Regjeringen har fastsatt et inflasjonsmål for pengepolitikken i Norge. Det operative målet er en vekst i konsumprisene over tid på 2½ prosent. Det tas i utgangspunktet ikke hensyn til direkte effekter på konsumprisene som skyldes endringer i rentenivået, skatter, avgifter og særskilte midlertidige forstyrrelser. Norges Bank legger særlig vekt på utviklingen i konsumprisveksten justert for avgifter og uten energivarer (KPI-JAE) i vurderingen av underliggende inflasjon.

Normalt vil Norges Bank sette renten med sikte på at inflasjonen skal være 2½ prosent to år fram i tid. Det hadde generelt vært mulig å nå inflasjonsmålet på kortere sikt ved å endre renten raskere og sterkere. Det ville imidlertid kunne gi kraftigere utslag i produksjon og sysselsetting. Norges Bank har lagt til grunn at inflasjonsstyringen skal være fleksibel slik at både variasjon i produksjon og inflasjon tillegges vekt.

I hovedstyrets møte 29. oktober ble det ikke fattet vedtak om å endre styringsrenten. Foliorenten ble opprettholdt på 2,5 prosent. Samtidig ble det uttrykt at med en foliorente nå på 2,5 prosent ser Norges Bank det som like sannsynlig at inflasjonen på to års sikt blir høyere enn 2½ prosent som at den blir lavere. I pressemeldingen etter forrige rentemøte uttrykte banken at etter en periode med svært lav inflasjon som vi nå har hatt, er det riktig å være særlig aktpågivende i pengepolitikken for det tilfellet at inflasjonen ikke tiltar som ventet.

I den siste inflasjonsrapporten anslo Norges Bank at veksten i BNP for Fastlands-Norge vil ta seg opp fra ¾ prosent i inneværende år til 3 prosent i 2004 og 2¾ prosent i 2005. Produksjonsgapet, slik vi beregner det, var ventet å bli svakt positivt neste år og i 2005 og 2006. Det vil si at produksjonen i fastlandsøkonomien antas å bli litt høyere enn det nivået som følger av den trendmessige veksten. Veksten siste tolv måneder i konsumprisene justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) ble anslått å øke til rundt 2¼ prosent neste sommer og stabiliseres på målet fra høsten 2005. Analysene i inflasjonsrapporten var basert på en teknisk forutsetning om at renten utvikler seg i tråd med terminrentene i pengemarkedet slik de ble observert 23. oktober. Det innebar at renten skulle være om lag uendret fram til sommeren 2004 og deretter øke gradvis i takt med utenlandske renter. Analysene bygget videre på at valutakursen ville svekke seg med snaut 2 prosent de nærmeste årene. Det var basert på forventningene i valutamarkedet slik de kom til uttrykk i terminkursen for kroner 23. oktober.

Av ny informasjon siden forrige rentemøte har hovedstyret lagt særlig vekt på følgende:

• Inflasjonen har vært lavere enn ventet. Veksten siste tolv måneder i KPI-JAE falt til 0,5 prosent i november. Blant annet gikk prisene ned på flyreiser, teletjenester, drikkevarer og importerte varer som sko og audiovisuelt utstyr. Prisveksten på importerte konsumvarer var lavere enn ventet både i oktober og november. Prisene på tjenester med lønn som dominerende prisfaktor og husleien har utviklet seg om lag som ventet.
• Den importveide kronekursen (I-44) har styrket seg med om lag 1½ prosent siden forrige rentemøte. Renteforventningene i Norge og hos handelspartnerne er nå nær sammenfallende på ett års sikt.
• Den økonomiske veksten i USA har vært noe sterkere enn ventet, mens utviklingen i Japan og euroområdet synes å være om lag som anslått. Prisveksten på norske importvarer målt i utenlandsk valuta er fortsatt lav.
• Den amerikanske sentralbanken holdt styringsrenten uendret på 1 prosent på møtet 9. desember, men uttalte at sannsynligheten for et uønsket fall i inflasjonen er blitt mindre de siste månedene og nesten på linje med sannsynligheten for at inflasjonen stiger. Med lav inflasjon og ledig kapasitet i økonomien så de likevel for seg at de kortsiktige rentene i USA vil være lave en god tid fremover. Den europeiske sentralbanken har holdt renten uendret på 2 prosent, mens styringsrentene i Storbritannia og Australia er satt opp.
• Etter at oljeprisen nådde en ny topp i midten av november har den de siste ukene holdt seg over 28 dollar fatet. Uroligheter i Midt-Østen og lavere oljelagre i USA enn normalt for årstiden er med på å holde prisen oppe.
• Oljeinvesteringene vil være på et høyt nivå både i 2004 og 2005. Det tildeles flere kontrakter fra oljevirksomheten til norske bedrifter.
• Veksten i BNP for Fastlands-Norge var ganske høy i 3. kvartal i år i følge foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå, og tallene for første halvår er justert litt opp. Sysselsettingen har økt igjen i sommer- og høstmånedene. Arbeidsledigheten har vært om lag uendret de siste månedene.
• Boligprisene har steget siden i sommer, mens det fortsatt er overkapasitet av næringseiendommer. Veksten i husholdningenes gjeld har tatt seg opp, mens bedriftenes kredittetterspørsel fortsatt er svært lav.
• Etter salderingen av statsbudsjettet for i år og vedtaket om budsjettet for neste år ser finanspolitikken ut til å være noe mer ekspansiv. Virkningene på prisveksten fremover vurderes som små.
• Norges Banks regionale nettverk gir uttrykk for at mange foretak har nedbemannet og redusert kostnader som planlagt. Etterspørselen fra husholdninger rettet mot varehandelen og tjenesteytende bedrifter øker. I industrien og tjenesteyting rettet mot bedrifter er veksten i etterspørsel og produksjon mer moderat, og bedriftene er usikre på om oppgangen vil vare ved. Lønnsomheten i næringslivet bedres, også som følge av økte inntekter. Selv om de er forsiktige, har noen flere virksomheter enn tidligere konkrete planer om å øke sysselsettingen. Rapporten fra det regionale nettverket tyder ikke på noen vesentlig økning i investeringene neste år.

