Det er nå lite ledige ressurser i norsk økonomi. En stadig større andel av bedriftene mangler kapasitet til å møte økt etterspørsel, i hovedsak på grunn av knapphet på arbeidskraft. Arbeidsmarkedet er blitt vesentlig strammere, og vi ser flere tegn til at lønnsveksten tiltar. Utviklingen i samlet etterspørsel, produksjon og sysselsetting trekker i retning av en høyere rente.

Samtidig avtar veksten i konsumprisene, og prisveksten uten energivarer er uventet lav. Det trekker i retning av en fortsatt lav rente.

Den pengepolitiske strategien i Inflasjonsrapport 2/06 er at foliorenten bør ligge i intervallet 2¾ - 3¾ prosent i perioden fram til neste inflasjonsrapport legges fram 1. november, betinget av at den økonomiske utviklingen blir om lag som anslått. Pengepolitikken er innrettet mot at renten settes opp gradvis - i små og ikke hyppige skritt - mot et mer normalt nivå. Strategien fra inflasjonsrapporten og ny informasjon taler samlet for at renten holdes uendret ved dette møtet.

Fortsatt høy kapasitetsutnytting og vekst vil trolig føre til at inflasjonen etter hvert tar seg opp. Renten vil derfor bli satt slik at pengepolitikken gradvis blir mindre ekspansiv.

Utsiktene fremover og risikofaktorer

Analysene i Inflasjonsrapport 2/06 var basert på at renten gradvis bringes tilbake mot et mer normalt nivå. I første halvår ble renten økt to ganger med 0,25 prosentenheter. Det var utsikter til at renten ville øke videre i om lag samme takt. I inflasjonsrapporten anslås det at inflasjonen etter hvert vil ta seg opp og være nær målet på 2,5 prosent på tre års sikt. Den gradvise økningen i renten vil bidra til å dempe veksten i etterspørselen etter varer og tjenester og i kreditt og boligpriser.

I inflasjonsrapporten ble det pekt på at fortsatt sterke vridninger i importmønsteret, sterk kronekurs og høy konkurranse innenlands kan bidra til at prisveksten blir lavere enn ventet. Det ble også pekt på at en lang periode med lav realrente kan medføre at veksten i produksjon og sysselsetting tiltar og at pris- og kostnadsveksten blir høyere enn anslått.

Ny informasjon siden inflasjonsrapporten ble lagt fram trekker i ulike retninger. Prisveksten har avtatt. Veksten i konsumprisene er samlet om lag som ventet, men lavere enn anslått når vi ser bort fra energivarer. Sterk konkurranse og høy produktivitetsvekst har, sammen med ganske lav lønnsvekst, lenge bidratt til å holde prisveksten på norske varer og tjenester nede. Nye tall tyder på at presset i norsk økonomi nå tiltar raskere enn ventet. Samtidig har kronen svekket seg fra sterke verdier.

Den økonomiske utviklingen

Av ny informasjon siden forrige rentemøte 16. august legger hovedstyret vekt på følgende:

