Regjeringen besluttet 3. september å gi Norges Bank beslutningsmyndighet for motsyklisk kapitalbuffer med virkning fra 10. september. Formålet med den motsykliske kapitalbufferen er å gjøre bankene mer solide og motvirke at bankenes kredittpraksis forsterker et tilbakeslag i økonomien.  

Norske banker er lønnsomme og har lave utlånstap, og vi venter fortsatt lave tap fremover. Kredittverdige foretak og husholdninger synes å ha god tilgang på kreditt. Norske banker er godt rustet til å oppfylle økt krav til motsyklisk kapitalbuffer og samtidig opprettholde kredittilbudet.

Før reduksjonen i kravet til motsyklisk kapitalbuffer i mars 2020 til 1,0 prosent var kravet på 2,5 prosent med bakgrunn i at finansielle ubalanser hadde bygget seg opp over lengre tid. I løpet av koronapandemien har boligprisene og prisene på næringseiendom økt markert, og kredittveksten til husholdningene har tiltatt. Den siste tiden har veksten i eiendomsprisene vært mer moderat. Hensynet til finansielle ubalanser tilsier et høyere bufferkrav.

- Slik komiteen nå vurderer den økonomiske utviklingen og utsiktene til tap og utlånskapasitet i bankene, vil bufferkravet økes til 2,0 prosent i desember, med virkning fra 31. desember 2022, sier sentralbanksjef Øystein Olsen.

Komiteen ser for seg at bufferen på noe sikt skal tilbake til 2,5 prosent.