Norges Bank

Pressemelding

Norges Bank øker renten med 0,25 prosentenheter til 3,00 prosent

Norges Banks hovedstyre har i dag besluttet å sette opp foliorenten med 0,25 prosentenheter til 3,00 prosent med virkning fra 17. august 2006. D-lånsrenten økes tilsvarende.

Pengepolitikken er innrettet mot at renten settes opp gradvis - i små og ikke hyppige skritt - mot et mer normalt nivå. Den pengepolitiske strategien i Inflasjonsrapport 2/06 er at foliorenten bør ligge i intervallet 2¾ - 3¾ prosent i perioden fram til neste inflasjonsrapport legges fram 1. november, betinget av at den økonomiske utviklingen blir om lag som anslått.

Kapasitetsskranker og mangel på kvalifisert arbeidskraft utgjør en stadig større utfordring i flere virksomheter. Samtidig er inntjeningen i foretakene svært god. Skatteinngangen til kommunene har økt betydelig. Husholdningene og foretakene låner fortsatt mye. Eiendomsprisene stiger markert, og byggeaktiviteten er høy. Det er god vekst hos våre handelspartnere, og flere land har satt opp styringsrentene. Disse forholdene taler for en høyere rente. Samtidig er den underliggende konsumprisveksten fortsatt lav. Prisene på klær og sko falt overraskende mye i juli. Ulike indikatorer på underliggende prisvekst ligger fra knapt 1 prosent til opp mot 1¾ prosent, og det er sterk vekst i energiprisene. Kronekursen har svekket seg noe den siste tiden, men er fortsatt ganske sterk.

Hensynet til å bringe inflasjonen tilbake mot målet og forankre inflasjonsforventningene tilsier en fortsatt ekspansiv pengepolitikk. Det er sannsynlig at fortsatt høy vekst i produksjon og sysselsetting vil føre til at inflasjonen etter hvert tar seg opp. Renten vil derfor bli satt slik at pengepolitikken gradvis blir mindre ekspansiv. Strategien fra inflasjonsrapporten og ny informasjon taler samlet for at renten økes ved dette møtet.

Utsiktene fremover og risikofaktorer

Analysene i Inflasjonsrapport 2/06 var basert på at renten gradvis bringes tilbake mot et mer normalt nivå. I første halvår ble renten økt to ganger med 0,25 prosentenheter. Det er utsikter til at renten vil øke videre i om lag samme takt. I inflasjonsrapporten anslås kapasitetsutnyttingen å øke i år og neste år. Dette vil medvirke til at inflasjonen etter hvert vil ta seg opp og være nær målet på 2,5 prosent på tre års sikt. En gradvis økning i renten vil bidra til å dempe veksten i etterspørselen etter varer og tjenester og i kreditt og boligpriser.

I inflasjonsrapporten ble det pekt på at fortsatt sterke vridninger i importmønsteret, sterk kronekurs og høy konkurranse innenlands kan bidra til at prisveksten blir lavere enn ventet. Det ble også pekt på risikoen for at en lang periode med lav realrente kan medføre at veksten i produksjon og sysselsetting tiltar og at pris- og kostnadsveksten blir høyere enn anslått. Høy oljepris kan få sterkere effekt på konsumprisene enn vi har sett så langt. Sterkere prisimpulser fra handelspartnerne kan i tillegg slå ut i høyere importert prisvekst enn ventet. Utviklingen siden forrige rentemøte gir samlet sett ikke grunnlag for å endre utsiktene for inflasjon og produksjon eller vurderingen av risikofaktorene.

Den økonomiske utviklingen

Av ny informasjon siden forrige rentemøte 29. juni legger vi vekt på følgende:

