Det tas forbehold om endringer under fremføringen.

Takk for muligheten til å redegjøre for Norges Banks forvaltning av Statens pensjonsfond utland (SPU).

Målet med investeringene i SPU er høyest mulig avkastning med en akseptabel risiko. I fjor var avkastningen høy, men lavere enn avkastningen på den referanseindeksen som vi måles mot. Hovedstyret legger vekt på at resultatene må vurderes over lengre perioder, og er tilfreds med at avkastningen over tid har vært høyere enn på fondets referanseindeks.

Verden er i endring. Rammene for global handel og samarbeid er satt i spill, og det sikkerhetspolitiske landskapet endres. Det har gitt store svingninger i fondets avkastning hittil i år.

Jeg har tre hovedbudskap i dag:

For det første: Erfaringene fra tidligere perioder med uro og styrkingen av bankens arbeid med geopolitisk risiko de siste årene gjør forvaltingen bedre rustet til å møte den usikkerheten vi nå ser.

For det andre: Fondet har en finansiell målsetting. Eierskapsarbeidet handler om risikohåndtering og om å skape økonomisk verdi over tid.

For det tredje: Energiomstillingen gir investeringsmuligheter. Vi fortsetter arbeidet med å bygge opp en portefølje av infrastrukturinvesteringer for fornybar energi, og det siste året har banken gjort flere slike investeringer enn tidligere.

La meg begynne med evnen til å møte ny usikkerhet.

Investeringsstrategien og referanseindeksen for fondet fastsettes av Finansdepartementet, og viktige veivalg forankres i Stortinget. Aksjeandelen er 70 prosent, og risikoen er redusert ved å spre investeringene over ulike geografiske regioner, sektorer og enkeltselskaper. Avkastningen følger fondets referanseindeks tett.

Investeringene i aksjer har vært viktige for fondets resultater. Ved utgangen av 2024 utgjorde den samlede avkastningen siden fondets oppstart over 11 000 milliarder kroner. Av dette kom nesten 10 000 milliarder fra aksjeinvesteringer. For å oppnå denne avkastningen har vi måttet tåle flere perioder med store verdifall.

Jeg tenker da særlig på reprisingen av teknologiaksjer etter år 2000, finanskrisen og utbruddet av pandemien.  Det er ikke slik at kriser gjentar seg. Ingen kriser er like, og de er vanskelige å forutse. Det er likevel en styrke at fondets investeringsstrategi har kunnet ligge fast gjennom perioder med uro.

Det er hovedstyrets ansvar å påse og følge opp at NBIM har tilfredsstillende systemer, ressurser og kompetanse til å overvåke, vurdere og håndtere risiko som følger av geopolitiske forhold.

De siste årene er NBIMs arbeid med denne risikoen styrket. Arbeidet med scenarioanalyse og stresstesting er en del av dette. Det er bygget mer kompetanse, og koordineringen internt i organisasjonen er forbedret. Banken deltar også i møtene til kontaktforumet som Finansdepartementet har opprettet for å utveksle informasjon om internasjonale forhold. Alt dette bidrar til bedre beredskap, men arbeidet med beredskap er et arbeid som aldri stopper opp.

Så til fondets eierskapsarbeid. Som eier har vi forventninger til styrene i selskapene vi investerer i. Forventningene er beskrevet i forventningsdokumenter som dekker ulike temaer innenfor miljø, sosiale forhold og selskapsstyring. Forventningene er prinsippbaserte og åpent tilgjengelige.

Eierskapsarbeidet handler om risikohåndtering og om å skape økonomisk verdi på lang sikt. Klimarisiko er ett eksempel. Vi tror at selskaper som håndterer risiko knyttet til klimaendringer, vil gjøre det bedre over tid. Som langsiktig eier i nær sagt «alle» noterte selskaper har fondet en egeninteresse av en ordnet energiomstilling.

Energiomstillingen skaper også investeringsmuligheter. Mandatet åpner for å plassere deler av fondet i unotert infrastruktur for fornybar energi. Dette er aktive beslutninger som er underlagt de samme kravene til avkastning og risiko som fondets øvrige investeringer.

I 2024 og så langt i år har banken gjort flere slike investeringer enn tidligere. De nye investeringene omfatter solkraft- og landbaserte vindkraftprosjekter i Portugal og Spania, samt havvindprosjekter i Storbritannia, Danmark og Tyskland. Banken har også investert i et fond som vil inneholde såkalte tidligfaseprosjekter og som vil investere innenfor flere typer teknologi og i flere geografiske regioner.

Hovedstyret har fastsatt et rammeverk for unoterte investeringer som legger vekt på at også denne delen av forvaltningen skal være kostnadseffektiv og ansvarlig. Det stilles høye krav til åpenhet og rapportering.

La meg avslutte. Norges Banks forvaltning av SPU bygger på et klart mandat og et rammeverk som over tid har vist seg robust. Hvis vi ser et behov for justeringer i mandatet er vi bevisst vårt ansvar som rådgiver for Finansdepartementet.

Vi ser positivt på at departementet også har nedsatt en ekstern ekspertgruppe som skal vurdere fondets investeringsstrategi. Slike gjennomganger bidrar til å videreutvikle forvaltningen av fondet, og vi vil selvfølgelig stille oss til disposisjon for gruppen hvis de ønsker det.

Med det gir jeg ordet videre til Nicolai Tangen.