Det var sterk vekst i prisene på blankettbaserte betalingstjenester i 1998, samtidig som prisene på flere elektroniske betalingstjenester gikk noe ned. Antall sedler levert inn til Norges Bank fra bankene og posten gikk ned for første gang på flere år, og seddelinngangen bekrefter at bruken av hundrekroneseddelen har gått ned. I Norges Banks oppgjørssystem (NBO) økte dagsomsetningen fra 60 milliarder kroner i februar 1999 til 188 milliarder kroner i april i forbindelse med at bankene fikk adgang til å sende transaksjoner elektronisk i sann tid, dvs. med øyeblikkelig oppgjør. Dette reduserer risikoen i oppgjørene mellom banker.

Fortsatt sterk vekst i bruken av elektroniske betalingstjenester
Norges Banks årsrapport om betalingsformidling viser at bruken av betalingskort fortsetter å øke kraftig. Antall transaksjoner i betalingsterminaler økte med 21 prosent fra 1997 til 1998, mens totalt beløp økte med 24 prosent. Bruken av kort i betalingsterminaler er mer enn tidoblet fra 1988, målt i antall transaksjoner. Beløpet er mer enn fordoblet fra 1994. Selv om betalinger med kort har den største andelen målt i antall transaksjoner, har de en relativt liten andel målt i beløp. Både elektronisk giro, blankettgiro og sjekk har en større andel av omsetningen enn betalingskort. Dette gjenspeiler at disse tjenestene brukes ved overføringer av store beløp.

Det har vært en kraftig økning i elektroniske girotjenester, mens de blankettbaserte har gått ned. I antall transaksjoner har fortsatt blankettgiro en litt større andel enn elektronisk giro, men målt i beløp har elektronisk giro en omsetning som er mer enn dobbelt så stor som blankettgiro.

Årets rapport inneholder for første gang data for PC/Internett-tjenester. De første løsningene for slike betalinger ble innført i 1996, og ved inngangen til 1999 tilbyr de fleste banker i Norge betalingstjenester med bruk av Internett. Antall PC/Internett-transaksjoner i 1998 var relativt lavt, med en markedsandel blant girotransaksjoner på 0,9 prosent. Det var 3,2 millioner transaksjoner og en omsetning på vel 7 milliarder kroner.

Hundrekroneseddelen taper markedsandel
Årsgjennomsnittet for verdien av sedler og mynt i omløp var på over 43,5 milliarder kroner i 1998, en økning på om lag 6 prosent fra 1997. Verdien av kontanter i omløp har økt omtrent i takt med verdien av det private konsum siden 1990. Dette kan synes overraskende, tatt i betraktning den sterke veksten i elektronisk betalingsformidling og kortbruk. Om lag 69 prosent av seddelverdien i omløp er 1000-kronesedler, som har lav omløpshastighet, og det kan indikere at denne seddelen i stor grad benyttes til å oppbevare formue. Den lave prisveksten de siste årene har redusert realkostnadene med å holde kontanter, og de lave rentene har redusert inntektene på alternative plasseringer. Dette er forhold som kan motivere til å holde formue i form av sedler.

Fordelingen av sedler på ulike valører har endret seg. Verdien av 100-kronesedler i omløp har falt i hele perioden fra 1991, mest etter at 200-kroneseddelen ble introdusert i 1994. 100-kroneseddelen ble i 1998 passert av både 200-kroneseddelen og 500-kroneseddelen når det gjelder verdien av sedler i omløp. Dette bidro til å redusere antall sedler i omløp. Også antall sedler som bankene og posten leverte inn til Norges Bank for sortering og kontroll, var lavere i 1998 enn i 1997, selv om verdien økte. Dette bryter en forholdsvis stabil og økende trend for inngangen av sedler til Norges Bank de siste årene.

Fortsatt utvikling mot kostnadsriktige priser
Den sterke veksten for de elektroniske betalingstjenestene har sammenheng med at prisene på disse tjenestene er betydelig lavere enn på blankettbaserte tjenester. Det har i 1998 vært relativt små prisendringer på de elektroniske tjenestene, og de fleste tjenestene hadde en svak prisnedgang. Derimot har prisene økt kraftig på kostnadstunge tjenester, som giro levert i skranke og personsjekk. Det er fordi bankene ved hjelp av prismekanismen forsøker å vri etterspørselen over til tjenester det er billigere for bankene å tilby, som elektronisk giro, brevgiro og betalingskort. Dagens priser gjenspeiler trolig i større grad enn tidligere bankenes reelle kostnader ved betalingsformidling.

Økt omsetning i Norges Bank - og økt sikkerhet i oppgjørene mellom banker
For å øke effektivitet og sikkerhet i betalingsformidlingen innenlands og overfor utlandet har Norges Bank, i likhet med andre sentralbanker, innført et nytt sanntids bruttooppgjørssystem for overføring av betalinger bankene imellom. Oppgjørssystemer av denne typen er etter hvert etablert i de fleste industriland. Risikoen reduseres fordi transaksjonene gjøres opp etter hvert som oppdragene sendes inn, i stedet for at transaksjoner samles opp slik at alle avhenger av alle andre (nettooppgjør). Norges Banks oppgjørssystem, NBO, ble etablert i 1997 og videreutviklet i 1998. Fra 12. mars 1999 har bankene kunnet sende transaksjoner til NBO elektronisk i sann tid, og dette var en milepæl i arbeidet med å redusere risiko i det norske betalingssystemet. I forbindelse med dette økte omsetningen i Norges Banks oppgjørssystem fra 60 milliarder kroner i februar 1999 til 188 milliarder kroner i april.