Innledning

Tusen takk for en hyggelig introduksjon, Helge. Det er en stor glede å være her på NHH. Og siden jeg vet du er glad i å dele folk inn i to grupper – de som står og de som går i rulletrapper: Jeg kan forsikre deg om at jeg ikke stod stille i rulletrappen på Flesland da vi kom hit til Bergen i går.

Stille har heller ikke verden stått de siste årene. Pandemien, Russlands invasjon av Ukraina og uforutsigbare rammer for internasjonal handel har ført til store svingninger i økonomien og finansmarkedene. Vi har blitt minnet på at prisveksten kan stige brått i samspillet mellom høy etterspørsel og store forstyrrelser på tilbudssiden i økonomien. Etter at prisveksten skjøt fart i 2022, hevet vi renten raskt og mye, og først i år har vi begynt å lette litt på bremsen igjen. Likevel er ikke jobben med å få bukt med den høye prisveksten fullført. Her vi står nå, ser vi ikke for oss en stor nedgang i renten fremover.   

Men historien har vist at renten kan bli både høyere og lavere enn prognosene våre indikerer. Vi må være forberedt på at strukturelle endringer og nye uventede hendelser kan endre de økonomiske utsiktene. Det sikkerhetspolitiske landskapet er i endring. Den teknologiske utviklingen går raskt. Befolkningen eldes, og i mange land tynges staten av høy gjeld. Samtidig fortsetter den globale oppvarmingen.

Å begrense den globale oppvarmingen, er en av vår tids største utfordringer. 2024 var det varmeste året siden man begynte med systematiske målinger. Mer styrtregn, flom og tørke er en påminnelse om at det haster å kutte klimagassutslippene.

Figur: Klimaendringer og omstilling

Det bringer meg til det som er temaet for foredraget mitt i dag, nemlig hva klimaendringene og omstillingen til et lavutslippssamfunn kan bety for pengepolitikken – og hva pengepolitikken kan bety for omstillingen.

For å kunne si noe om dette, må vi først si noe om hvordan klimaendringene påvirker økonomien og de størrelsene som har betydning for rentesettingen.

Økonomiske effekter av energiomstillingen

Da er det nyttig å skille mellom klimaendringene i seg selv, og de endringene som følger av omstillingen til en lavutslippsøkonomi.

Vi starter med omstillingen. En vellykket omstilling krever at fossil energi i stor grad erstattes av energi fra sol, vind og vann eller andre fornybare kilder. En slik omstilling drives av politikktiltak, som avgifter på klimagassutslipp og subsidier, av fremvekst av ny teknologi og endringer i preferansene til forbrukere og investorer.  

Figur: Det gjenstår å kutte mye utslipp  

Fortsatt er det et godt stykke igjen før målene for utslippskutt som Norge har satt, enten ved kutt her hjemme eller ved kjøp av kvoter, er nådd.[1] Målet er å redusere klimagassutslippene med minst 55 prosent sammenlignet med nivået i 1990 innen 2030 og minst 70-75 prosent innen 2035. Utslippene i Norge var i 2024 redusert med drøyt 12 prosent siden 1990. Den største nedgangen siden den gang har vært i industrien. I løpet av de siste ti årene har også utslippene fra veitrafikken avtatt betydelig, mens elektrifiseringen av norsk sokkel har bidratt til utslippskutt innen olje- og gassutvinning.[2]   

Ifølge Norges Banks intervjuundersøkelse fra august i år, planlegger om lag 40 prosent av bedriftene å investere for å redusere egne utslipp de neste årene.[3] Mange bedrifter investerer også for å styre produksjonen mot grønne markeder og produkter.

