Vi viser til brev fra Finansdepartementet 15. november 2024 hvor departementet sender NOU 2024: 21 Trygge og enkle betalinger for alle på høring. Norges Bank gir høringsuttalelse med utgangspunkt i sentralbankens mandat om å fremme et effektivt og sikkert betalingssystem. 

Betalingsutvalget skriver at selv om betalinger i stor grad fungerer godt for de fleste og i de fleste situasjoner, har utvalget gjennom sitt arbeid identifisert forbedringsområder ved dagens system. Anbefalingene fra utvalget skal bidra til at flere blir finansielt inkludert, at betalingsberedskapen styrkes og at personvernet ivaretas og beskyttes i betalingsløsningene. 

Overordnet sett støtter Norges Bank utvalgets vurderinger og anbefalinger, og anser at de foreslåtte tiltakene kan bidra til å gjøre betalingssystemet sikrere og mer effektivt. Norges Bank vil i tillegg knytte enkelte kommentarer til utvalgets vurderinger.

Norges Bank deler utvalgets overordnede visjon om at trygge og enkle betalinger for alle innebærer at det ikke skal være manglende mulighet til å få gjennomført betalinger som gjør at personer ikke får tak i de varene og tjenestene de har behov for, verken i normalsituasjoner eller beredskapssituasjoner. Effektive betalinger kjennetegnes ved at de kan gjennomføres raskt, til lave kostnader og på måter som er tilpasset brukernes behov. Betalinger foregår i dag i all hovedsak digitalt, og trygge og enkle betalinger bør først og fremst sikres gjennom å forbedre tilgangen til digitale betalinger.

Kontanter

Utvalget vurderer at de nye lovreglene i finansavtaleloven som trådte i kraft 1. oktober 2024, i tilstrekkelig grad ivaretar forbrukernes rett til å betale med kontanter. Samtidig mener utvalget at forbrukere må ha en reell mulighet til å skaffe til veie kontanter, og at det må være mulig for næringsdrivende å få tak i veksel og gjøre innskudd av kontantomsetning. Det er etter utvalgets vurdering uklart hvorvidt næringslivskunders tilgang til kontanttjenester kan anses som tilfredsstillende.

Norges Bank viser til at nevnte lovendringer som presiserer forbrukers rett til å betale med kontanter, også understreker næringslivets behov for kontanttjenester. Lovendringen kan føre til at næringslivet får et økt behov for å gjøre innskudd og uttak av kontanter. Norges Bank har tidligere uttrykt at innskuddstjenestene for næringslivskunder ikke er tilfredsstillende. Det vil være å foretrekke at bankene i fellesskap – uten en detaljert regulering – sørger for tilfredsstillende dekning av kontanttjenester over hele landet. Hvis bankene ikke selv finner tilfredsstillende løsninger, mener Norges Bank at det bør utformes mer detaljert regulering.

Norges Bank deler også utvalgets påpekning av sårbarheten knyttet til at store deler av kontanthåndteringen og -tjenestetilbudet utføres av aktører som ikke har lovpålagte plikter til å gjøre så. Norges Bank vil påpeke at bankenes pålagte ansvar for tilgjengeliggjøring av kontanter ikke er betinget av et velfungerende leverandørmarked. Bankene må følgelig være forberedt på å etablere andre løsninger for å etterleve sine forpliktelser dersom disse aktørene reduserer eller avvikler sitt tilbud.

Utvalget anbefaler at det i svært alvorlige krisesituasjoner bør gis mulighet for uttak og innskudd av kontanter i løsningen «Kontanttjenester i Butikk» (KiB) også når den utvidete BankAxept-reserveløsningen er i bruk. Norges Bank har tidligere pekt på at en stor del av ordinær kontantforsyning er ute av drift i situasjoner hvor reserveløsningen for BankAxept har slått inn, og KiB ikke fungerer. Videre har Norges Bank pekt på at KiB-løsningen vil kunne fungere som en del av bankenes kontantberedskap, dersom reserveløsningen utvides til å omfatte uttak (og innskudd) av kontanter i KiB. For øvrig viser Norges Bank til bankenes lovbestemte plikt til å sørge for et tilfredsstillende kontanttjenestetilbud til sine kunder, og at denne gjelder også ved svikt i tilgangen til de elektroniske betalingssystemene.

