Banklovkommisjonens forslag om lovregulering av betalingssystemene er et viktig nytt element i lovgivningen på finansområdet, sier Norges Bank i en høringsuttalelse. Norges Banks slutter seg til hovedlinjene i Banklovkommisjonens forslag, men det påpekes at det ikke vil være heldig med en for detaljert regulering av betalingssystemene.

Reguleringen av betalingssystemene har i hovedsak samme siktemål som den øvrige reguleringen av finanssektoren. Å sikre soliditeten i bankvesenet bidrar til å sikre publikum tilgang til et allment akseptert betalingsmiddel (kontopenger) med lav risiko. Norges Bank framholder videre at samfunnets nytte av et slikt betalingsmiddel er helt avhengig av at overføringer skjer på en sikker og effektiv måte, slik at publikum har tillit til betalingssystemene. Lovforslaget gir etter sentralbankens oppfatning mulighet til å gripe inn mot en eventuell uønsket utvikling på dette området.

Utfra hensynet til finansiell stabilitet er det viktig å begrense den risiko som ligger i systemene for overføring av penger mellom finansinstitusjonene - interbanksystemene. Norges Bank framholder likevel at å fjerne all risiko i interbanksystemene neppe er samfunnsøkonomisk optimalt. Risikoen bør imidlertid være kjent og forstått av alle deltakerne. Krav fra myndighetene bør ifølge sentral banken knyttes til risiko med betydning for den generelle stabiliteten i betalingssystemene. Risikobegrensning er særlig viktig i interbanksystemer hvor store beløp tas til oppgjør, som for eksempel de store pengeoverføringene mellom bankene og verdipapiroppgjøret. Reguleringen må innrettes og gjennomføres slik at bankenes interesse i selv å lage felles regler ikke svekkes. Norges Bank presiserer derfor at det må gjøres helt klart at ansvaret for systemene ligger hos aktørene selv.

Norges Bank viser til at myndighetene kan lette bankenes og andre næringers adgang til markeder i utlandet ved å påse at internasjonale standarder for risikobegrensning følges. Internasjonalt er det vanlig å legge større vekt på markedenes selvregulerende evner, og i mange land er det stilt omfattende krav til sikkerhet i betalingssystemene uten en så omfattende lovregulering som kommisjonen legger opp til. I Norge har det imidlertid vært mer vanlig å bygge på lovregulering, og Norges Bank ser ikke sterke grunner til å fravike dette.

Myndighetene har i dag liten mulighet til påvirke utviklingen av betalingssystemene. For bedre å kunne sikre at en får hensiktsmessige løsninger blant annet på strukturspørsmål, anser Norges Bank det ønskelig at myndighetene får hjemmel til å supplere dagens selvregulering. Hovedansvaret for samordning må imidlertid fortsatt ligge hos aktørene. Offentlige inngrep bør begrenses til forhold hvor dette er klart ønskelig utfra hensynet til samfunnsøkonomisk effektivitet, og bør om mulig skje gjennom samarbeidsorganer. Slike inngrep kan også være aktuelle for å forhindre at samordning gå på bekostning av effektiv konkurranse.