Pengemengden, som i første rekke omfatter pengeholdende sektorers beholdning av bankinnskudd, sedler og mynt, økte med 7,2 prosent (53,1 milliarder kroner) de siste tolv månedene fram til utgangen av januar. Fram til utgangen av desember var tolvmånedersveksten 10,3 prosent (73,3 milliarder kroner). Veksten i det glidende tremånedersgjennomsnittet i pengemengden var 7,7 prosent ved utgangen av desember, mot 9,4 prosent ved utgangen av måneden før.

Bankenes utlåns- og innskuddsrenter gikk ned i fjerde kvartal 1999, som i de tre foregående kvartalene. Utlånsrentene falt med 0,21 prosentpoeng til 7,61 prosent, mens rentene på bankinnskudd falt med 0,05 prosentpoeng til 4,43 prosent ved utgangen av kvartalet. Rentemarginen falt dermed med 0,16 prosentpoeng til 3,18 prosent. Livsforsikringsselskapenes utlånsrenter gikk ned med 0,06 prosentpoeng i fjerde kvartal og var 6,63 prosent ved utgangen av kvartalet. Kredittforetakenes utlånsrenter falt med 0,02 prosentpoeng i perioden til 6,82 prosent. Rentene på utlån fra de statlige låneinstituttene økte derimot med 0,17 prosentpoeng og var 5,75 prosent ved utgangen av fjerde kvartal.

I eurokronemarkedet var effektiv rente for en måneds og tre måneders løpetid 6,1 prosent 28. februar. Tilsvarende rente for tolv måneders løpetid var 6,4 prosent. Fra 28. januar til 28. februar steg enmånedsrenten med 0,1 prosentpoeng. Tremånedersrenten var uendret, mens tolvmånedersrenten steg med 0,2 prosentpoeng. Differansen mellom nominell tremåneders eurokronerente og tilsvarende rente for euro var 2,2 prosentpoeng 28. februar, sammenlignet med 2,3 prosentpoeng 28. januar.

Kronekursen målt mot euro var 0,2 prosent svakere 28. februar enn den var 28. januar. Kursen varierte i denne perioden mellom 8,02 og 8,20 kroner per euro. Industriens effektive kronekurs var 0,6 prosent svakere 28. februar enn 28. januar.

Norges Banks internasjonale reserver motsvarte verdien av 196,1 milliarder kroner (foreløpige tall) ved utgangen av januar, sammenlignet med 167,2 milliarder ved utgangen av desember. Mesteparten av økningen (26,4 milliarder) skyldes endrede regnskapsprinsipper i Norges Banks regnskap. Obligasjoner under gjenkjøpsavtaler er nå inkludert i internasjonale reserver, mens de tidligere ble ført under andre fordringer på utlandet. Endringen har funnet sted som følge av ny standard for rapportering av internasjonale reserver til IMF. Den resterende økning forklares av valutakjøp fra SDØE, kjøp av valuta som senere skal overføres til Statens Petroleumsfond samt diverse resultatposter. Oppgjorte valutaswapper bidrog til nedgang i valutareservene i januar.

Norges Bank kjøpte valuta fra bankene for 2,9 milliarder kroner i perioden fra og med 24. januar til og med 18. februar. Kjøpene kan utelukkende knyttes til oppbyggingen av Statens Petroleumsfond. Statistikken viser at bankene i samme periode solgte valuta til utlendinger for 7,5 milliarder kroner og kjøpte valuta fra innlendinger for 3,8 milliarder kroner.