Beredskap

Utvalget mener at de norske beredskapsløsningene for betalinger i hovedsak er effektive, men at det er behov for enkelte forbedringer. I vurderingene har utvalget fokusert på de kunderettede delene av betalingsinfrastrukturen, og de viktigste tiltakene er knyttet til bruk av kort ved fysiske brukersteder. Norges Bank deler utvalgets vurderinger om at det er viktig å styrke beredskapen på dette området.

Utvalget viser til at Finansdepartementet har nedsatt en arbeidsgruppe som skal vurdere beredskapen i det elektroniske betalingssystemet. Gruppens mandat omfatter hele betalingssystemet og den bakenforliggende infrastrukturen og er dermed bredere enn Betalingsutvalgets mandat. Anbefalingene fra Betalingsutvalget bør ses i sammenheng med arbeidsgruppens forslag til tiltak.

Digitale sentralbankpenger

Norges Bank vurderer om innføring av en form for digitale sentralbankpenger er et egnet virkemiddel for at det også i fremtiden skal være sikkert, effektivt og attraktivt å betale med norske kroner. Også andre sentralbanker, blant andre den europeiske sentralbanken, utreder ulike former for digitale sentralbankpenger. Norges Bank har ikke tatt stilling til innføring av slike penger. En eventuell beslutning om innføring av digitale sentralbankpenger krever politisk forankring og regelverksendringer. Norges Bank deler utvalgets syn om at det for å være føre var, er hensiktsmessig å starte arbeidet med nødvendige regelverksendringer for å legge til rette for en eventuell innføring av digitale sentralbankpenger.

Finansiell inkludering

Utvalget mener at tilgang til å kunne betale for varer og tjenester er en grunnleggende forutsetning for å kunne delta i samfunnet, både økonomisk og sosialt. Utredningen belyser at for mange – av ulike årsaker – faller utenfor. Utvalget peker på at det ikke finnes én løsning som vil fungere for alle som i dag faller utenfor, og utvalget har derfor foreslått en rekke tiltak med mål om å gi større grad av finansiell inkludering for ulike grupper.

Norges Bank støtter at det gjøres tiltak som kan gi flere tilgang til banktjenestene de trenger. Utvalget peker på arbeid som bør prioriteres, blant annet å etablere en offentlig eID på sikkerhetsnivå «høyt», å utvikle ulike fullmaktsløsninger og å oppdatere og tydeliggjøre regelverket for universell utforming av IKT. Dette er tiltak som kan bidra til et mer effektivt betalingssystem.

Personvern

Utvalget peker på at et tilstrekkelig personvern er en forutsetning for et åpent samfunn og et velfungerende demokrati, og at hensynet til personvern kan innebære krevende avveininger. Norges Bank deler utvalgets betraktninger om at betalingsløsningene må avveie hensynet til personvern mot andre hensyn, for eksempel mot hensynet til kriminalitetsbekjempelse.

Kostnader

Utvalget mener at brukersteder og brukere som et utgangspunkt bør insentiveres til å velge de mest kostnadseffektive løsningene, for eksempel ved at forbrukeren i betalingssituasjonen stilles overfor kostnadene ved de ulike betalingsinstrumentene. Utvalget vurderer at det er rimelig at publikum betaler moderate gebyrer ved uttak av kontanter, og slik er med på å dekke deler av kostnadene ved å opprettholde kontantinfrastrukturen. Samtidig mener utvalget at betaling med kontanter bør forbli gebyrfritt i betalingsøyeblikket som følge av ulike hensyn, for eksempel knyttet til finansiell inkludering. Ikke alle har tilgang til det digitale betalingssystemet og har dermed ikke mulighet til å velge et annet betalingsinstrument enn kontanter. Videre peker utvalget på at
hensynet til at kontanter har en rolle i en beredskapssituasjon, må vektlegges. Utvalget viser også til at finansavtaleloven legger begrensninger på brukersteders muligheter til å ta gebyr ved betaling.

Norges Bank støtter utvalgets vurderinger og konklusjon om at betaling med kontanter fortsatt skal være gebyrfritt. Særlig kan det å ta gebyrer for å gjennomføre ordinære innkjøp i en beredskapssituasjon hvor det kun er mulig å bruke kontanter, virke urimelig. Kostnader ved kontantenes beredskapsrolle i samfunnet bør fordeles på alle brukere, uavhengig av hvilket betalingsmiddel de bruker til daglig.

Med hilsen

Ida Wolden Bache
Sentralbanksjef

Henrik Borchgrevink
Direktør