Figur: Økt pris på utslipp gir insentiver til å kutte

Fremover kan høyere kostnader knyttet til klimagassutslipp gi sterkere insentiver til å kutte utslipp. Store deler av norsk næringsliv er enten pålagt CO2-avgifter eller krav om å kjøpe utslippskvoter i det europeiske kvotesystemet (ETS), eller begge deler. Prisen på utslipp i dag, og særlig for industrien, er imidlertid langt lavere enn hva det ville koste å kutte alle utslipp. Politiske myndigheter har gitt klare signaler om at den innenlandske CO2-avgiften skal øke i årene fremover. Samtidig ventes prisene på utslippskvoter å øke. Det blir altså dyrere å slippe ut klimagasser fram mot 2030 og 2040.

Figur: Mye av oljen og gassen er hentet ut

Hvordan klimapolitikken utformes fremover, vil ha betydning for norsk olje – og gassnæring.

Som disse beregningene fra Sokkeldirektoratet viser, vil norsk produksjon av olje- og gass over tid avta.[4]  Mye av ressursene er allerede hentet ut. Hvor fort aktiviteten vil avta, avhenger blant annet av leteaktivitet og investeringsvilje, som igjen vil kunne påvirkes av norsk og internasjonal klimapolitikk. Scenarioene som er vist i figuren spenner ut et mulighetsrom.

I dag utgjør eksporten av olje og gass nær halvparten av Norges samlede eksport, og petroleumssektoren står for over 20 prosent av de totale investeringene i norsk økonomi. Aktiviteten på sokkelen har store ringvirkninger inn i resten av økonomien. Norge har bygd opp en stor leverandørindustri som også leverer til petroleumssektoren i andre land. Etter hvert som aktiviteten på norsk og internasjonal sokkel avtar, må bedrifter og arbeidskraft som er knyttet opp til aktiviteten på sokkelen vri seg mot annen aktivitet.[5] 

Figur: Nedgang i petroleumsinvesteringene

Men; det investeres fortsatt på sokkelen, og de siste årene har investeringene i olje- og gassnæringen økt markert. Det gjenspeiler at oljeselskapene satte i gang en rekke utbygginger i 2022 som følge av oljeskattepakken og høye priser på olje og gass. Investeringene i disse utbyggingene vil falle markert fremover, og trolig ikke oppveies fullt ut av nye prosjekter, slik at de samlede investeringene vil falle de nærmeste tre årene. Signaler fra de største olje- og gasselskapene tyder på at investeringene deretter vil være relativt stabile frem mot midten av 2030-tallet.[6]

Figur: Investeringene i kraftsektoren vil øke

Omstillingen skaper også ny aktivitet og arbeidsplasser. Jeg har allerede pekt på investeringer for å kutte utslipp og utvikle nye produkter. Det skal også investeres i kraftnettet og i fornybar energi for å møte økt etterspørsel.[7] I tillegg investeres det i CO2-fangst og lagring. Store summer er allerede investert i anlegget på Øygarden utenfor Bergen, og det skal fortsatt investeres mye der.[8]

Omstillingen får også konsekvenser for strømprisene. Norge er knyttet opp mot det europeiske kraftmarkedet. I EU er det et mål at stadig mer av energiproduksjonen skal komme fra kilder som sol, vind og vann. Foreløpig mangler vi gode nok lagringssystemer for å balansere variasjoner i kraftproduksjonen fra disse kildene. Omleggingen kan derfor gi mer ustabil kraftproduksjon og dermed større variasjon i prisene. Det kan også smitte over i norske elpriser. Vi så et eksempel på det mot slutten av fjoråret. Et vindstille vær i Tyskland, samtidig som gradestokken falt, ga en oppgang i norske strømpriser.  

