Sammendrag

Det er foretatt lite forskning på omfanget av ikke-institusjonell kreditt på 1800-tallet i Norge. Bakgrunnen for denne oppgaven er et ønske om å fylle en bit av det kunnskapshullet som eksisterer rundt den «glemte» uformelle kreditten. Funnene som er gjort, gjennom å studere alle pantelån gitt i Christiania i utvalgte år, fra 1818 til 1860, viser at den ikke-institusjonelle sektor utgjorde en større andel av pantelånsmarkedet enn tidligere antatt. Den uformelle kredittgivningen hadde fortsatt en like dominerende rolle i 1860-tallets pantelånsmarked, med 82 prosent av markedsverdien av nye tinglyste pantelån, som den hadde i 1818 (81 prosent). Den uformelle sektor beholdt sin andel av utlånene til tross for at det var en kraftig vekst i pantelånsmarkedet. Fra rundt 200 000 spesidaler i utlån i 1818, til over en million spesidaler i 1860. Den ikke-institusjonelle kreditten gitt av privatpersoner, bankierer, handelsmenn og kjøpmenn utgjorde en viktig del av kredittmarkedet i Christiania. Noe av den uformelle sektors styrke var dens nettverk, tradisjoner og historie.