• Veksten i norsk økonomi er høy. Foreløpige nasjonalregnskapstall viser at BNP for Fastlands-Norge var 3,8 prosent høyere i første halvår i år sammenlignet med første halvår i fjor. Eksport og privat konsum bidro mest til veksten.
• Sysselsettingen vokser kraftig. Ifølge tall fra nasjonalregnskapet økte antall sysselsatte personer og antall utførte timeverk med henholdsvis 2,2 og 1,8 prosent fra første halvår i fjor til første halvår i år. Ifølge Statistisk sentralbyrås arbeidskraftsundersøkelse (AKU) økte antall sysselsatte sesongjustert med 17 000 personer i perioden mai-juli fra den foregående tremånedersperioden.
• Arbeidsledigheten har falt markert. Sesongkorrigert ledighet var ifølge AKU 3,2 prosent i perioden fra mai til juli, en nedgang på 0,3 prosent fra den foregående tremånedersperioden. Den registrerte arbeidsledigheten falt videre i august, og utgjør nå sesongjustert 2,5 prosent av arbeidsstyrken.
• Kapasitetsutnyttingen i næringslivet er høy. Andelen av bedriftene i Norges Banks regionale nettverk som rapporterer om problemer med å møte etterspørselen har økt til 59 prosent. Arbeidskraft er den største knapphetsfaktoren. Bedriftenes anslag på årets lønnsvekst er noe oppjustert, og det meldes om fortsatt god vekst og positive fremtidsutsikter det nærmeste halvåret. Det er betydelige ordrereserver og fortsatt vekst i ordretilgangen og produksjonen i industrien og i bygg- og anleggssektoren. Byggeaktiviteten er fortsatt høy. Olje- og gassektoren har oppjustert sine investeringsplaner for 2007, hovedsakelig som følge av økt letevirksomhet.
• Foretakenes gjeldsvekst tiltar. I juli var foretakenes gjeld til innenlandske kreditorer 19,7 prosent høyere enn i juli i fjor. Samtidig har foretakenes likviditet økt vesentlig.
• Gjeldsveksten til husholdningene avtok noe i juli, men er fortsatt høy. Forbruksveksten holder seg oppe. Husholdningenes varekonsum steg med 2,2 prosent fra juli i fjor til juli i år. Boligprisene steg sesongjustert med 1,7 prosent fra juli til august, og er nå 17,7 prosent høyere enn prisene på samme tid i fjor. TNS Gallups trendindikator viser at husholdningene fortsatt er optimistiske i synet på landets og egen økonomi.
• Tolvmånedersveksten i KPI falt fra 2,2 prosent i juli til 1,9 prosent i august. Både den importerte og den innenlandske prisveksten var lavere enn ventet. Konsumprisveksten korrigert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) var 0,4 prosent. Korrigeres det også for rentens direkte virkning på husleiene og effektene av lavere maksimalpris i barnehager kan prisveksten anslås til 0,7 prosent, en nedgang fra 0,9 i juli. Andre mål for underliggende inflasjon, som det trimmede gjennomsnittet og vektet median viste vekstrater på henholdsvis 1,3 prosent og 2,1 prosent i august.
• I TNS Gallups forventningsundersøkelse for tredje kvartal går det frem at forventningene til den generelle prisstigningen på 2 og 5 års sikt har økt noe. De langsiktige prisforventningene ligger fremdeles nær inflasjonsmålet. Forventningene til årets og neste års lønnsvekst er også høyere enn tidligere. Flere bedriftsledere enn tidligere forventer økt vekst i sine utsalgspriser det neste året.
• Internasjonalt trekkes prisveksten opp av energiprisene. Kjerneinflasjonen er fremdeles moderat i de fleste land, men har steget til 2,8 prosent i USA.
• Samlet har veksten blant våre handelspartnere vært høyere enn ventet. Den økonomiske veksten er høy i Sverige, Storbritannia og euroområdet. I USA og Japan er det tegn til lavere vekst. Aksjemarkedene internasjonalt har samlet sett endret seg lite. Hovedindeksen på Oslo Børs har falt med om lag 6 prosent siden forrige rentemøte.
• Råoljeprisen har falt med 21 prosent siden forrige rentemøte, til om lag 57 dollar per fat. Terminprisene har falt mindre, og prisene på olje for levering ved utgangen av 2008 er nå på om lag 66 dollar per fat. Prisene på andre råvarer har falt noe.
• Siden forrige rentemøte er styringsrenten i Sverige og Sveits satt opp med 0,25 prosentenheter. Den islandske styringsrenten er hevet med 0,5 prosentenheter. I løpet av første halvår i 2007 venter markedsaktørene at de fleste av våre handelspartnere vil ha fullført sine rentehevinger i denne konjunktursykelen. I USA og Canada har markedsaktørene priset inn en rentereduksjon på 0,5 prosentenheter i løpet av det neste året.
• Det har vært en nedgang i langsiktige renter internasjonalt. Renteforventningene har falt også i Norge, men mindre enn hos handelspartnerne.
• Den importveide kronekursen (I-44) har svekket seg med om lag 3½ prosent siden forrige rentemøte. Hittil i tredje kvartal har kronekursen vært om lag 3 prosent svakere enn anslått i siste inflasjonsrapport.

Figurer 27. september 2006 (823 kB)
(Hvis du lagrer filen og henter den inn i PowerPoint kan du ved å dobbeltklikke på figurene få frem tallene bak figurene.)

Figurer 27. september 2006 (149 kB)