Norges Banks kredittindikator økte med 12,7 prosent (163,7 milliarder kroner) de siste tolv månedene fram til utgangen av november, mot 11,5 prosent (147,3 milliarder kroner) fram til utgangen av oktober. Kredittindikatoren er et tilnærmet mål for hvor stor innenlandsk bruttogjeld publikum har i norske kroner og utenlandsk valuta. Veksten i det glidende tremånedersgjennomsnittet i kredittindikatoren gikk opp fra 13,7 prosent ved utgangen av september til 14,1 prosent ved utgangen av oktober.

Pengemengden, som i første rekke omfatter pengeholdende sektors beholdning av bankinnskudd, sedler og mynt, økte med 10,4 prosent (67,4 milliarder kroner) de siste tolv månedene fram til utgangen av november. Fram til utgangen av oktober var tolvmånedersveksten 8,5 prosent (56,6 milliarder kroner). Veksten i det glidende tremånedersgjennomsnittet i pengemengden var 7,8 prosent ved utgangen av oktober, mot 7,7 prosent ved utgangen av måneden før.

I eurokronemarkedet var effektiv rente for en måneds løpetid 7,8 prosent 4. januar. Effektiv tremånedersrente var også 7,8 prosent, mens tilsvarende rente for tolv måneders løpetid var 7,3 prosent. Fra 29. november til 4. januar var både enmånedsrenten og tremånedersrenten uendret, mens tolvmånedersrenten hadde falt med 0,2 prosentpoeng. Differansen mellom nominell tremåneders eurokronerente og tilsvarende rente for euro var 2,6 prosentpoeng 4. januar, sammenlignet med 2,3 prosentpoeng 29. november.

Kronekursen målt mot euro var 8,27 kroner per euro 4. januar, 3,0 prosent svakere enn den var 29. november. Kursen varierte i denne perioden mellom 8,05 og 8,31 kroner per euro. Industriens effektive kronekurs var 0,1 prosent svakere 4. januar enn 29. november.

Norges Banks internasjonale reserver motsvarte verdien av 233,9 milliarder kroner ved utgangen av november, sammenlignet med 227,8 milliarder kroner ved utgangen av oktober. Valutakjøp fra SDØE (8,8 milliarder kroner), kjøp av valuta som senere skal overføres til Statens petroleumsfond (7,7 milliarder kroner), endring i gjenkjøpsavtaler (2,4 milliarder kroner) og diverse resultatposter (1,9 milliarder kroner) bidro til å øke reservene, mens overføringer til Statens petroleumsfond (14,7 milliarder kroner) isolert sett trakk reservene ned.

Norges Bank kjøpte valuta fra bankene for 9,1 milliarder kroner i perioden fra og med 20. november til og med 22. desember. Kjøpene kan utelukkende knyttes til oppbyggingen av Statens petroleumsfond. Statistikken viser at bankene i samme periode kjøpte valuta fra utlendinger for 3,2 milliarder kroner og fra innlendinger for 2,2 milliarder kroner.