Norges Banks kredittindikator økte med 12,5 prosent (162,3 milliarder kroner) de siste tolv månedene fram til utgangen av desember 2000, mot 12,7 prosent (163,8 milliarder kroner) fram til utgangen av november. Kredittindikatoren er et tilnærmet mål for hvor stor innenlandsk bruttogjeld publikum har i norske kroner og utenlandsk valuta. Veksten i det glidende tremåneders-gjennomsnittet i kredittindikatoren gikk ned fra 14,2 prosent ved utgangen av oktober til 12,9 prosent ved utgangen av november.

Pengemengden, som i første rekke omfatter pengeholdende sektors beholdning av bankinnskudd, sedler og mynt, økte med 9,0 prosent (60,5 milliarder kroner) de siste tolv månedene fram til utgangen av desember 2000. Fram til utgangen av november var tolvmånedersveksten 10,7 prosent (69,3 milliarder kroner). Veksten i det glidende tremånedersgjennomsnittet i pengemengden var 5,7 prosent ved utgangen av november, mot 8,2 prosent ved utgangen av måneden før.

I eurokronemarkedet var effektiv rente for en måneds løpetid 7,7 prosent 30. januar. Effektiv tremånedersrente var 7,6 prosent, mens tilsvarende rente for tolv måneders løpetid var 7,3 prosent. Fra 4. januar til 30. januar falt enmånedsrenten med 0,1 prosentpoeng og tremånedersrenten med 0,2 prosentpoeng, mens tolvmånedersrenten var uendret. Differansen mellom nominell tremåneders eurokronerente og tilsvarende rente for euro var 2,5 prosentpoeng 30. januar, sammenlignet med 2,6 prosentpoeng 4. januar.

Kronekursen målt mot euro var 8,19 kroner per euro 30. januar, 1,0 prosent sterkere enn den var 4. januar. Kursen varierte i denne perioden mellom 8,19 og 8,30 kroner per euro. Industriens effektive kronekurs var 0,4 prosent sterkere 30. januar enn 4. januar.

Norges Banks internasjonale reserver motsvarte verdien av 245,9 milliarder kroner (foreløpige tall) ved utgangen av desember, sammenlignet med 233,9 milliarder kroner ved utgangen av november. Valutakjøp fra SDØE (9,2 milliarder kroner), endring i gjenkjøpsavtaler (8,8 milliarder kroner), endring i valutaswapper (8,1 milliarder kroner), kjøp av valuta som senere skal overføres til Statens petroleumsfond (6,0 milliarder kroner) og diverse resultatposter (0,2 milliarder kroner) bidro til å øke reservene, mens overføringer til Statens petroleumsfond (20,3 milliarder kroner) trakk reservene ned.