling-mot-betaling-tjenesten CLS ikke har oppsett for det aktuelle valutakrysset som er handlet.  

Figur 9: Daglig oppgjør av valuta i Norge. Betalingsløsninger. Prosent

Appendiks

BIS sin innsamling av tall for omsetningen i valutamarkedet gjennomføres av sentralbankene på nasjonalt nivå, blant andre Norges Bank. De kommersielle bankene bidrar ved å rapportere inn sine omsetningstall for den aktuelle utvalgsperioden. I år var perioden for innsamling av data alle handledager i april måned, slik tilfellet har vært i tidligere utgaver av denne undersøkelsen. Årets undersøkelse er den 14. i rekken, og tallene for omsetning i valutamarkedet strekker seg tilbake til 1989. I årets undersøkelse bidro 52 sentralbanker og over 1 100 rapportørbanker. I Norge er det de største bankene som har rapportert inn sine omsetningstall i norske kroner og annen valuta.

Fotnoter

[1] Undersøkelsen dekker alle handledager i april 2025.

[2] Undersøkelsen dekker «over-the-counter»-markedet (OTC).

[3] I vedlegget til den rapporten finnes tallmaterialet både i amerikanske dollar og i norske kroner.

[4] Andelen for hver enkelt valuta vil summere seg til 200 prosent. Det er fordi det alltid vil være to valutaer i en transaksjon. For eksempel var andelen til amerikanske dollar av den totale omsetningen 89 prosent i 2025, mens andelen til euroen var 29 prosent.

[5]En basisswap veksler en fast hovedstol ved oppgjør spot og termin, men utveksler flytende renter i løpet av swappens levetid.

[6] https://www.bis.org/publ/bisbull105.htm

[7] Vi omtaler rapportørbankene til BIS sin undersøkelse som «større banker». Banker som ikke rapporterer i undersøkelsen omtales som «mindre banker».

[8] En feilrapportering i 2016 ledet til for høy omsetning i spot og for lav omsetning i valutabytteavtaler.

[9] Handler avtalt gjennom menneskelig kommunikasjon. Telefon, chatter og e-poster er eksempler på «voice»-handler.

[10] Den samme feilrapporteringen omtalt i forbindelse med figur 2, gjør at omsetningen i spot i 2016 var for høy, mens omsetningen i valutabytteavtaler var for lav.

[11] Et eksempel på en slik tredjepart, som tilbyr betaling-mot-betaling-tjenester, er Continous Linked Settlement (CLS).