Økonomiske effekter av klimaendringene

Figur: Klimaendringer og omstilling

Omstillingen til en lavutslippsøkonomi vil altså påvirke økonomien gjennom mange kanaler. Samtidig har den globale oppvarmingen i seg selv også store økonomiske konsekvenser.[9]

For Norge er ikke et varmere klima udelt negativt. Det kan gi større avlinger i jordbruket og gjør det mulig å jobbe ute, oftere. Og flere kan velge å feriere her. Slik er det ikke for store deler av resten av verden. Ekstrem varme gjør det i perioder umulig å jobbe ute, og arbeidskraften blir mindre produktiv. Særlig verdens matvareproduksjon kan bli rammet. Flere studier peker på at produksjonen i jordbruket kan falle slik at internasjonale jordbrukspriser øker over tid.[10]

Figur: Mer ekstremvær

Med et varmere klima følger også et mer ustabilt vær og økt havnivå. Tørke, flom og orkaner kan gjøre stor skade på jordbruksavlinger, bygninger og infrastruktur. Også her hjemme har vi opplevd flere ekstremværhendelser de siste årene. Amy er bare det siste eksempelet. Figuren her viser antall kommuner som har blitt utsatt for alvorlige naturhendelser.[11] Kostnadene ved å bygge opp igjen kan være store, og ver tid kan økte forsikringsutbetalinger knyttet til værhendelser gi høyere forsikringspremier. Men også investeringer for å sette bygninger og infrastruktur bedre i stand til å tåle slike hendelser, vil påføre samfunnet kostnader.

Skadene som ekstremvær forårsaker, slår ut på produksjonssiden i økonomien. Inntil skadene er reparert eller neste avling høstet, er potensialet for å tilby varer og tjenester lavere enn før. Det kan bidra til at prisene øker. Inntreffer ekstremværhendelser ofte, kan det også bli større variasjoner i prisene.

Figur: Ekstremvær påvirker matvarepriser

I et globalt marked kan ringvirkningene fra en enkelt hendelse nå langt. Noe av den høye prisveksten på mat og drikke i Norge det seneste året kan føres tilbake til høy prisvekst på kaffe og kakao, og videre til tørke i Brasil og hetebølge i Vest-Afrika. Sist høst var olivenolje blant matvarene med høyest prisvekst. Årsaken var lavere olivenproduksjon i Europa på grunn av tørke i Spania og Italia året før.[12]

Kaffe, kakao og olivenolje utgjør en liten del av vårt forbruk, og prishoppene ga lite utslag i inflasjonsutsiktene. Men med et mer variabelt klima vil vi oftere kunne komme til å se store prishopp på mat og andre klimautsatte varer.

Ekstremvær rammer folk både direkte og indirekte. Forskere i Norges Bank har koblet værhendelser i Norge opp mot husholdningers inntekt, formue, eiendomstransaksjoner og forbruk.[13] Særlig to funn er interessante. Ekstremværhendelser fører til at arbeidsinntekt og forbruk faller for husholdninger som bor i områder som har vært rammet, sammenliknet med husholdninger som ikke har vært rammet. Det til tross for at husholdninger i Norge er nær fullforsikret mot skadene som skyldes værhendelser. Dessuten faller eiendomsprisene, trolig fordi området oppfattes som mer utrygt eller fordi naturhendelser som rammer lokale arbeidsplasser gjør det mindre attraktivt å bosette seg der.

Fortsetter den globale oppvarmingen, vil flere norske bygg ligge i områder som vil være utsatt for flom, ras og stormflo. Mange av disse bygningene er belånt. I Norges Bank har vi anslått hvor stor andel av utlån til næringseiendom som kan være utsatt for stormflo i henholdsvis 2021 og 2090. Andelen kan mer enn dobles. Fremover vil flere bankutlån kunne være til bygg som befinner seg i en risikosone. Særlig gjelder det for banker med mye utlån på Vestlandet. Lånekunder som bor i risikosonene, kan måtte betale en høyere rente.

Hva betyr omstillingen og klimaendringer for pengepolitikken?

Hva innebærer det jeg har sagt så langt for størrelser som er viktige for pengepolitikken?[14]

For det første kan omstillingen og klimaendringene påvirke konsumprisene. Et større innslag av fornybar energi i kraftproduksjonen kan føre til mer variable strømpriser, mens økt forekomst av ekstremvær vil kunne gi større svingninger i andre priser, særlig på matvarer. Dessuten kan internasjonale matvarepriser øke på grunn av høyere temperaturer. Bruk av avgifter og kvoter endrer relative priser, men kan også, samlet sett, bidra til økt prisvekst på kort sikt.

