Norges Bank anslår i sin siste inflasjonsrapport lønnsveksten til 6 prosent i år og 6¾ prosent neste år. Dette er en oppjustering på ¾ prosentpoeng begge år sammenliknet med forrige inflasjonsrapport.

Lønnsveksten vil med dette ligge rundt 3 prosentpoeng høyere enn hos våre handelspartnere i år og neste år. Gjennom den nåværende konjunkturoppgangen (1994-1999) kan norsk industris konkurranseevne svekkes med 12 prosent, som om lag tilsvarer den bedringen vi hadde fra 1988 til 1993.

Økende lønnsvekst innebærer at prisstigningstakten tar seg opp mot slutten av året og øker noe gjennom neste år. Veksten i konsumprisene anslås til 2½ prosent i år og 3 prosent neste år. Den underliggende prisveksten - som er korrigert for virkningene av endringer i avgifter og strømpriser - anslås til 2¼ prosent i år og 3 prosent neste år.

Anslaget for overskuddet på driftsbalansen er nedjustert og anslås nå til 21 milliarder kroner i år. Nedjusteringen skyldes hovedsakelig lavere olje- og gassproduksjon enn tidligere antatt, men også høyere underskudd på den tradisjonelle varebalansen bidrar til svekkelsen. I 1999 anslås overskuddet på driftsbalansen til 54 milliarder kroner.

Sentralbanksjef Kjell Storvik fremhever at norsk økonomi nå er langt inne på den vei som Norges Bank har advart mot over noen tid.

- Utviklingen den senere tid har ført til endrede vurderinger i markedet og svekkelse av kronens verdi. Norges Bank har i samsvar med det mandat som er tillagt banken, økt renten for å motvirke svekkelsen av kronekursen, sier Storvik.

- Når pengepolitikken har som mandat å stabilisere valutakursen og inntektspolitikken ikke synes å levere i overensstemmelse med forutsetningene, stiller det enda større krav til effektiviteten i finanspolitikken, fremholder Storvik.

Storvik minner om at Norges Bank i sitt brev til Finansdepartementet i fjor høst påpekte at en innstramming av finanspolitikken på om lag 1 1/2 prosent, trolig var nødvendig for relativt raskt å bringe veksten i økonomien ned mot den underliggende vekst i produksjonskapasiteten.

- Det finanspolitiske opplegg for i år kunne således med fordel vært strammere enn det det legges opp til. Behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett synes ikke å skape inntrykk av finanspolitikken som et effektivt og slagkraftig instrument for å stabilisere den økonomiske utvikling, sier Storvik i en kommentar.