Motsyklisk kapitalbuffer uendret på 2,5 prosent
Norges Banks komité for pengepolitikk og finansiell stabilitet besluttet på møtet 21. januar 2026 å holde kravet til motsyklisk kapitalbuffer uendret på 2,5 prosent.
Om motsyklisk kapitalbuffer
Motsyklisk kapitalbuffer skal gjøre bankene mer solide og dempe risikoen for at bankene forsterker et tilbakeslag i økonomien.
Kravet til motsyklisk kapitalbuffer skal i utgangspunktet være mellom null og 2,5 prosent. Norges Bank vil normalt fastsette bufferkravet i øvre del av dette intervallet. Ved et tilbakeslag som gir eller vil kunne gi klart redusert tilgang på kreditt, bør kravet til motsyklisk kapitalbuffer settes ned. Ved særlig høy syklisk sårbarhet kan bufferkravet settes over 2,5 prosent. Dersom syklisk sårbarhet avtar vesentlig over tid og utsiktene for finansiell stabilitet er gode, kan bufferkravet justeres ned. Norges Bank fastsetter kravet til motsyklisk kapitalbuffer hvert kvartal.
Fortsatt forhøyet risiko for hendelser som kan svekke finansiell stabilitet
Det er fortsatt stor usikkerhet om utsiktene for internasjonal økonomi. De politiske spenningene har økt. USA har varslet økte tollsatser på varer fra Norge og syv andre europeiske land som har hatt militært personell på Grønland. Effektene på norsk økonomi av de varslede tolløkningene vil trolig være begrensede, men dersom handelskonflikten eskalerer, kan virkningene på norsk og internasjonal økonomi bli større. Ledende aksjeindekser har falt noe de siste dagene, men er fortsatt på høye nivåer, og risikopåslagene har holdt seg lave.
I et globalt, sammenkoblet finansielt system kan forstyrrelser raskt få konsekvenser for det norske finansielle systemet, og det er fortsatt forhøyet risiko for hendelser som kan svekke finansiell stabilitet. Sårbarheter i det finansielle systemet vil kunne forsterke et eventuelt tilbakeslag i norsk økonomi og gi tap i bankene.
Husholdninger og foretak har god tilgang på kreditt
I Norges Banks utlånsundersøkelse for fjerde kvartal 2025 rapporterte bankene om lag uendret kredittpraksis og etterspørsel etter lån fra både husholdninger og foretak. Bankene venter uendret kredittpraksis og låneetterspørsel også i første kvartal 2026. Aktiviteten i obligasjonsmarkedet var høy i fjor, særlig som følge av store forfall. Kredittpåslagene for foretak ligger nær snittet for de ti siste årene. Samlet er vår vurdering at husholdninger og foretak har god tilgang på kreditt.
Husholdningenes gjeld vokser mindre enn inntektene
Høy og raskt voksende gjeld kan forsterke tilbakeslag i økonomien og øke faren for finansielle kriser. De siste årene har husholdningenes samlede gjeld vokst mindre enn inntektene. Gjeldsbelastningen har avtatt bredt på tvers av husholdningene og mest for de med høyest gjeld, se Finansiell stabilitet 2025-2. halvår.
Kredittveksten til husholdninger økte noe gjennom fjoråret og tolvmånedersveksten var 4,5 prosent i november. Oppgangen kommer etter en periode med avtakende vekst, og kredittveksten er fortsatt lavere enn i årene før pandemien. Kredittveksten er normalt nært knyttet til vekst i boligprisene. Boligprisveksten var høy ved starten av fjoråret, men har siden vært mer moderat.
Når gjeldsbelastningen avtar over tid, blir husholdningssektoren mindre sårbar overfor renteøkninger eller bortfall av inntekt. Sårbarheten kan stige igjen dersom mer lempelige finansielle forhold skulle føre til kraftig vekst i boligpriser og gjeld.
Stabil utvikling i næringseiendom, men fortsatt utfordrende for eiendomsutviklere
Norske foretak er samlet sett solide. Kredittveksten til foretak var 2,2 prosent i november. Kredittveksten avtok i andre halvår i fjor, og ligger betydelig lavere enn gjennomsnittet for de siste ti årene. Lav kredittvekst i foretakene må sees i sammenheng med at investeringene i fastlandsbedriftene har utviklet seg svakt de siste årene.
De siste årene har andelen konkurser i norske foretak økt. I fjor var andelen konkurser samlet sett om lag på nivå med gjennomsnittet for de siste ti årene. Innen eiendomsutvikling økte konkursene markert i fjor, og flere av konkursene var blant eiendomsutviklere med høy bankgjeld. Vi venter noe økte tap i bankene på lån til denne næringen i år. I fjerde kvartal 2025 ventet bygg- og anleggsbedriftene i vårt regionale nettverk videre nedgang i aktiviteten de nærmeste kvartalene. Forventningene var mer avdempet enn de var i tredje kvartal, men enkelte bedrifter rapporterte også at de planlegger å sette i gang nye boligprosjekter i vinter.
Bankene har høy eksponering mot næringseiendom. Salgsprisene på næringseiendom steg ved starten av fjoråret, men deretter har utviklingen vært flat. Vi venter en stabil utvikling i salgsprisene de neste årene, se Finansiell stabilitet 2025 - 2. halvår. Transaksjonsvolumet var lavt i kontormarkedet i fjor, men tok seg opp i andre segmenter. De fleste transaksjonene i markedet for prestisjelokaler i Oslo gjennom fjoråret var ubelånte.
Motstandskraften i det finansielle systemet er god og må opprettholdes
Norske banker har høy lønnsomhet og oppfyller kapital- og likviditetskrav med god margin. Tapene i bankene er fortsatt lave. Soliditetsstresstesten i Finansiell stabilitet 2025–1. halvår illustrerer at bankene tåler store utlånstap samtidig som de fortsatt har kapasitet til å låne ut.
Kravet til motsyklisk kapitalbuffer bidrar til motstandskraft i det finansielle systemet. Norges Banks komité for pengepolitikk og finansiell stabilitet vurderer det norske finansielle systemet som robust.
Komiteen besluttet enstemmig å holde kravet til motsyklisk kapitalbuffer uendret på 2,5 prosent.
Ida Wolden Bache
Pål Longva
Øystein Børsum
Hilde C. Bjørnland
Steinar Holden
21. januar 2026