For det andre vil etterspørselssiden i økonomien påvirkes. Økte behov for investeringer for å kutte utslipp og øke tilgangen på fornybar energi vil bidra til økt etterspørsel, mens lavere olje- og gassinvesteringer gradvis vil bidra til å dempe etterspørselen.

Til sist har vi effekter på økonomiens produksjonspotensial. Både utfasing av produksjonskapital som er basert på fossil energi, og ødeleggelser på grunn av grunn av klimahendelser kan dempe produksjonspotensialet. Produksjonspotensialet avhenger dessuten av produktivitetsveksten. Hvordan den vil utvikle seg avhenger blant annet av om klimarelaterte investeringer over tid gir en mer produktiv økonomi enn andre investeringer.

Oppdraget myndighetene har gitt Norges Bank, er å sikre at prisveksten er lav og stabil. Målet er en prisvekst som over tid er nær 2 prosent. Pengepolitikken skal være fremoverskuende og fleksibel, slik at den kan bidra til høy og stabil produksjon og sysselsetting. Pengepolitikken skal også motvirke oppbygging av finansielle ubalanser.

Både klimaendringene i seg selv og omstillingen til et lavutslippssamfunn kan påvirke prisvekst, produksjon, sysselsetting og andre størrelser som er viktige når vi setter renten.

Så hva vil det ha å si for pengepolitikken?

Figur. Phillipskurven – økonomiens tilbudsside

Når vi i Norges Bank tilnærmer oss nye problemstillinger, bruker vi ofte makroøkonomiske modeller som et rammeverk.  La meg ta utgangspunkt i en sentral sammenheng i våre modeller, den såkalte Phillipskurven.

Phillipskurven beskriver en stigende sammenheng mellom produksjon og inflasjon. Når produksjonen er høy sammenliknet med økonomiens produksjonspotensial, vil etterspørselen etter arbeidskraft og varer og tjenester presse lønninger og priser opp. Motsatt vil veksten i priser og lønninger være lav når produksjonen er lav sammenliknet med produksjonspotensialet. 

La oss først se på konsekvensene av en endring i etterspørselen etter varer og tjenester. Et eksempel kan være økte investeringer for å redusere utslipp eller øke forsyningen av fornybar energi.

Figur: Etterspørselssjokk

I figuren er økonomien i utgangspunktet i en likevekt med inflasjon lik inflasjonsmålet, π*, og produksjon lik potensiell produksjon – illustrert ved punkt A. Bedriftene møter den økte etterspørselen ved å øke produksjonen, og kapasitetsutnyttingen øker slik at prisveksten tiltar. Vi beveger oss oppover på Phillipskurven, fra A til B. En sentralbank som har som mål å holde inflasjonen lav og stabil, vil reagere ved å sette opp renten. Det bidrar til å kjøle ned økonomien og slik gi rom for de økte investeringene. Den økte renten bringer økonomien tilbake til utgangspunktet. 

I dette tilfellet er det liten eller ingen konflikt mellom hensynet til å stabilisere inflasjonen og hensynet til høy og stabil sysselsetting.

La oss så se hva som kan skje ved et midlertidig tilbudssjokk. Et eksempel på det kan være at avlinger ødelegges internasjonalt, slik at prisene øker på det vi kjøper fra utlandet.

Figur: Tilbudssjokk (trinn 1) 

Phillipskurven flytter nå oppover. De som etterspør varer og tjenester må betale mer for å kjøpe det samme som før. For uendret produksjon, y*, kommer inflasjonen over inflasjonsmålet og beveger seg fra punkt A til B i figuren.

Pengepolitikkens oppgave er å bremse prisoppgangen. Spørsmålet er hvor mye og til hvilken kostnad.

