Sammendrag

Norske husholdninger har høy gjeld i forhold til inntekt, og den høye gjelden er en viktig sårbarhet i det norske finansielle systemet. Gjeldsbetjeningsevne er én av flere faktorer som har betydning for denne sårbarheten. Vi konstruerer to mål på norske boligeieres gjeldsbetjeningsevne basert på inntekter og nødvendige utgifter til alminnelig forbruk, bolig og renter. Ved hjelp av mikrodata bruker vi målene til å belyse utviklingen fra 2001 til 2024, en periode der husholdningenes gjeld økte betydelig. Vi finner at inntektene har økt mer enn de alminnelige forbruksutgiftene, mens bokostnadene har utgjort en forholdsvis stabil andel av inntekten. Lave renter har dempet belastningen av høyere gjeld gjennom store deler av perioden. Renteøkningen de siste årene har trukket i motsatt retning, særlig blant yngre husholdninger. Likevel er andelen husholdninger som ikke har tilstrekkelig inntekt til å dekke de nødvendige utgiftene, klart lavere enn tidlig på 2000-tallet. Til slutt finner vi at gjeldsbelastningen har økt mindre når det tas hensyn til utviklingen i alminnelige forbruksutgifter og bokostnader. Økt gjeldsbetjeningsevne har bidratt til at husholdningene har kunnet betjene stadig høyere gjeld uten at misligholdet har økt. Samtidig er husholdningenes gjeld fortsatt en viktig sårbarhet i det norske finansielle systemet, særlig fordi et høyt gjeldsnivå kan øke risikoen for kraftige innstramminger i konsumet dersom rentene øker,
inntektene reduseres eller boligprisene faller markert.