Det tas forbehold om endringer under fremføringen.

Takk for det, Ida og takk for tilliten jeg har fått til å lede Norges Bank Investment Management (heretter NBIM) i fem nye år. Dette er den mest meningsfulle og spennende jobben jeg kan tenke meg, og jeg ser veldig frem til å fortsette sammen med mine fantastiske kolleger i fondet.

Den 6. desember 2024 tikket telleverket på hjemmesidene våre for første gang over 20 000 milliarder kroner. Det tok 23 år fra de første pengene ble satt inn i Statens pensjonsfond utland (heretter «fondet), til vi nådde en verdi på 10 000 milliarder. De neste 10 000, tok bare fem år. Veksten i fondets verdi de siste årene har rett og slett vært utrolig.

Bare i 2024 steg verdien på fondet med 3 985 milliarder kroner. Økningen var i all hovedsak drevet av et sterkt aksjemarked og spesielt amerikanske teknologiaksjer. En svakere krone bidro også til å øke verdien målt i norske kroner. I tillegg var det en betydelig innførsel av kapital til fondet.

Vårt mål er å slå referanseindeksen og skape meravkastning utover den på lang sikt. Det klarte vi ikke i 2024. Det var særlig eiendomsinvesteringene, en noe lavere aksjeandel enn i referanseindeksen og en reduksjon i investeringene i teknologiaksjer som trakk ned.

Når vi nå gjør opp status noen måneder ut i 2025 er verdien redusert ifra toppnivået. Dette skyldes hovedsakelig valutaendringer, og nedgangen er kanskje mindre enn vi skulle trodd gitt all usikkerheten vi nå ser i markedene.

Sirener var ifølge antikkens greske mytologi vakre og farlige skapninger som lokket sjøfolk til å begå skipbrudd.

Homer beskrev dette i det klassiske verket Odysseen. I denne fortellingen binder hovedpersonen seg til masten av skipet sitt, for ikke å la seg forlede av sirenene.

Derav uttrykket «å binde seg til masten». Når du har gjort det, er det vanskeligere å gjøre ting som er fristende der og da, men ikke så lurt på lenger sikt.

I moderne tid bruker vi sirener for å varsle fare. Ved flere anledninger de siste ti-årene har sirenene gått i internasjonale finansmarkeder, og dermed også hos fondet.

Forvaltningen av fondet hviler på to grunnpilarer. Den ene er styringsmodellen med en bred politisk enighet om fondets langsiktige strategi. Den andre er investeringsstrategien som en langsiktig og bredt diversifisert investor i verdens finansmarkeder.

Dette er fondets «mast» som Stortinget har bundet seg til, og som så langt har tjent oss godt gjennom både kriser og uro i markedene.

Fondet er en av verdens mest langsiktige investorer. Det gjør oss unike og gir oss en fordel i konkurransen mot andre. Denne langsiktigheten ønsker vi at i enda større grad enn i dag skal gjenspeiles i NBIM.

Derfor har vi igangsatt et prosjekt som snur alle steiner i jakten på hvordan vi kan bli mer langsiktige i alt vi gjør. Dette omfatter alt fra insentivstruktur og trening og interne verktøy, til hvordan vi jobber med selskaper vi eier.

Et eksempel på dette er at vi i starten av året tok til orde for at børsnoterte selskaper bør redusere antall resultatrapporter fra fire til to i året. Vi mener det vil bidra til at selskapene får mer arbeidsro og mindre utsatt for kortsiktige markedshensyn.

Et annet viktig satsingsområde for fondet er teknologi og kunstig intelligens. Der skal vi være fremst i finansbransjen.

Ennå vet vi lite om hvordan finans blir påvirket av det kappløpet innen kunstig intelligens. Men jeg er helt overbevist om at det vil gi oss en enorm fordel fremover at vi i fondet tidlig har tatt i bruk denne teknologien og gjør den til en naturlig del av arbeidet vårt.

