Vi viser til brev fra Finansdepartementet av 15. januar 2026, hvor departementet ber om en ny vurdering fra Norges Bank av valørsammensetningen. I brevet peker departementet på at det er viktig å vurdere egnede virkemidler for å bekjempe økonomisk kriminalitet, og at Økokrim har gitt uttrykk for at den høyeste valøren bør avvikles. I tillegg peker departementet på at bruken av kontanter har endret seg vesentlig i løpet av de siste årene. 

Uavhengig av brevet fra Finansdepartementet var Norges Bank allerede i gang med en helhetlig vurdering av valørsammensetningen. Viktige elementer i vurderingen er kontantenes rolle og funksjon i normalsituasjon og i beredskapssituasjoner, en effektiv og sikker kontanthåndtering, og hensynet til å motvirke økonomisk kriminalitet.

Norges Bank har, på bakgrunn av denne vurderingen, besluttet å beholde dagens valørsammensetning, men stanse tilførselen av 1000-kronesedler. En viktig grunn til å ikke ugyldiggjøre 1000-kroneseddelen nå er at den kan ha en viktig rolle i en beredskapssituasjon. Nedenfor redegjøres det nærmere for vurderingen.

Kontanter brukes mindre enn før, men har fremdeles en viktig rolle

Et velfungerende betalingssystem er avgjørende for at samfunnet skal fungere godt. Norge er blant landene med lavest bruk av kontanter, og betalinger foregår i all hovedsak digitalt. Med et av verdens mest digitaliserte betalingssystemer sikres et effektivt og sikkert betalingssystem først og fremst gjennom gode digitale løsninger. Kontantene har likevel fortsatt en viktig funksjon i betalingssystemet, særlig av beredskapshensyn. Videre er kontanter viktige for personer som ikke behersker eller ikke har mulighet til å bruke digitale løsninger. Å kunne betale for varer og tjenester er en grunnleggende forutsetning for å kunne delta i samfunnet.

Norges Banks betalingsundersøkelser viser at bruken av kontanter er vesentlig redusert siden forrige vurdering av valørsammensetningen, gjennomført i forbindelse med ny seddelserie som ble gitt ut i 2017-2019. Undersøkelsen fra 2013 viste at rundt 15 prosent av betalinger på utsalgssteder og person til person ble gjort med kontanter. I 2017, da de første sedlene i dagens seddelserie ble introdusert, viste undersøkelsen en kontantandel på 12 prosent. Årets undersøkelse viser en andel på 3 prosent. Videre viser årets undersøkelse at 71 prosent av kontantbetalingene var på under 500 kroner, 10 prosent var mellom 500 og 1000 kroner, og 19 prosent var på 1000 kroner eller mer. Medianverdien av kontantbetalingene var 300 kroner.

I 4. kvartal 2025 gjennomførte Norges Bank en noe mer omfattende kontantundersøkelse rettet mot husholdningene. Denne viser om lag tilsvarende kontantandel som betalingsundersøkelsen. Samtidig svarer 25 prosent av respondentene at de bruker kontanter månedlig eller oftere.

Mengden kontanter i omløp har vært fallende siden 2015, og har i perioden 2015-2025 falt med rundt en fjerdedel. Verdien av sedler i omløp i 2025 var ca. 33,6 mrd. kroner. Særlig har det blitt færre 1000-kronesedler i omløp: fra 17 millioner sedler i 2015 til 7,2 millioner i 2025. Dette gjenspeiler endringer i både bruksmønster og kontantinfrastruktur. 500-kroneseddelen er i dag den klart dominerende valøren i omløp, både i antall og verdi. I 2025 var det i gjennomsnitt 36,5 millioner 500-kronesedler i omløp, som tilsvarer om lag en tredjedel av antall sedler. Til sammenligning stod 1000-kroneseddelen for 6,5 prosent av antall sedler i sirkulasjon. 200- og 500-kronesedlene er tilgjengelige i så godt som alle minibanker, mens 1000-kroneseddelen er i liten grad distribuert gjennom minibanker.

Kontanter er en viktig del av betalingsberedskapen

En krevende geopolitisk situasjon og kompleksiteten i betalingssystemet gjør arbeidet med sikkerhet og beredskap i betalingssystemet viktigere enn tidligere. Digitale beredskapsløsninger er førstelinjeforsvaret for de digitale betalingsløsningene. Vi har i dag flere beredskapsløsninger som styrker muligheten til å gjennomføre betalinger digitalt i avvikssituasjoner. Det pågår også arbeid med videre styrking av den digitale beredskapen. Men Norges Bank mener at de digitale beredskapsløsningene ennå ikke er tilstrekkelig uavhengig av det digitale betalingssystemet i normalsituasjon. Kontanter er derfor en viktig del av den samlede betalingsberedskapen, og er eneste betalingsmiddel som fungerer ved full svikt i de elektroniske betalingsløsningene og tilhørende beredskapsløsninger. Egenberedskapsrådene anbefaler at husholdninger har noe kontanter i mindre valører for beredskapsformål.