Figur: Tilbudssjokk (trinn 2)

Sentralbanken kan i prinsippet øke renten så mye at inflasjonen kommer raskt tilbake til målet. Effekten går via redusert etterspørsel. Kostnaden er lavere produksjon og sysselsetting. Det er illustrert i punkt C i figuren. Vi får med andre ord en konflikt på kort sikt mellom hensynet til å holde inflasjonen stabil og hensynet til høy og stabil sysselsetting.

Figur: Tilbudssjokk (trinn 3)

For en sentralbank som både skal legge vekt på inflasjon og sysselsetting, gir resultatet i vår figur, punkt C, ikke en god avveiing. Den kan i stedet velge å heve renten noe mindre, slik at prisveksten i en periode er noe over målet mens produksjonen kommer nærmere sitt produksjonspotensial. Dette er vist ved punkt D.

Figur: Tilbudssjokk (trinn 4)

Etter hvert som en ny høst igjen gir normale avlinger, vil den importerte prisveksten komme ned igjen. Phillipskurven flytter tilbake til utgangspunktet. Da kan sentralbanken sette renten ned, slik at vi beveger oss tilbake til utgangspunktet, A.

Dette eksemplet har mye til felles med situasjonen vi har stått overfor etter at økonomien ble truffet av et importert kostnadssjokk i kjølvannet av pandemien. Vi kunne fått inflasjonen raskere ned til målet ved å sette opp renten mer og raskere. Men ved å bruke noe tid på å få inflasjonen ned, har vi unngått en stor økning i arbeidsledigheten.

Fremover må vi være forberedt på at klimarelaterte hendelser oftere vil være kilde til tilbuds- og etterspørselssjokk. Dersom vi skulle få større og hyppigere sjokk på tilbudssiden i økonomien, kan vi oftere havne i situasjoner der vi må avveie de to hensynene i pengepolitikken.

Noen vil kunne spørre om det er opplagt at sentralbanken i det hele tatt bør heve renten dersom prisveksten øker som følge av en værrelatert hendelse.

Kortsiktige svingninger i enkeltpriser ser vi i stor grad bort fra. Vi vil normalt bare reagere med renten hvis vi venter at endringer i enkeltpriser vil veltes over i andre priser og lønninger og føre til en bredt basert endring i konsumprisveksten. Da eksempelvis kakaoprisene steg kraftig tidligere i år, ga det liten grunn til bekymring for vedvarende prisvekst. Hvis prisveksten øker, må vi altså vurdere om vi tror det er midlertidig eller om det er risiko for en mer varig oppgang.

Klimaendringene kan føre til at enkelthendelser som bidrar til høyere priser, inntreffer hyppigere. Velger sentralbanken å se gjennom hver enkelt hendelse, kan prisveksten i gjennomsnitt over tid havne over målet.[15] Hvis bedrifter og husholdninger begynner å forvente dette og legger det til grunn når de fastsetter priser og lønninger, kan prisveksten bite seg fast. Det kan gjøre det mer kostbart å få prisveksten ned til målet.

Klimarelaterte hendelser kan altså gjøre jobben med å sikre prisstabilitet mer krevende fremover. Ved å se gjennom midlertidige endringer i prisveksten, kan vi unngå å skape unødvendige svingninger i sysselsettingen. Men reagerer vi for lite med renten når prisene øker, risikerer vi at inflasjonsforventningene stiger og tilliten til inflasjonsmålet svekkes.

Hvordan blir den nøytrale renten påvirket?

Så langt har jeg snakket om at klimarelaterte hendelser kan føre til forstyrrelser på både tilbuds- og etterspørselssiden i økonomien som pengepolitikken må reagere på. Klimaendringene og omstillingen kan også få konsekvenser for hva som er et normalt rentenivå på lang sikt eller det vi gjerne omtaler som den nøytrale renten.

