Last ned presentasjonen (pdf)

Plansje: Renten settes opp til 4,25 prosent

Komiteen for pengepolitikk og finansiell stabilitet har besluttet å sette styringsrenten opp med 0,25 prosentenheter til 4,25 prosent.

Norges Bank har fått i oppdrag å sikre lav og stabil inflasjon. Målet er en prisvekst som over tid er nær 2 prosent. Samtidig skal vi bidra til at flest mulig er i jobb og til en stabil økonomisk utvikling.

Plansje: Prisveksten har ligget over målet i flere år

Arbeidsledigheten er nå verken spesielt høy eller uvanlig lav, og kapasitetsutnyttingen i økonomien synes å være nær et normalt nivå. Men prisveksten er for høy og har ligget over målet i flere år. For noen uker siden fikk vi tall som viste at konsumprisveksten var 3,6 prosent. Ser vi bort fra energipriser, som kan svinge mye fra måned til måned, har prisveksten ligget rundt 3 prosent i ett og et halvt år.

Det er prisene på det vi produserer her i Norge som stiger raskest. De siste månedene har vi fått informasjon som tyder på at den innenlandske prisveksten vil holde seg oppe lenger enn vi så for oss ved inngangen til året. Krigen i Midtøsten har ført til økte priser på olje og flere andre råvarer, og det vil trolig føre til at også den importerte prisveksten blir høyere fremover. At kronen har styrket seg, vil dempe oppgangen i den importerte prisveksten.

Mange stiller spørsmål ved om det er riktig å heve renten i en situasjon som nå, hvor mye annet blir dyrere og temperaturen i økonomien ikke er spesielt høy. Noen mener at vi ikke bør reagere på økt prisvekst som er utløst av oppgang i prisen på olje eller andre forhold vi ikke kan påvirke. 

La meg si litt om det.

Plansje: Lønningene har økt mye de siste årene

At vi mener det er nødvendig å heve renten, skyldes ikke bare krigen i Midtøsten og at prisene på olje og andre råvarer har økt. En viktig grunn til at prisveksten holder seg høy, er at lønningene har økt mye de siste årene.

Lønnsveksten er på vei ned, og den er ikke høy sammenliknet med lønnsomheten i industrien. Prinsippet i den norske modellen for lønnsdannelse er jo nettopp at arbeidstakerne skal få sin andel av verdiskapingen i industrien. Men lønnsveksten gir økte kostnader for bedriftene, og det vil i neste omgang bidra til å holde prisveksten oppe.

At de internasjonale prisimpulsene har blitt sterkere, kommer på toppen av dette.

Plansje: Oljeprisen har steget mye

Oljeprisen steg kraftig etter USA og Israels angrep på Iran i slutten av februar, og siden har den holdt seg høy. Også prisene på flere andre råvarer, som aluminium og gjødsel, har steget som følge av krigen.

Norges Bank kan selvfølgelig ikke påvirke prisene på verdensmarkedet. Men det betyr ikke at vi kan se bort fra dem når vi setter renten. Økte priser på energi og andre råvarer kan smitte over i andre priser her hjemme og bidra til at inflasjonen holder seg oppe. Økte energipriser treffer husholdningene direkte gjennom økte priser på bensin og diesel, og indirekte ved at flyselskaper og andre virksomheter får høyere kostnader, som i neste omgang kan veltes over i prisene forbrukerne betaler. Økte priser på varer Norge eksporterer, kan også gi økt lønnsomhet i deler av industrien, og i sin tur gi økt lønnsvekst.

Ved å heve renten bidrar vi til at prisveksten kommer ned. At en høyere rente virker dempende på inflasjonen, har vi godt belegg for både i norsk og internasjonal forskning.

I finansmarkedene er det mange som tar for gitt at vi vil reagere med høyere rente når det blir utsikter til økt prisvekst. Den tilliten er verdifull og hjelper oss med å holde prisveksten lav og stabil.

Virkningen av renten kan ikke bare måles ut fra hvordan én enkelt renteendring påvirker økonomien. Hvis vi over tid ikke reagerer systematisk på utsikter til høy inflasjon, kan vi risikere at tilliten til inflasjonsmålet glipper. Da kan kronen svekke seg mye og prisene fortsette å stige raskt. Skulle det skje, ville vi måttet heve renten mye for å få inflasjonen ned igjen, og kostnadene i form av tapte arbeidsplasser kunne blitt høye.

Tilliten til inflasjonsmålet er bygget over tid. For å bevare troverdigheten må løftet om å få prisveksten tilbake til målet holdes. Med tillit til at inflasjonen vil være lav og stabil, er vi bedre rustet til å møte nye forstyrrelser og perioder med uro i fremtiden.

Plansje: Komiteen mente det var riktig å sette renten opp nå

På vårt forrige rentemøte, i mars, mente vi at det trolig ville være riktig å sette renten opp på et av de nærmeste rentemøtene. Informasjonen om inflasjonsutsiktene vi har fått de siste ukene, støtter opp under analysene vi la frem i mars, og en samlet komité mente det var riktig å sette renten opp nå.

Renteprognosen vi la frem i mars, indikerte at styringsrenten ville stige til mellom 4¼ og 4½ prosent ved utgangen av året. I renteprognosen åpnet vi altså for at det kunne bli behov for å sette renten videre opp senere i år. Vi har ikke utarbeidet nye prognoser nå, men renteutsiktene synes ikke å være vesentlig endret siden mars.  

Prognosene fra mars indikerer at prisveksten avtar til 2,0 prosent i 2029. En høyere rente vil kjøle ned økonomien, og vi anslår at den registrerte arbeidsledigheten vil øke noe, om lag til nivåene den var i perioden før pandemien. Det er utsikter til at lønningene vil stige mer enn prisene, og til at de fleste vil få bedre råd – også når vi tar hensyn til de økte renteutgiftene.

Krigen i Midtøsten skaper fortsatt stor usikkerhet om de økonomiske utsiktene. Dersom økonomien utvikler seg annerledes enn vi nå ser for oss, kan også renteutviklingen bli en annen enn prognosen skulle tilsi.