I en akutt alvorlig krise kan det oppstå behov for rask distribusjon av større mengder kontanter over større avstander, og behov for å gjennomføre både flere og større betalinger med kontanter enn i en normalsituasjon. I slike situasjoner vil 1000-kroneseddelen kunne være viktig.

Norges Banks lagerpolitikk for kontanter skal sikre at Norges Bank til enhver tid har tilstrekkelige kontantreserver til å dekke samfunnets behov i normaldrift og i alvorlige beredskaps- og krisesituasjoner. Lagerbeholdningens størrelse og sammensetning fastsettes ut fra definerte krise- og beredskapsscenarioer. 1000-kronesedler utgjør i dag en ikke ubetydelig andel av beholdningen. Dersom 1000-kroneseddelen ugyldiggjøres, må beholdningen av 500-kronesedler økes betydelig for å beholde ønsket nivå på beredskapslager.

Hensynet til kriminalitetsbekjempelse

Kontanter har egenskaper som gjør dem egnet til bruk i forbindelse med noen typer kriminalitet, deriblant hvitvasking. Det er bestemmelser i ulike regelverk som setter rammer for kontantbetalinger, blant annet av hensyn til kriminalitetsbekjempelse. Hvitvaskingsloven setter en beløpsgrense på 40 000 kroner for kontantvederlag til forhandlere av gjenstander. Bestemmelser i skatteloven og merverdiavgiftsloven slår fast at næringsdrivende ikke får skattefradrag for kjøp av varer og tjenester som er betalt for med kontanter dersom beløpet er på kr 10 000 eller mer. Samtidig gir finansavtaleloven forbrukere rett til å betale med kontanter opp til 20 000 kroner på betjente, permanente utsalgssteder. I høringsbrevet fra Finansdepartementet om gjennomføring av EUs nye antihvitvaskingspakke i norsk rett foreslås det reduksjon i noen beløpsgrenser. Norges Bank støtter i sitt høringssvar at de høyere beløpsgrensene kan reduseres noe.

Økokrim har påpekt at store valører kan forenkle hvitvaskingsprosessen siden store beløp kan håndteres i mindre volum enn ved bruk av mindre valører. Samtidig har de også uttalt at en avvikling av 1000-kroneseddelen isolert sett ikke er et særlig effektivt tiltak, men at summen av flere tiltak vil ha betydning, og at slike tiltak bør gjennomføres der andre samfunnshensyn ikke taler imot.

Høyvalørsedler i andre land

Danmarks Nationalbank besluttet i 2023 å ugyldiggjøre den danske 1000-kroneseddelen, med virking fra 1. juni 2025. De informerte samtidig om at de utgir ny seddelserie i 2028/29, da uten en 1000-kroneseddel. Flere andre land som planlegger å gi ut nye seddelserier, blant annet England, Sveits, USA og i euroområdet, har valgt å beholde sine høyeste valører. Kontantandelen i disse landene er høyere enn i Norge, men i euroområdet og Sveits er også høyeste valør betydelig høyere i pengeverdi enn den norske 1000-kroneseddelen.

1000-kroneseddelen forblir gyldig betalingsmiddel, men Norges Bank stanser tilførselen

1000-kroneseddelen utgjør i dag kun en liten andel av antall sedler i omløp. I normalsituasjoner har derfor 1000-kroneseddelen ikke vesentlig betydning for effektivitet ved kontantbetalinger. I alvorlige beredskapssituasjoner vil imidlertid 1000-kroneseddelen kunne ha en viktig rolle. Dagens digitale beredskapsløsninger er ennå ikke tilstrekkelige til at kontantenes rolle i beredskap kan reduseres.

Samtidig kan det at høyvalørsedler gjør det noe enklere å frakte større beløp, også gjøre det noe enklere å utføre enkelte typer økonomisk kriminalitet. En reduksjon i antallet 1000-kronesedler i omløp kan derfor, i samspill med andre tiltak, bidra til å bekjempe noen typer økonomisk kriminalitet. For den nest høyeste valøren, 500-kroneseddelen, er imidlertid vurderingen at en utfasing vil vesentlig fordyre og komplisere kontanthåndteringen, og svekke kontantenes funksjon som et reelt alternativ i betalingssystemet, samt betalingsberedskapen. 500-kroneseddelen er i dag den mest brukte og viktigste valøren i Norge.

Norges Bank har på denne bakgrunn besluttet å beholde dagens valørsammensetning, men stanse tilførselen av 1000-kronesedler. Det innebærer at 1000 kroneseddelen forblir gyldig betalingsmiddel og skal kunne benyttes i betalinger, men bankene vil ikke lenger kunne bestille 1000-kronesedler fra Norges Bank. I takt med innlevering og naturlig slitasje vil da antallet 1000-kronesedler i omløp gå ned. Siden 1000-kroneseddelen fremdeles er gyldig betalingsmiddel, kan Norges Bank distribuere den igjen ved behov, for eksempel i en beredskapssituasjon.  

Med hilsen

Ida Wolden Bache
Sentralbanksjef   

Torbjørn Hægeland
Avdelingsdirektør Finansiell stabilitet