Fondet forvaltes som dere vet indeksnært. Ordet indeksnært kan lede en til å tro at en slavisk kan følge en indeks og sjelden løfte fingeren. Slik er det ikke.

Selskaper går løpende ut og inn av indeksen, og må derfor kjøpes og selges fortløpende. I tillegg får vi store kontantstrømmer inn i fondet som må investeres, både fra løpende inntekter som utbytte og fra olje- og gassinntekter. Samlet utgjorde dette rundt 800 milliarder kroner i fjor.

Derfor må vi handle mye. Og når du handler en aksje kan du påvirke kursen. Spesielt gjelder dette for en så stor investor for oss. Derfor må vi handle på en smartest mulig måte slik at vi også kan handle billigst mulig.

Og her kan AI hjelpe oss. I august 2023 startet vi et pilotprosjekt for å få ned handlekostnadene. Dette prosjektet benytter blant annet AI for å forutse endringer i referanseindeksen. Vi har bygd en modell som forutser hvilke aksjer vi handler mye i. Da trenger vi store mengder data og til å analysere dette er maskiner bedre enn mennesker. Besparelsen i handlekostnader utgjør flere hundre millioner kroner.

En annen måte vi bruker kunstig intelligens på er ved å skaffe oss mer og bedre informasjon som beslutningsgrunnlag når vi vurderer selskaper. Og vi har nesten 9000 selskaper å følge med på. Målet her er ikke først og fremst å spare kostnader, men å bli bedre og smartere til å samle inn og sammenstille informasjon.

Et eksempel på dette er hvordan vi nå samler informasjon ifra nyhetsartikler om selskaper fra over 16 ulike språk og strukturerer det på en måte som gjør det håndterbart for å analysere selskapers ansvarlighet og ESG. Før brukte vi dagevis på å få oversikt. Nå tar det 10 minutter. Kunstig intelligens gjør oss både mer effektive og bedre i jobben vi gjør. Og vi står bare i startgropen.

Organisasjonen Norges Bank Investment Management har vokst i antall ansatte de siste årene. Dette har vært helt nødvendig for å bygge en robust organisasjon for den verden vi nå går inn i. Fremover ser vi ikke for oss at antall ansatte skal øke noe mer. Nå satser vi snarere på økt effektivitet gjennom bruk at teknologi.

Jeg vil få benytte anledningen til også å nevne viktigheten av åpenhet og transparens for fondet. I fjor kunne jeg fortelle dere at vi ble kåret til verdens mest åpne fond av CEM Transparency Benchmark. Men vi hadde fortsatt noen poeng igjen til full skår. Det måtte vi gjøre noe med, så i siste kåring fikk vi full pott – 100 and 100 mulige poeng. Det er vanskelig å gjøre det bedre enn det, men vi må fortsette jobben for å holde oss der.

La meg avslutte med å snakke om en verden i endring. En mer utfordrende verden – også fra et ståsted som en finansiell investor. Hvordan kan vi forberede oss på dette?

I NBIM er vi opptatt av det vi kan gjøre noe med. Uro i markedene kan vi ikke gjøre noe med, men vi kan forsøke å forberede oss så godt som mulig. Derfor blir beredskap, trening og øving stadig viktigere for oss.

Gjennom scenarioanalyser forsøker vi å regne på hvilke konsekvenser ulike hendelser i verden kan ha for fondet. Ett av disse er en de-globalisert verdenshandel på grunn av økte tollbarrierer med økt inflasjon og redusert økonomisk vekst som resultat. I et slikt scenario vil fondet etter våre beregninger kunne falle med så mye som 35 prosent – kanskje mer. Det er en tredjedel av fondets verdi.

Dette er på ingen måte sikker vitenskap, men muligheten for at noe slikt kan skje må både vi, og dere, har tenkt på og tatt inn over oss.

Det er spørsmål som vi skal bruke enda mer tid på i tiden fremover.

Takk for oppmerksomheten.