Den nøytrale renten er ikke observerbar og må derfor anslås. Den vil også kunne endre seg over tid. Etter finanskrisen i 2008 falt det internasjonale rentenivået og etter hvert også våre anslag på den nøytrale renten. Før pandemien var den nøytrale renten svært lav. De siste årene har vi igjen oppjustert anslagene og vi ser nå for oss at et normalt nivå på styringsrenten kan ligge i intervallet mellom 2,25 og 3,5 prosent når vi ser noen år frem i tid.

Hvordan klimaendringene og omstillingen vil påvirke den normale renten er usikkert. Overgangen til et lavutslippssamfunn krever store investeringer. Det kan trekke i retning av en høyere nøytral rente. På den andre siden kan den nøytrale renten falle dersom usikkerhet om klimapolitikken og konsekvensene av klimaendringene legger en demper på investeringsviljen eller fører til at flere ønsker å spare mer. Også produktivitetsveksten påvirker den nøytrale renten. Dersom de klimarelaterte investeringene fortrenger mer produktive investeringer på kort sikt, vil det trekke i retning av en lavere nøytral rente. Dersom omstillingen over tid bidrar til økt produktivitetsvekst, kan det tilsi en høyere nøytral rente.

Det er som dere forstår fortsatt mange ubesvarte spørsmål.

Bør pengepolitikken ta klimahensyn?

Mandatet for pengepolitikken er fastsatt av de politiske myndighetene. Den nåværende bestemmelsen har ligget fast siden 2018. Finansdepartementet varslet tidligere i år at mandatet skal gjennomgås. Departementet har i den forbindelse bedt Norges Bank vurdere erfaringene med dagens bestemmelse og erfaringene vi og andre sentralbanker har høstet de siste årene med store forstyrrelser på tilbudssiden i økonomien. 

I en gjennomgang av mandatet vil det være naturlig å drøfte oppgavene for pengepolitikken og vektleggingen av ulike mål. Et spørsmål kan være om klimahensyn skal inn i mandatet for pengepolitikken.

Det er opp til de politiske myndighetene å konkludere hva som skal være Norges Banks mandat, men la meg fremheve noen forhold jeg mener det er viktig å ta med seg i en slik diskusjon.

Et viktig hensyn i utformingen av mandatet for pengepolitikken er at målene må ses i forhold til hva sentralbanken har virkemidler til å påvirke.

Styringsrenten er et lite målrettet virkemiddel for å bidra til klimaomstillingen. Den virker bredt og treffer nær sagt alle deler av økonomien. Det er ikke mulig å styre effekten mot særskilte næringer eller investeringsprosjekter.

Det er de politiske myndighetene som har ansvaret – og de mest effektive virkemidlene – for å redusere klimagassutslippene. Prising av utslipp står i en særstilling. Det gir en klar beskjed om hva vi skal gjøre mindre av, og hva vi trenger mer av.

Norges Bank har virkemidler i pengepolitikken til å holde inflasjonen nær 2 prosent over tid. Omstillingen krever investeringer – mange med en usikker inntjening som ligger langt frem i tid. Lav og stabil inflasjon gjør det tryggere å foreta disse investeringene.

Prisstabilitet gjør det dessuten lettere å skille prisendringer på enkelte varer fra den generelle prisveksten. Signalet fra for eksempel økte karbonavgifter blir lettere å fange opp. Det trekker omstillingen i riktig retning.

Avslutning                                                                           

Figur: Kloden blir varmere

La meg avslutte. I år er det ti år siden Parisavtalen ble underskrevet, og det ble satt et mål om å begrense oppvarmingen til 1,5°C fra førindustriell tid. Store temperaturøkninger de seneste årene er et alvorlig varsel. Jo mindre vi klarer å begrense oppvarmingen, desto mer alvorlige blir konsekvensene for vær, natur og mennesker. Usikkerheten om den videre temperaturutviklingen er stor. Det gjør at det også er stor usikkerhet om de økonomiske konsekvensene av klimaendringer og energiomstilling. I pengepolitikken må vi uansett ta høyde for at klimaendringer kan innebære hyppigere tilbudssideforstyrrelser i økonomien fremover. En fleksibel inflasjonsstyring gjør oss godt rustet til å møte slike forstyrrelser.

