Norges Bank

Nyhet, mkb

Motsyklisk kapitalbuffer uendret på 2,5 prosent

Norges Banks komité for pengepolitikk og finansiell stabilitet besluttet på møtet 13. august 2025 å holde kravet til motsyklisk kapitalbuffer uendret på 2,5 prosent.

Om motsyklisk kapitalbuffer

Motsyklisk kapitalbuffer skal gjøre bankene mer solide og dempe risikoen for at bankene forsterker et tilbakeslag i økonomien.

Kravet til motsyklisk kapitalbuffer skal i utgangspunktet være mellom null og 2,5 prosent. Norges Bank vil normalt fastsette bufferkravet i øvre del av dette intervallet. Ved et tilbakeslag som gir eller vil kunne gi klart redusert tilgang på kreditt, bør kravet til motsyklisk kapitalbuffer settes ned. Ved særlig høy syklisk sårbarhet kan bufferkravet settes over 2,5 prosent. Dersom syklisk sårbarhet avtar vesentlig over tid og utsiktene for finansiell stabilitet er gode, kan bufferkravet justeres ned. Norges Bank fastsetter kravet til motsyklisk kapitalbuffer hvert kvartal.

Forhøyet risiko for forstyrrelser 

Verdensøkonomien preges av endringer i rammene for handel mellom land. Det er forhøyet risiko for forstyrrelser som kan få konsekvenser for det norske finansielle systemet, se Finansiell stabilitet 2025–1. halvår. Sårbarheter i det finansielle systemet vil kunne forsterke et eventuelt tilbakeslag i norsk økonomi og gi tap i bankene.  

Foretak og husholdninger har god tilgang på kreditt 

I Norges Banks utlånsundersøkelse for andre kvartal 2025 rapporterte bankene om uendret kredittpraksis overfor både husholdninger og foretak, etter en lettelse for husholdninger i første kvartal som følge av endringer i utlånsforskriften. Etterspørselen etter lån fra både husholdninger og foretak økte noe, og bankene rapporterte om økt konkurranse. Bankene venter uendret kredittpraksis og en liten videre økning i etterspørselen i tredje kvartal. Aktiviteten i obligasjonsmarkedet avtok i april som følge av økt usikkerhet om rammene for internasjonal handel, men tok seg opp igjen før sommeren.  Kredittpåslagene for foretak med høy kredittvurdering har avtatt de siste månedene og ligger nær snittet for de ti siste årene. Samlet er vår vurdering at husholdninger og foretak har god tilgang på kreditt. 

Kredittveksten til husholdninger har økt det siste året 

Høy og raskt voksende gjeld kan forsterke tilbakeslag i økonomien og øke faren for finansielle kriser. Gjelden vokste lenge mer enn husholdningenes inntekter. De siste årene har gjelden vokst mindre enn inntektene. 

Dersom gjeldsbelastningen avtar over tid, kan det gjøre husholdningssektoren mindre sårbar overfor renteøkninger eller bortfall av inntekt. Sårbarheten kan stige igjen dersom mer lempelige finansielle forhold skulle føre til kraftig vekst i boligpriser og gjeld. 

Kredittveksten til husholdninger har økt noe det siste året, men vært stabil de siste månedene.  Kredittveksten er normalt nært knyttet til vekst i boligprisene. Boligprisveksten var høy i starten av året, men har siden vært moderat. Omsetningsvolumet i bruktboligmarkedet har vært høyt de siste månedene. Salget av nye boliger er fortsatt lavt, men antallet igangsettingstillatelser har økt.   

Stabile utsikter for næringseiendom

Etter et kraftig fall gjennom 2023 steg beregnede salgspriser på næringseiendom litt mot slutten av fjoråret som følge av økte leiepriser. I første kvartal i år steg salgsprisene videre uten at vi så en tilsvarende økning i leieprisene.   

Økningen i rentenivået de siste årene har ført til høyere finansieringskostnader og redusert lønnsomhet i næringseiendomsforetakene. Høy sysselsetting og vekst i leieinntekter gjør at de fleste foretak klarer å dekke de økte rentekostnadene med løpende inntjening.  

Næringseiendomsforetakenes lønnsomhet og eiendomsverdier vil svekkes dersom renter eller risikopremier øker markert eller leieinntektene blir klart lavere enn ventet, se Finansiell stabilitet 2025–1. halvår. Da kan mange slike foretak få problemer med å betjene gjelden.  

Soliditeten i foretakssektoren er samlet sett god. Siden starten av fjoråret har andelen konkurser i norske foretak økt noe, og antall konkurser er nå nær sitt historiske snitt. Andelen bedrifter med inkassosaker har vært høy så langt i år, og vi venter at andelen konkurser i norske foretak vil øke noe videre gjennom året, særlig for eiendomsbransjen. 

Bufferkrav gir det finansielle systemet motstandskraft mot tilbakeslag

Norske banker har høy lønnsomhet og oppfyller kapital- og likviditetskrav med god margin. Det var noe økning i utlånstap til foretak gjennom fjoråret, men tapene er fortsatt lave. Soliditetsstresstesten i Finansiell stabilitet 2025–1. halvår illustrerer at bankene tåler store utlånstap samtidig som de fortsatt har kapasitet til å låne ut.  

Kravet til motsyklisk kapitalbuffer på 2,5 prosent bidrar til at bankene bevarer motstandskraft. Det er viktig at denne motstandskraften opprettholdes for at sårbarheter i det finansielle systemet ikke skal forsterke nedgangstider.  

Komiteen besluttet enstemmig å holde kravet til motsyklisk kapitalbuffer uendret på 2,5 prosent. 

 

Ida Wolden Bache 
Pål Longva 
Øystein Børsum 
Ingvild Almås 
Steinar Holden 

13. august 2025

Publisert 14. august 2025 10:00
Publisert 14. august 2025 10:00