Hovedstyret så denne gangen ikke noen klare alternativer til å holde renten uendret. Hovedstyret avveide på den ene siden hensynet til å bringe inflasjonen tilbake til målet og til stabile inflasjonsforventninger og på den andre siden risikoen for at veksten i produksjonen etter hvert kan bli for sterk.

Siktemålet for pengepolitikken er at inflasjonen over tid skal være nær 2½ prosent. I pengepolitikken legges det også vekt på å dempe svingningene i produksjonen. Inflasjonen har i det siste tatt seg opp i samsvar med anslagene i inflasjonsrapporten, men er fremdeles vesentlig lavere enn målet. Styringsrenten er derfor lav.

Den uvanlig lave renten tilsier på den ene siden at vi bør være varsomme med ytterligere rentenedsettelser. Utsikter til fortsatt lav inflasjon en stund fremover tilsier på den annen side at det skal store avvik fra den anslåtte økonomiske utviklingen til før renten bør økes. Samlet sett er utsiktene for inflasjonen og realøkonomien i Norge om lag som anslått i Inflasjonsrapport 3/04.

Utsiktene til fortsatt lav inflasjon i Norge tilsier også at vi bør ligge etter andre land i justeringen av rentene mot et mer normalt nivå.

Utsiktene fremover og risikofaktorer

Siden fremleggelsen av Norges Banks forrige inflasjonsrapport 3. november har samlet etterspørsel og produksjon i Norge utviklet seg omtrent som ventet. Den økonomiske utviklingen i Europa og Japan har imidlertid vært svakere enn anslått. Det er god vekst i norsk økonomi, og det er utsikter til at veksten holder seg oppe neste år slik vi anslo i inflasjonsrapporten. Samlet kapasitetsutnytting i norsk økonomi er i ferd med å ta seg opp.

Ny informasjon om prisutviklingen tyder på at inflasjonen tar seg opp om lag som ventet i inflasjonsrapporten.

Hovedstyret vil særlig trekke fram følgende forhold:

• Utviklingen i konsumprisene reduserer isolert sett risikoen for vedvarende svært lav inflasjon. Den underliggende konsumprisveksten er likevel fortsatt vesentlig lavere enn inflasjonsmålet. Samtidig har kronekursen i perioden siden forrige inflasjonsrapport gjennomgående vært noe sterkere enn forutsetningen i rapporten. En sterk kronekurs kan dempe veksten i inflasjonen fremover. Kronekursen har imidlertid nå kommet tilbake til nivået ved forrige rentemøte. Utviklingen i kronekursen må ses i lys av store svingninger i internasjonale valutamarkeder og betydelig variasjon i oljeprisen de siste ukene.
• Usikkerheten om den økonomiske oppgangen i andre land kan ha økt noe. Svekkelsen av amerikanske dollar kan ytterlige dempe oppgangen i euroområdet og i Japan.

Den økonomiske utviklingen

Av ny informasjon siden forrige rentemøte 3. november legger hovedstyret ellers særlig vekt på følgende:

