Norges Banks årlige rapport om betalingsformidlingen viser at veksten i bruken av betalingskort forsterkes. Bruken av kort i forretninger (EFTPOS) er hovedkilden til utviklingen. Antallet slike transaksjoner vokste med 32 prosent fra 1995 til 1996, mens omsetningen knyttet til bruk av kort i slike terminaler økte med hele 40 prosent. Samtidig bruker nordmenn stadig sjeldnere sjekk, med en reduksjon på 40 prosent i samme periode.

De telefonbaserte betalingstjenestene viser kraftig vekst, men har fortsatt lite omfang. For giro blir andelen elektroniske tjenester stadig større, selv om tjenestene med blankett er mest brukt. Giro sendt i posten vokser fremdeles relativt sterkt, slik at stadig færre giroer betales kontant.

De aller fleste elektroniske betalingstjenester er billigere enn de blankettbaserte tjenestene, og prisene avspeiler at elektroniske betalingstjenester krever mindre ressurser for bankene enn blankettbaserte tjenester. Prismessig er det nå bare giro sendt i posten som kan konkurrere med de elektroniske betalingstjenestene.

I en kommentarer sier sentralbanksjef Kjell Storvik at rapporten bekrefter at elektroniske betalings ordninger er fremtidens oppgjørsform på stadig flere områder. Dette bidrar til å gjøre betalingsformidlingen mer effektiv. Storvik understreker imidlertid at Norges Banks analyser samtidig viser at sedler og mynt fortsatt er et kostnadseffektivt betalingsmiddel for de minste betalingene.

Årsgjennomsnittet for verdien av sedler og mynt i omløp økte med om lag 3 prosent fra 1995 til 1996, til nærmere 40 milliarder kroner.

Rapporten gjennomgår også tiltak for å redusere risikoen i systemene for oppgjør av betalinger, noe som står høyt på dagsorden i sentralbankene både i utlandet og i Norge. Dette gjelder både interbankoppgjørene og oppgjør knyttet til verdipapirhandel. Norges Bank vil i fjerde kvartal i år starte innføringen av et nytt system for bankenes oppgjør i Norges Bank. I det nye systemet vil oppgjøret av store interbank-transaksjoner bli foretatt enkeltvis og fortløpende, mens oppgjør basert på avregning mellom bankene vil bli gjennomført oftere enn tidligere. Utviklingen har skjedd i nært samarbeid med bankene.

Verdipapirsentralen og Norges Bank har i fellesskap vurdert tiltak som kan redusere risikoen i systemet for verdipapiroppgjør. Også markedsaktørene ser behovet for tiltak. Dette arbeidet vil bli videreført i 1997. Den nye verdipapirhandelloven som Stortinget har vedtatt i juni 97, har også lagt et godt grunnlag for videre risikoreduserende tiltak også på valutaområdet.