Usikkerhet preger den internasjonale situasjonen

Geopolitiske spenninger og pågående militære konflikter skaper fortsatt usikkerhet om utviklingen i verdensøkonomien og finansmarkedene. I et globalt, sammenkoblet finansielt system kan forstyrrelser raskt få konsekvenser for det norske finansielle systemet. Sårbarheter i det finansielle systemet vil kunne forsterke et eventuelt tilbakeslag i norsk økonomi og gi økte tap i bankene.

Husholdninger og foretak har god tilgang på kreditt

I Norges Banks utlånsundersøkelse for andre kvartal 2026 rapporterte bankene om en liten økning i etterspørselen etter lån fra husholdninger, mens etterspørselen fra foretak var om lag uendret. Bankene meldte samlet om lag uendret kredittpraksis, og det ventes om lag uendret låneetterspørsel og kredittpraksis i tredje kvartal. Kredittpåslagene til både finansielle og ikke-finansielle foretak økte litt etter utbruddet av konflikten i Midtøsten, men har avtatt de siste månedene og ligger nær snittet for de ti siste årene. Økt usikkerhet bidro til noe lavere aktivitet i obligasjonsmarkedet i vinter, men markedet tok seg opp igjen før sommeren. Samlet er vår vurdering at husholdninger og foretak har god tilgang på kreditt.

Husholdningenes gjeld vokser om lag i takt med inntektene

Høy og raskt voksende gjeld kan forsterke tilbakeslag i økonomien og øke faren for finansielle kriser. De siste årene har husholdningenes samlede gjeld vokst mindre enn inntektene. Gjeldsbelastningen har avtatt bredt på tvers av husholdningene og mest for de med høyest gjeld, se Finansiell stabilitet 2025-2. halvår. Hvis gjeldsbelastningen avtar over tid, blir husholdningssektoren mindre sårbar overfor renteøkninger eller bortfall av inntekt. De siste kvartalene har gjeldsbelastningen flatet mer ut, og fremover venter vi at gjelden vil vokse om lag i takt med inntektene.

Økte renter og høy prisvekst ga husholdningene strammere økonomi i årene etter pandemien. De fleste har imidlertid med god margin klart å både betjene gjelden og dekke normale utgifter med løpende inntekt. De to siste årene har lønningene steget mer enn prisene. Det gir husholdningene økt kjøpekraft og bedre gjeldsbetjeningsevne, også når vi tar hensyn til økte renter.

Tolvmånedersveksten i kreditt til husholdninger har så langt i år vært stabil på om lag 4,7 prosent, etter en periode med oppgang siden våren 2024. Husholdningenes kredittvekst er fortsatt lavere enn i årene før pandemien. Den ikke-rentebærende kredittkortgjelden var rekordhøy gjennom sommeren. Samtidig var veksten i samlet forbruksgjeld om lag på nivå med samme periode i fjor.

Kredittveksten er normalt nært knyttet til utviklingen i boligmarkedet. Etter en periode med moderat boligprisvekst i fjor høst har veksten i boligprisene avtatt. I juli falt de sesongjusterte boligprisene med 1,1 prosent.  Det er fortsatt høy omsetning i bruktboligmarkedet og lav aktivitet i nyboligmarkedet.

Stabil utvikling for næringseiendom, men fortsatt krevende for eiendomsutviklere

Bankene har høy eksponering mot næringseiendom. Salgsprisene på næringseiendom steg ved starten av fjoråret, men deretter har utviklingen vært flat. Vi venter lite endringer i salgsprisene på næringseiendom fremover, se Finansiell stabilitet 2026-1. halvår. Kontorledigheten har økt litt det siste året, men er fortsatt lav for de mest attraktive lokalene. De neste årene vil få nye prosjekter ferdigstilles. Det vil bidra til å holde leieprisene oppe, særlig i Oslo sentrum.

Høyere renter og lav byggeaktivitet har lagt press på lønnsomhet og gjeldsbetjeningsevne blant eiendomsutviklere de siste årene og konkursene har økt. Vi venter noe økte tap i bankene på lån til denne næringen, se Finansiell stabilitet 2026-1. halvår.

Robuste banker er viktig for finansiell stabilitet

Norske banker har høy lønnsomhet og oppfyller kapital- og likviditetskrav med god margin. Tapene i bankene er lave. Soliditetsstresstesten i Finansiell stabilitet 2026–1. halvår illustrerer at bankene tåler store utlånstap samtidig som de fortsatt har kapasitet til å låne ut.  

Norges Banks komité for pengepolitikk og finansiell stabilitet vurderer det norske finansielle systemet som robust. Kravet til motsyklisk kapitalbuffer bidrar til god motstandskraft i det finansielle systemet. 

Komiteen besluttet enstemmig å holde kravet til motsyklisk kapitalbuffer uendret på 2,5 prosent.

Ida Wolden Bache
Pål Longva
Øystein Børsum
Hilde C. Bjørnland
Steinar Holden

12. august 2026