Norges Bank anslår nå konsumprisveksten til 2¾ prosent i 1998 og 3 prosent i 1999. Anslaget for prisstigningen neste år er oppjustert med ½ prosentpoeng, i hovedsak som følge av økte avgifter.

Norges Bank venter at høykonjunkturen forsterkes i 1998 og 1999. Anslaget for lønnsveksten neste år er i denne rapporten oppjustert til 5 prosent. Lønnsveksten i 1999 anslås til 6 prosent. Tiltakende knapphet på arbeidskraft og fortsatt høy sysselsettingsvekst bidrar til større press i norsk økonomi de nærmeste to årene. Med denne utviklingen kan den registrerte ledigheten i 1999 komme ned i 45 000 personer, det laveste siden 1987 og lavere enn gjennomsnittet på 1980-tallet.

Et stramt arbeidsmarked og høy lønnsvekst bidrar til et konjunkturomslag fra år 2000. Svekket lønnsomhet i bedriftene og lavere kapasitetsutnyttelse, sammen med et fall i oljeinvesteringene, bidrar til svakere økonomisk vekst, og etter hvert et fall i sysselsettingen. Den underliggende prisstigningen, som har vokst jevnt de siste to årene, fortsetter å øke. Konsumprisveksten kan komme opp i 3½ prosent etter århundreskiftet. Det er forholdsvis lite som skal til for at prisveksten kan bli enda høyere.

Sentralbanksjef Kjell Storvik sier i en kommentar at styrken i omslaget er avhengig av hvordan vi innretter den økonomiske politikken den nærmeste tid fremover. En strammere økonomisk politikk nå ville dempe veksttakten i norsk økonomi, og dermed bidra til at omslaget blir mindre kraftig. Men i øyeblikket er det lite i den økonomiske politikken som kan hindre at vi om et par år står overfor et konjunkturomslag.

- Så lenge finanspolitikken er innrettet tilnærmet nøytralt, og pengepolitikken er pålagt å stabilisere kronen, legges det nå et betydelig ansvar på partene i arbeidslivet, sier Storvik.