 

Fotnoter

[1] Målet er lovfestet i klimaloven og er meldt inn til FN som en del av Norges forpliktelser under Parisavtalen. Målet skal i hovedsak nås gjennom nasjonale tiltak og samarbeid med EU.

[2] Se Miljødirektoratet: Norske utslipp og opptak av klimagasser, for utslippstall.

[3] Svarene er hentet fra et spesialtema i Regionalt nettverk høsten 2025. I undersøkelsen inngår norske bedrifter utenom oljeselskaper og kraftselskaper.

[4] Sokkeldirektoratet (2025) «Ressursrapport 2024»

[5] I NOU 2023:30 er vurderingen at det er gode utsikter til at ressurser som frigjøres fra petroleumsvirksomheten og leverandørindustrien vil komme til anvendelse på andre områder av økonomien. Se NOU 2023: 30 - regjeringen.no

[6] Anslagene for petroleumsinvesteringer bygger på investeringstellingen fra Statistisk sentralbyrå, investeringsprognoser fra Sokkeldirektoratet, informasjon om investeringsplaner fra oljeselskapene og terminpriser for olje og gass.

[7] Vi legger her til grunn at havvindprosjektene på Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord blir gjennomført. Det er betydelig usikkerhet om disse prosjektene. Dersom de skal bli gjennomført, må trolig kostnadsnivået i havvindbransjen falle en del fra dagens nivå. Anslagene for de øvrige komponentene bygger på analyser fra NVE, investeringstellingen fra Statistisk sentralbyrå, Statnetts anslag for egne investeringer og annen informasjon om investeringsplanene til kraftselskapene.

[8] Se info: Equinor

[9] Norges Bank deltar i et internasjonalt nettverk av sentralbanker og finanstilsyn, Network for Greening the Financial System (NGFS), som har utarbeidet forskningsbaserte scenarioer. Scenarioene viser at en ordnet og tidlig omstilling vil gi mindre økonomisk skade enn en forsinket og hurtig omstilling. I et scenario der verden når netto null utslipp innen 2050, er tapene i produksjon relativt små, mens i et scenario der lite gjøres for å stoppe klimaendringene, kan økonomiske tap bli store. Lenke: NGFS Climate Scenarios for central banks and supervisors - Phase V | Network for Greening the Financial System

[10] Se framskrivninger av prisvekst på matvarer og på samlet inflasjon av et varmere globalt klima i Kotz, M., m.fl. (2024) «Global warming and heat extremes to enhance inflationary pressures», Communications Earth and Environment 5:116, www.nature.com

[11] Alvorlige naturhendelser er definert som en naturhendelse der de direkte skadene utgjør minst 5 prosent av arbeidsinntektene til innbyggerne i kommunen.

[12] I figuren viser «prisen på varen i Norge» til priskomponenten som inngår i KPI-JAE. Stolpene viser akkumulert endring i pris fra hendelsen inntraff til prisveksten er på sitt sterkeste.

[13] Espegren, C., S. M. Galaasen, E. Garcia-Appendini og M. Mæhlum (2025) «Weathering the Storm: The Effects of Natural Disasters on Households under Universal Insurance». Upublisert manuskript. Utkast tilgjengelig i denne lenken: dropbox

[14] For en gjennomgang av effekter av klimaendringer og omstilling til et lavutslippssamfunn for makroøkonomien og pengepolitikken, se NGFS (2024) Climate change, the macroeconomy and monetary policy, NGFS Technical Document

[15] Beaudry, P., T.J. Carter og A. Lahiri (2023) The Central Bank's Dilemma: Look Through Supply Shocks or Control Inflation Expectations? | NBER