Økt bruk av elektroniske betalingstjenester
Bruken av betalingskort fortsetter å øke kraftig. Antall transaksjoner i betalingsterminaler økte med 17 prosent fra 1998 til 1999, mens totalt overført beløp økte med 21 prosent. Det ble foretatt nesten tre ganger så mange kortbetalinger i 1999 som i 1994, og beløpet er mer enn firedoblet i samme periode. Selv om betalinger med kort har den største andelen av antall transaksjoner, har de fortsatt en liten andel av de samlede beløp. Både elektronisk giro og blankettgiro har en større andel av omsetningen enn betalingskort. Dette gjenspeiler at disse tjenestene brukes ved overføringer av store beløp. Bruken av sjekk er nå helt ubetydelig, og står for mindre enn 1 prosent av totalt antall ikke-kontante betalinger i Norge.

1999 var også preget av fortsatt økning i bruken av elektroniske girotjenester, mens bruken av blanketter til gireringer har gått kraftig ned. Dermed ble det for første gang flere betalinger med elektronisk enn med blankettbasert giro. Overført beløp med elektronisk giro er nesten fire ganger så stort som med blankettgiro. De første løsningene for girobetalinger over Internett ble innført høsten 1996, og ved inngangen til 2000 tilbyr de fleste banker i Norge betalingstjenester med bruk av Internett. Antall girotransaksjoner over Internett økte markert i 1999. Deres markedsandel økte fra knapt 1 prosent i 1998 til om lag 4 prosent i 1999. Det var 14,5 millioner Internett-gireringer i 1999, og dette er nesten fem ganger så mange som i 1998.

Årsgjennomsnittet for verdien av sedler og mynt i omløp var på over 43,8 milliarder kroner i 1999, dvs. omtrent uendret fra 1998. Sett i forhold til husholdningenes samlede forbruk er verdien av kontanter i omløp noe redusert siden 1990. Dette kan indikere at den sterke veksten i elektronisk betalingsformidling og kortbruk gir seg utslag i redusert bruk av kontanter.

Prisøkning for både blankettbaserte og elektroniske betalingstjenester
Den sterke veksten for de elektroniske betalingstjenestene har sammenheng med at prisene på disse tjenestene er betydelig lavere enn prisene på blankettbaserte tjenester og har utviklet seg svakere enn disse. Det har imidlertid vært tegn til prisøkning på flere elektroniske tjenester i 1999. Men prisene på blankettbaserte tjenester øker fortsatt kraftig, særlig gjelder dette sjekk og giro per brev. Bankene forsøker ved en slik prissetting å vri etterspørselen over til tjenester det er billigere å produsere, slik som elektronisk giro og betalingskort. Dagens priser gjenspeiler trolig i større grad enn tidligere bankenes reelle kostnader ved betalings-formidling, uten at dette er til hinder for at en fortsatt kan observere betydelige prisforskjeller mellom banker. For kundene har den langsiktige gevinsten av prising av betalingstjenester vært en reduksjon i forskjellen mellom bankenes innskudds- og utlånsrente.

Mer robust betalingssystem
1999 var året da det ble etablert et lovmessig grunnlag for å overvåke betalingssystemene. Lov om betalingssystemer, som bygger på næringens selvregulering, ble vedtatt i desember 1999 og er nå trådt i kraft. Den gir Norges Bank konsesjonsansvar for interbanksystemer og meldeplikt til Kredittilsynet for giro- og kortsystemer. Potensialet for ustabilitet i det finansielle systemet som følge av at transaksjonene i betalingsformidlingen kan føre til betydelig eksponering bankene i mellom, har avtatt betydelig etter innføringen av Norges Banks oppgjørssystem (NBO) fra 1997. NBO, som var fullt utviklet i 1999, innebærer at store transaksjoner kan tas enkeltvis og fortløpende til oppgjør. I 1999 utgjorde slike transaksjoner nær 80 prosent av omsetningen, mot vel 30 prosent året før. Parallelt med dette har det vært en sterk nedgang i oppgjør der flere transaksjoner avregnes og gjøres opp under ett etter en viss tid.