Veksten i kreditt til Fastlands-Norge har tiltatt hittil i år. Kredittveksten har vært særlig sterk fra innenlandske kilder, og bankene har bidratt i vesentlig grad. Kreditt-veksten har vært klart høyere enn veksten i BNP, noe som innebærer at innenlandske låntakere samlet sett har økt sin gjeldsbelastning.

Gjelds-belastningen i foretakene øker sterkt og nærmer seg nå nivåene fra slutten av 1980-årene. På den annen side har egenkapitalandelen i foretakene økt i løpet av 1990-tallet, og rentenivået er vesentlig lavere. Foretakenes regnskaper for 1999 viser dessuten en bedring i inntjeningen sammenlignet med året før og redusert gjeld i de svakeste bedriftene. Kredittrisikoen knyttet til foretakenes gjeld vurderes som noe lavere enn for et år siden. Den høye gjeldsbelastningen betyr imidlertid at foretakene er sårbare for utviklingstrekk som svekker inntjeningen. Hovedtyngden av husholdningene har en god finansiell situasjon, etter flere år med god inntektsvekst og moderat gjeldsvekst. Rapporten viser likevel at husholdningenes gjeld i prosent av disponibel inntekt nå øker sterkere enn på flere år, selv om det er fra et lavt nivå. Samtidig kan det se ut til at netto -finans-investeringer reduseres. Høy utlånsvekst og fallende innskuddsdekning har ført til at bankene i økende grad har finansiert seg via penge- og kapitalmarkedene. En stor del av dette skjer ved opptak av kortsiktig gjeld, og stadig flere banker velger å hente finansiering fra utlandet. Bankene oppnådde gode resultater de tre første kvartalene i 2000, men noe svakere enn i samme periode i 1999. Som følge av sterk utlånsvekst har gjennomsnittlig kapitaldekning i bankene sunket, til tross for gode resultater. Sterk konkurranse blant annet om utlån og innskudd og forventninger om et mer normalt tapsnivå gjør det nødvendig for bankene å øke inntjeningen på andre områder enn tradisjonell innskudds- og utlåns-virksomhet, og å redusere kostnadene ytterligere. Kredittrisikoen knyttet til deltakelsen i betalingssystemene har avtatt ved at bankene nå har gått bort fra forskuttert kreditering i forbindelse med giro-, kort- og sjekktransaksjoner. En tilsvarende omlegging for andre typer avregning og oppgjør vil kunne gjennomføres fra 2001.