Last ned presentasjonen (pdf)

Plansje 1: Styringsrenten settes ned til 4,25 prosent

Komiteen for pengepolitikk og finansiell stabilitet har besluttet å sette ned styringsrenten med 0,25 prosentenheter til 4,25 prosent. Det er usikkerhet om de økonomiske utsiktene, men dersom økonomien utvikler seg om lag slik vi nå ser for oss, setter vi renten videre ned i løpet av året.

Norges Bank har fått i oppgave å sikre lav og stabil inflasjon. Målet er en prisvekst som over tid er nær 2 prosent. Samtidig skal vi bidra til at flest mulig er i jobb og til en stabil økonomisk utvikling.

Vi hevet styringsrenten mye for å få bukt med den høye prisveksten, og siden desember 2023 har renten ligget på 4,5 prosent. Renten har bidratt til å kjøle ned økonomien og til å dempe prisveksten. Jobben med å få prisveksten tilbake til målet er ikke fullført, men vi mener tiden nå er kommet for å lette litt på bremsen.

I mars, som var sist vi la frem prognoser, signaliserte vi at renten trolig ville settes ned i løpet av året. Siden da har prisveksten avtatt, og ser vi bort fra energiprisene, har prisveksten vært lavere enn vi ventet. Samtidig er det utsikter til at prisveksten det nærmeste året vil bli lavere enn vi så for oss i mars. 

Ved å begynne en forsiktig normalisering av styringsrenten nå legger vi til rette for at prisveksten kommer tilbake til inflasjonsmålet uten at vi bremser økonomien mer enn nødvendig.

Plansje 2: En forsiktig normalisering av renten

Prognosen for styringsrenten vi legger frem i dag, er lite endret sammenliknet med rentebanen fra mars, men den er litt lavere den nærmeste tiden og litt høyere lengre ut.

Med den utviklingen vi ser for oss i styringsrenten, anslår vi at den gjennomsnittlige boliglånsrenten vil avta fra 5,6 prosent i dag til 4,6 prosent i 2028. Vi ser med andre ord ikke for oss en stor nedgang i renten. Det er ikke utsikter til at renten skal ned igjen til nivåene den var på i tiåret før pandemien.

La meg si litt mer om bakgrunnen for beslutningen og vurderingene komiteen har gjort.

Plansje 3: Prisveksten har avtatt

Etter at prisveksten avtok gjennom fjoråret, økte den overraskende de første månedene i år.  Det var en viktig grunn til at vi på rentemøtet i mars mente at det ikke var riktig å sette styringsrenten ned, slik vi tidligere hadde sett for oss.

Siden har prisveksten avtatt. I mai var konsumprisveksten 3,0 prosent. Ser vi bort fra energiprisene, som svinger mye, var prisveksten litt lavere, og altså lavere enn vi hadde ventet.

Mens prisveksten på varer vi kjøper fra utlandet er lav, er det prisveksten på det vi produserer i Norge som nå bidrar til å holde den samlede prisveksten oppe. De siste årene har lønnsveksten økt mye. Den høye veksten i bedriftenes kostnader vil bremse nedgangen i prisveksten fremover. Lønnsveksten ser ut til å bli klart lavere i år enn i fjor. Vi venter at lavere lønnsvekst etter hvert vil bidra til at prisveksten kommer ned.

Plansje 4: Aktiviteten i norsk økonomi holder seg oppe  

Aktiviteten i norsk økonomi ser ut til å holde seg oppe. Bedriftene i vårt regionale nettverk forteller at veksten har tiltatt siden i fjor sommer. Etter svak vekst gjennom fjoråret har husholdningenes konsum økt så langt i år. Også boliginvesteringene, som har falt mye de siste årene, har vist en liten oppgang. Flere har kommet i jobb de siste årene, men arbeidsledigheten har økt fra et lavt nivå. Siden mars har ledigheten steget litt videre og vært litt høyere enn vi hadde sett for oss. Det tyder på at det er litt flere ledige ressurser i økonomien enn vi la til grunn i mars.

Plansje 5: Usikkerhet preger det internasjonale bildet

De militære angrepene i Midtøsten den siste uken og de store endringene i amerikansk politikk bidrar til usikkerhet om utsiktene. Økte tollsatser har svekket utsiktene for den økonomiske veksten hos våre viktigste handelspartnere. Effekten av de økte tollsatsene på veksten her hjemme er trolig begrenset. Ifølge bedriftene i nettverket vårt gir handelskonfliktene økt usikkerhet, men det er få som tror det vil få stor betydning for aktiviteten fremover.

Høyere tollsatser trekker i ulike retninger på prisveksten. Her hjemme er det utsikter til at prisveksten dempes litt. I kjølvannet av tolløkningene har flere råvarepriser falt, og det vil trolig redusere prisveksten på importerte innsatsvarer.

Endringene i amerikansk politikk har bidratt til store svingninger i finansmarkedene. Kronekursen svekket seg under markedsuroen i april, men har siden styrket seg igjen og har den siste uken vært sterkere enn vi anslo i mars. Etter at vi publiserte rentebeslutningen i dag, har kronen svekket seg noe, slik vi også har lagt til grunn i analysene våre.

Plansje 6: Prisveksten ned til målet uten at ledigheten øker mye

Med den renteutviklingen vi ser for oss, venter vi at arbeidsledigheten vil øke litt, om lag til nivåene i perioden før pandemien. Prisveksten anslås etter hvert å avta og være nær 2 prosent i 2028. Vi venter at lønningene vil stige raskere enn prisene fremover, og sammen med gradvis lavere rente vil det gjøre at de fleste får bedre råd.

Prognoser for den økonomiske utviklingen vil alltid være usikre, og usikkerheten er nå større enn normalt. Eskalering av konflikten i Midtøsten og usikkerhet om det fremtidige handelsregimet kan skape ny uro i finansmarkedene og vil kunne påvirke vekstutsiktene både ute og her hjemme.

Hvis økonomien utvikler seg annerledes enn vi nå ser for oss, kan også renteutviklingen bli en annen.  Men målene våre ligger fast. Vi vil fullføre jobben og sørge for at prisveksten kommer helt tilbake til 2 prosent.