Renten har de siste årene bidratt til å kjøle ned norsk økonomi og til å dempe prisveksten. Prisveksten er fortsatt over målet, og den underliggende prisveksten har ligget nær 3 prosent en god stund. Samtidig har arbeidsledigheten økt noe. Kapasitetsutnyttingen i økonomien har avtatt og er nær et normalt nivå. Tidligere i år ble renten satt ned fra 4,5 til 4 prosent.

- Vi har ikke hastverk med å sette renten ned. Renteutsiktene er lite endret siden forrige rapport. I anslagene våre avtar den gjennomsnittlige boliglånsrenten til i overkant av 4,5 prosent i 2028. Vi ser altså ikke for oss en stor nedgang i renten fremover, sier sentralbanksjef Ida Wolden Bache.

Komiteens vurdering er at det fortsatt er behov for en innstrammende pengepolitikk. Prisveksten er fortsatt for høy. Kronen har svekket seg siden forrige rapport og bidrar til å løfte prisutsiktene noe fremover. Dersom renten settes ned for raskt, kan prisveksten bli liggende over målet for lenge. På den annen side ser det ut til å være litt flere ledige ressurser i økonomien enn anslått i forrige rapport. Komiteen ønsker ikke å bremse økonomien mer enn det som er nødvendig for å få prisveksten ned til målet. Samlet sett er komiteens vurdering at renteutsiktene er lite endret siden september. Komiteen mener det er riktig å holde renten uendret på dette møtet, men ser fortsatt for seg en forsiktig normalisering av renten de neste årene.

Prognosen for styringsrenten i denne rapporten er lite endret. Prognosen er forenlig med at styringsrenten settes ned 1-2 ganger neste år og videre til noe over 3 prosent mot slutten av 2028. Det ventes at det blir litt flere registrerte arbeidsledige de neste par årene, men ledighetsraten vil trolig holde seg nær dagens nivå. Med en gradvis nedgang i lønnsveksten fremover anslås prisveksten å avta og være nær 2 prosent i 2028.

Dersom økonomien utvikler seg annerledes enn vi nå ser for oss, kan også renteutviklingen bli en annen enn prognosen indikerer. I diskusjonen av risikobildet var komiteen opptatt av at uforutsigbare rammer for internasjonalt samarbeid og handel skaper usikkerhet om inflasjons- og vekstutsiktene både ute og hjemme. Dersom utviklingen i arbeidsmarkedet blir svakere enn anslått eller det blir utsikter til at prisveksten kommer raskere ned til målet, kan renten settes raskere ned. På den annen side, dersom veksten i bedriftenes kostnader holder seg høy lenger, eller kronen blir svakere enn anslått, kan prisveksten holde seg oppe lenger enn vi nå legger til grunn. Da kan det bli behov for en høyere rente enn vi nå ser for oss.

- Målene våre ligger fast. Vi vil fullføre jobben og sørge for at prisveksten kommer helt tilbake til 2 prosent, sier sentralbanksjef Ida Wolden Bache.

Norges Bank inviterer til pressekonferanse etter rentebeslutningen i januar 2026.