• Den økonomiske veksten avtok i tredje kvartal i euroområdet og i Storbritannia. Veksten har stoppet opp i Japan det siste halve året. Den økonomiske oppgangen i USA fortsetter med moderat økning i sysselsettingen. Forventningene om en gradvis renteøkning i euroområdet er dempet, mens renteforventningene i USA har skiftet litt opp.
• Veksten i konsumprisene og i produsentprisene har økt i flere land, blant annet på bakgrunn av at oljeprisene var høye. Den underliggende prisveksten i euroområdet og USA er imidlertid fremdeles litt i underkant av 2 prosent. Inflasjonsforventningene, slik de kan måles i markedet for realrenteobligasjoner, er om lag uendret både i USA og i euroområdet.
• Det har vært store svingninger i valutakursene. Den effektive kursen på amerikanske dollar har falt med om lag 2½ prosent siden begynnelsen av november, mens euro har steget med 1¾ prosent i verdi.
• Oljeprisen har variert betydelig. Særlig som følge av en større økning i oljelagrene i USA enn ventet, har spotprisen på olje falt markert i desember til om lag 37 dollar per fat, som er om lag 20 prosent lavere enn ved forrige rentemøte. Målt i euro og i norske kroner har oljeprisen falt nesten 25 prosent i den samme perioden. Prisen på olje for fremtidig levering har vært mer stabil.
• Prisstigningen i Norge var svært lav fra begynnelsen av 2004 og i sommer. Inflasjonen har tiltatt i høst og var 1,0 prosent de siste tolv månedene fram til november, målt ved KPI-JAE. Prisfallet for importvarer har avtatt markert, og prisveksten på norskproduserte varer og tjenester har tatt seg noe opp. Korrigert også for rentens direkte virkning på husleiene og endringer i foreldrebetalingene til barnehagene kan den underliggende inflasjonen anslås til 1¼ prosent i november. I følge spørreundersøkelser fra TNS Gallup var prisforventningene på 2 og 5 års sikt omtrent uendret fra tredje til fjerde kvartal i år.
• Kursen på norske kroner, målt ved I-44, har variert, men gjennomgående vært noe sterkere enn forutsatt i Inflasjonsrapport 3/04. Nå er kursen om lag på samme nivå som rett før forrige rentemøte.
• Aktørene i finansmarkedene i Norge venter fortsatt et stabilt rentenivå gjennom første halvår 2005. Renteforskjellen mot utlandet ventes å holde seg negativ til høsten 2006.
• Varekonsumindeksen har variert mer enn normalt og falt i oktober. Omsetningsstatistikken for detaljhandelen, basert på innbetalt merverdiavgift, viser et noe sterkere bilde av forbrukernes etterspørsel etter varer enn det som kommer til uttrykk i varekonsumindeksen. Denne statistikken går bare fram til juni. TNS Gallups forventningsindikator for norske husholdninger holdt seg i fjerde kvartal oppe på et høyt nivå, og husholdningenes etterspørsel etter lån vokser fortsatt sterkt. Registreringen av nye biler tok seg markert opp i november. Norges Banks finansmarkedsstatistikk tyder på at nedgangen i husholdningenes netto finansinvesteringer i første halvår fortsatte i tredje kvartal. Dette gir holdepunkter for at husholdningenes etterspørsel etter varer og tjenester fortsatt øker sterkt.
• Produksjon og kapasitetsutnytting innen industrien tar seg opp. Investeringsundersøkelsene fra Statistisk sentralbyrå i fjerde kvartal viser at investeringene i industrien øker i år, men avtar neste år. Store prosjekter innen oljeraffinering og kjemisk industri er hovedårsaken til økningen inneværende år. Investeringene innen olje- og gassvirksomhet ventes å ta seg ytterligere opp i 2005. Investeringene tiltar i tjenesteytende næringer. Igangsettingen av næringsbygg tok seg ytterligere opp i september, særlig innen varehandel. Bedriftenes etterspørsel etter lån har også økt en del i høst. Både eksporten og importen av tradisjonelle varer fortsetter å vokse, men i noe lavere takt enn i sommer. Nedgangen i veksten er noe større for importen enn for eksporten.
• Ifølge foreløpige oppgaver fra Statistisk sentralbyrå økte produksjonen i Fastlands-Norge med 3,5 prosent fra tredje kvartal 2003 til tredje kvartal 2004, hovedsakelig som følge av vekst i industrien og i tjenesteytende næringer. Sysselsettingen fortsetter å vokse moderat, og arbeidsledigheten går litt ned.
• Underskuddet på statsbudsjettet i 2004 er blitt større enn tidligere antatt, hovedsakelig som følge av svikt i skatteinntektene. I det vedtatte budsjettet viser statens utgifter en budsjettert underliggende vekst på omlag 11 prosent over de to årene 2004 og 2005, som er noe høyere enn antatt vekst i verdien av bruttonasjonalproduktet for Fastlands-Norge.
• Veksten i boligprisene har holdt seg høy de siste månedene. I følge Eiendomsmeglerbransjens boligstatistikk økte boligprisene 11,5 prosent siste 12 måneder fram til november. Igangsettingen av boliger har avtatt noe, men er fremdeles på et relativt høyt nivå.
• Informasjon fra Norges Banks regionale nettverk tyder på fortsatt god vekst i produksjon og etterspørsel for alle næringer. Veksttakten har imidlertid avtatt noe i andre halvår for eksportindustrien og varehandelen. Bedriftene gir fortsatt uttrykk for å være forsiktige med å ansette flere. Sysselsettingen øker noe innen bygg og anlegg, varehandel og annen tjenesteyting. Bedriftene venter en moderat økning i investeringene. Innen industrien er fortsatt hovedbildet at det investeres for å effektivisere produksjonen, men flere bedrifter har nå også planer om å øke kapasiteten. Flere bedrifter enn tidligere rapporterer at de øker prisene.

Tidligere vurderinger

Hovedstyret vedtok på sitt forrige rentemøte 3. november 2004 å holde Norges Banks styringsrente uendret på 1,75 prosent. Hovedstyret så ikke noen klare alternativer til å holde renten uendret.

Hovedstyrets vurdering var at anslagene for den økonomiske utviklingen i Inflasjonsrapport 3/04 tilsier en foliorente i intervallet 1¼ - 2¼ prosent i midten av mars 2005: "Usikkerheten om effektene av tidligere lettelser i pengepolitikken og den uvanlige lave renten tilsier på den ene siden at vi bør være varsomme med ytterligere rentenedsettelser. Utsikter til fortsatt lav inflasjon en stund fremover tilsier på den annen side at det skal store avvik fra den anslåtte økonomiske utviklingen til før renten bør økes. Utsiktene til fortsatt lav inflasjon i Norge tilsier også at vi bør ligge etter andre land i justeringen av rentene mot et mer normalt nivå."

Figurer 15. desember 2004 (786 kB)
(Hvis du lagrer filen og henter den inn i PowerPoint kan du ved å dobbeltklikke på figurene få frem tallene bak figurene.)

Figurer 15. desember 2004 (171 kB)