Hovedstyret har vurdert utsiktene fremover og følgende viktige risikoforhold:

• Fallet i verdien av kronen i 2003 har ennå ikke kommet til syne i konsumprisene, men høyere prisvekst på importerte konsumvarer ventes å trekke veksten i konsumprisindeksen opp det nærmeste halve året. Prisnedgangen i november kan være tilfeldig og bli reversert, men usikkerheten har økt om når inflasjonen vil begynne å stige. Kursutviklingen for norske kroner demper også prisutsiktene.
• Som omtalt i siste inflasjonsrapport kan det ta lenger tid før prisveksten tar seg opp hvis produktivitetsveksten blir sterkere enn Norges Bank har lagt til grunn. Endringer i konkurranseforholdene i varehandelen kan påvirke produktivitetsutviklingen og prisene i større grad enn tidligere antatt.
• I inflasjonsrapporten er det lagt til grunn at det i hovedsak er utviklingen i arbeidsmarkedet samlet sett som er avgjørende for lønnsutviklingen. Det kan likevel ikke utelukkes at hensynet til lønnsomheten i konkurranseutsatte næringer får en mer fremtredende rolle. I så fall kan den samlede lønnsveksten bli lavere enn det vi har lagt til grunn og legge grunnlag for en lettere pengepolitikk. Utviklingen i de siste månedene kan imidlertid tyde på at arbeidsmarkedet vil stabiliseres raskere enn tidligere ventet.
• For norsk produksjon og sysselsetting veier utviklingen i europeisk økonomi tyngre enn utviklingen i amerikansk økonomi. Den moderate veksten i Kontinental-Europa er hovedsakelig basert på økt nettoeksport og er sårbar for en sterk euro.

Med utgangspunkt i momentene over har hovedstyret gjort følgende avveiinger:

• Prisstigningen er lavere enn ventet. Siktemålet i pengepolitikken er at prisstigningen skal opp. Etter en periode med svært lav inflasjon som vi nå har hatt, er det riktig å være særlig aktpågivende i pengepolitikken når inflasjonen ikke tiltar som ventet.
• Kronekursen har styrket seg etter siste rentemøte og har isolert sett bidratt til at pengepolitikken er blitt strammere.
• Produksjonen i fastlandsøkonomien har tatt seg opp i høst, og utsiktene synes å være bedre enn tidligere. Samtidig trekker næringslivet med seg virkningene av at lønnskostnadene har steget sterkt i flere år. Kostnadsnivået kan hemme veksten i produksjon og sysselsetting.
• Samlet kreditt til publikum har holdt seg stabil siden i sommer. Veksten i husholdningenes gjeld har tatt seg opp, mens bedriftenes kredittetterspørsel fortsatt er svært lav. Utsiktene for finansiell stabilitet vurderes samlet sett som tilfredsstillende.

Hovedstyret har kommet til at det er riktig å redusere renten nå. Hovedstyret har da avveid på den ene siden hensynet til å bringe inflasjonen tilbake til målet og stabilisere inflasjonsforventningene og på den andre siden risikoen for at veksten i produksjonen etter hvert kan bli for sterk. Men vi tar et mindre skritt og reduserer foliorenten med 0,25 prosentenhet til 2,25 prosent. Det er videre Norges Banks vurdering at med en foliorente nå på 2,25 prosent er det mer sannsynlig at inflasjonen på to års sikt blir lavere enn 2½ prosent enn at den blir høyere.

Figurer til hovedstyrets rentemøte