Vi viser til brev fra Finansdepartementet av 21.09.2026, der det bes om merknader til Finanstilsynets høringsnotat om gulv for risikovekting av bolig- og næringseiendomslån.

Bakgrunn

Myndighetene stiller krav til kapitaldekning i bankene for at de skal ha tilstrekkelig motstandskraft til å bære tap og opprettholde utlånsvirksomhet i dårlige tider. Det demper faren for kostbare bankkriser. Kapitaldekningsreglene skal videre bidra til god risikostyring i bankene. Bankenes modeller bruker lav risikovekt på de sikreste lånene og høyere vekter på mindre sikre lån. Det gir insentiv til å kreve høyere rente for risikable utlån.

I situasjoner der systemrisikoen vurderes som høy og andre virkemidler er lite egnet for å begrense systemrisikoen, kan midlertidige nasjonale tiltak iverksettes etter artikkel 458 i EUs kapitaldekningsregelverk (CRR). Risikovektgulv er et slikt virkemiddel. Med virkning fra utgangen av 2020 fastsatte Finansdepartementet første gang midlertidige gulv på henholdsvis 20 og 35 prosent ved interne modellberegninger (IRB) av gjennomsnittlige risikovekter for boliglån og næringseiendomslån. Risikovektgulvet for boliglån ble begrunnet med at boliglånsvektene ikke var tilpasset høye boligpriser og høy gjeldsbelastning i norske husholdninger, mens risikovektgulvet for næringseiendomslån ble begrunnet med økt sårbarhet knyttet til høye næringseiendomspriser. Minstekravene ble videreført i desember 2022. Fra utgangen av 2024 ble boliglånsgulvet økt til 25 prosent, mens gulvet for næringseiendom ble videreført på 35 prosent.

Sikkerhetsmekanismer og mulige endringer i kapitaldekningsregelverket

Risikovektgulv og uvektede kapitalkrav er sikkerhetsmekanismer som skal begrense konsekvensene av modellusikkerhet og bidra til å dekke systemrisiko som modellene ikke fullt ut fanger opp. Med CRR3, som ble gjennomført i norsk rett 1. april 2025, ble det også innført et gulv på IRB-bankenes samlede beregningsgrunnlag (output floor). Gulvet fases gradvis inn og vil, gitt dagens balanser i bankene, først være bindende for noen norske IRB-banker når det er fullt ut innfaset i 2030. Norges Bank mener det er viktig at kapitaldekningsregelverket inneholder sikkerhetsmekanismer som hindrer at bankenes kapital blir for lav. Samtidig bør slike mekanismer utformes slik at de i minst mulig grad svekker bankenes insentiver til god risikostyring.

Det pågår nå et arbeid i EU med mulige endringer i kapitalkravsregelverket. Disse vil trolig få konsekvenser for kapitalkravene og motstandskraften i bankene. Den europeiske banktilsynsmyndigheten (EBA) publiserte 16. juni 2026 rapporten «Report on simplifying the stacking orders of the EU prudential and resolution framework». Der omtales anbefalinger til forenkling av kapital- og krisehåndteringsregelverket, med bevart motstandskraft og kapitalnøytralitet på EU-nivå som førende prinsipper. EU-kommisjonen la 17. juli 2026 fram meddelelsen «Competitiveness of the Banking Sector and the Single Market in Banking». Der skisseres tiltak for å styrke banksektorens konkurranseevne og evne til å finansiere økonomien gjennom økt markedsintegrasjon og et enklere regelverk, samtidig som finansiell stabilitet ivaretas. EU-kommisjonen forventes å legge frem konkrete forslag i første kvartal 2027. Forslagene kan omfatte sentrale deler av kapitalkravsregelverket, blant annet bufferkrav, makrotilsynsrammeverket, Pilar 2, MREL-regelverket og minimumskrav til risikovekter.

Norges Banks vurdering av risikovektgulvene for bolig- og næringseiendomslån

Etter Norges Banks vurdering har det samlet sett ikke vært vesentlige endringer i makro- eller systemrisikoen siden 2024. I rapporten Finansiell stabilitet 2026 – 1. halvår viser vi også at samlet endring i kapitaldekningsregelverket i fjor ga om lag uendret kapitaldekning i norsk banksektor. Det pågående arbeidet i EU vil trolig få konsekvenser for kapitalkravene og mostandskraften i bankene. På bakgrunn av disse forhold, har ikke Norges Bank merknader til Finanstilsynets tilråding om uendrede risikovektgulv for bolig og næringseiendom. 

Med hilsen

Ida Wolden Bache
sentralbanksjef

Torbjørn Hægeland
avdelingsdirektør