I rapporten Finansiell stabilitet 2023-1 peker Norges Bank på de viktigste sårbarhetene og risikofaktorene i det norske finansielle systemet.   

- Det norske finansielle systemet er kjennetegnet av lønnsomme, likvide og solide banker. Vekstutsiktene i Norge er noe bedret det siste halvåret, men samtidig er den videre utviklingen i både markedene og økonomien usikker. Samlet sett er utsiktene for finansiell stabilitet ikke vesentlig endret siden forrige rapport, sier visesentralbanksjef Pål Longva.   

Problemer i enkelte banker i USA og Sveits har ført til store bevegelser i finansmarkedene. Norske banker har så langt vært lite påvirket, men uroen kan tilta og spre seg. Det kan gi dyrere finansiering for bankene og gjøre det vanskeligere å få lån for norske husholdninger og foretak.

Den økonomiske utviklingen er preget av høy prisvekst, økte renter og geopolitiske spenninger. Det er usikkert hvordan husholdninger og foretak vil tilpasse seg denne situasjonen. 

Høy gjeld gjør norske husholdninger sårbare for bortfall av inntekt, økte renter eller boligprisfall. Mange husholdninger har det siste året fått en strammere økonomi, men lav arbeidsledighet og oppsparte midler gjør husholdningene bedre rustet i møte med økte utgifter. 

En stor andel av bankenes utlån har pant i næringseiendom. Finansieringskostnadene til næringseiendomsforetak har økt mye, og utsiktene for eiendomsprisene er mer usikre enn normalt. Bankene har moderate eksponeringer mot de næringseiendomsforetakene som er mest tapsutsatte, men om eiendomspriser og leieinntekter skulle falle mye kan bankene få betydelige tap. 

God lønnsomhet i bankene er førstelinjeforsvaret mot tap. Ved et kraftig økonomisk tilbakeslag kan utlånstapene bli så store at bankene må bruke av kapitalen de har bygd opp. Bankene er godt rustet til å håndtere økte tap og samtidig opprettholde utlånsaktiviteten. Kravet til motsyklisk kapitalbuffer på 2,5 prosent bidrar til dette.