I sin inflasjonsrapport for fjerde kvartal anslår Norges Bank konsumprisveksten til 1 1/4 prosent i år og 2 1/2 prosent neste år og i 1998. Korrigert for avgifter og strømpriser tar den underliggende prisveksten seg opp fra 1 1/2 prosent i år til 2 3/4 prosent i 1998 ifølge disse anslagene.

Norges Bank presenterer denne gangen også anslag fram til år 2000. Det ligger an til en konsumprisvekst på rundt 3 prosent i 1999 og 2000. Lønnsveksten er anslått å øke fra 4 1/4 prosent i år til 4 3/4 prosent neste år, og den kan øke til rundt 5 1/4 prosent i årlig gjennomsnitt i perioden 1998-2000. Anslagene bygger på historiske erfaringer for hvordan lønnsdannelsen virker. Norges Bank understreker i rapporten at sterkere lønnsmoderasjon vil gi lavere pris- og kostnadsvekst.

Lønnsanslaget for 1997 er nedjustert fra 5 til 4 3/4 prosent på bakgrunn av at lønnsomhetsutviklingen i industrien i år ser ut til å bli noe svakere enn tidligere antatt.

Norges Bank anslår BNP-veksten for Fastlands-Norge til 3 1/2 prosent i 1996 og 3 prosent neste år, og i gjennomsnitt om lag 2 prosent pr. år videre fram mot århundreskiftet. Sysselsettingsveksten kan avta fra drøye 60 000 i år til rundt 20 000 personer som årlig gjennomsnitt i 1998-2000. Ledigheten anslås å falle ned mot 3 prosent ved utgangen av 90-tallet.

Norges Bank understreker at det er en risiko for sterkere vekst i etterspørselen og dermed også høyere pris- og lønnsvekst de nærmeste par årene. I så fall kan en slik mer markert høykonjunktur etterfølges av et kraftig omslag i økonomien mot slutten av 1990-årene.

I en kommentar til inflasjonsrapporten sier sentralbanksjef Kjell Storvik at erfaringene fra 80-årene tilsier at en i utformingen av den økonomiske politikken bør ta tilbørlig hensyn til risikoen for sterke svingninger i økonomien. Slike svingninger kan få meget kostbare og varige følger, blant annet i form av tapt konkurransekraft, feilinvesteringer og varig høyere arbeidsledighet.

- Dersom lønnsmoderasjonen som preget lønnsutviklingen i begynnelsen av 90-årene fortsetter, kan vi lettere opprettholde næringslivets konkurranseevne overfor utlandet, og økonomien kan fortsette å vokse mer uanstrengt, sier sentralbanksjefen.