  • Den økonomiske veksten i Sverige, Storbritannia og euroområdet er høy. I Kina og India er det fortsatt en sterk økonomisk utvikling. BNP-veksten i USA og Japan har avtatt.
  • Konsumprisveksten er høy hos flere av våre handelspartnere som følge av stigende energipriser, men prisveksten for andre varer og tjenester er fortsatt moderat. Råvareprisene har vært volatile, men har samlet sett økt noe siden utgangen av juni. Internasjonale aksjemarkeder har stabilisert seg etter uroen i mai og hatt en liten oppgang siden forrige rentemøte.
  • Siden vårt forrige rentemøte er styringsrenten satt opp med 0,25 prosentenheter i USA, euroområdet, Danmark, Storbritannia, Japan og Australia. I USA er det nå forventninger om at rentetoppen er nådd, og at renten vil bli satt ned mot slutten av 2007. Det nærmeste året ventes det en oppgang i styringsrenten i euroområdet, Sverige, Storbritannia, Australia, Japan og Sveits. Det har vært til dels store bevegelser i rentene hos enkelte handelspartnere. Samlet sett har de kortsiktige rentene hos handelspartnerne vært om lag uendret, mens de langsiktige rentene har falt noe siden forrige rentemøte. Rentenedgangen har vært størst i USA.
  • Råoljeprisen steg i løpet av sommeren blant annet som følge av konflikten i Midtøsten og redusert produksjon i Nigeria og USA. Prisen på nordsjøoljen Brent har de siste dagene falt litt tilbake til rundt 74 dollar per fat, i underkant av 2 dollar høyere enn ved forrige rentemøte. Terminprisene har også steget og ligger nå mellom 74 og 77 dollar per fat fram til utgangen av 2008. Markedsprisen på strøm har økt betydelig i sommer, og terminprisene tyder på fortsatt høye strømpriser fremover.
  • Den importveide kronekursen (I-44) er om lag 1¾ prosent svakere enn ved forrige rentemøte.
  • Tolvmånedersveksten i KPI-JAE var 0,6 prosent i juli, ned fra 0,8 prosent i juni. Korrigeres det for rentens direkte virkning på husleiene og effektene av lavere maksimalpris i barnehager, kan prisveksten anslås til 0,9 prosent i juli og 1,1 prosent i juni. Det trimmede gjennomsnittet og vektet median viste vekstrater på henholdsvis 1,5 prosent og 1,7 prosent i juli. Den samlede konsumprisindeksen (KPI) steg med 2,2 prosent de siste 12 måneder fram til juli, mot tilsvarende 2,1 prosent i juni.
  • I følge Arbeidskraftundersøkelsen fra Statistisk sentralbyrå falt arbeidsledigheten videre i mai. Sysselsettingen fortsetter å øke, mens arbeidsstyrken har avtatt noe. Den registrerte arbeidsledigheten falt også i juli, og utgjør nå sesongjustert 2,6 prosent av arbeidsstyrken. Antall arbeidstillatelser gitt av Utlendingsdirektoratet fortsetter å øke.
  • Husholdningenes varekonsum falt sesongjustert fra mai til juni, etter en sterk oppgang i mai. Boligprisene steg videre i sommer, og tolvmånedersveksten økte til 15,8 prosent i juli. Boligbyggingen er fortsatt høy. Gjeldsveksten til husholdningene (K2) har avtatt noe de siste månedene, men holder seg på et høyt nivå.
  • Hovedindeksen på Oslo Børs har steget med 1½ prosent siden forrige rentemøte, og den er nå 13 prosent høyere enn ved årsskiftet. Veksten i samlet bruttogjeld til foretakene i Fastlands-Norge fortsetter å øke. Driftsresultatene i børsnoterte selskaper var svært høye i første halvår i år.
  • Statistisk sentralbyrås konjunkturbarometer for andre kvartal gir fortsatt positive signaler for utviklingen i norsk industri. Kapasitetsvansker og mangel på kvalifisert arbeidskraft utgjør en stadig større utfordring innenfor deler av industrien. Et klart flertall av industrilederne vurderer de generelle utsiktene for tredje kvartal som bedre enn for andre kvartal.
  • Skattestatistikken fra Statistisk sentralbyrå viser at skatteinntektene til statsforvaltningen utenom olje var 10,4 prosent høyere i første halvår i år enn i samme periode i fjor. Skatteinntektene til kommuneforvaltningen steg med 9,9 prosent.
  • Aktørene i finansmarkedene venter en gradvis økning i Norges Banks styringsrente fremover. Renteforventningene er noe nedjustert på mellomlang sikt, men nedgangen er mindre enn hos handelspartnerne.

 Figurer 16. august 2006
(Hvis du lagrer filen og henter den inn i PowerPoint kan du ved å dobbeltklikke på figurene få frem tallene bak figurene.)

 Figurer 16. august 2006

Kontakt:

Pressetelefon: 21 49 09 30
E-post: presse@norges-bank.no

Publisert 16. august 2006 14:00
Publisert 16. august 2006 14:00