Vi viser til Lotteri- og stiftelsestilsynets høringsbrev av 20. april 2018 med forslag til endringer i forskrift om forbud mot betalingsformidling for pengespill uten norsk tillatelse.

I høringsnotatet ber Lotteri- og stiftelsestilsynet spesielt om innspill til hvorvidt forskriften med de foreslåtte endringene gir tilstrekkelig informasjon om at forbudet gjelder generelt, og om forskriften gir tilstrekkelig informasjon om hva banker og andre foretak som yter betalingstjenester i Norge må gjøre for å oppfylle kravene i regelverket om forbudet mot betalingsformidling av pengespill som ikke har norsk tillatelse.

Det er et viktig hensyn at forbudet mot betalingsformidling for pengespill som ikke har norsk tillatelse i størst mulig grad blir en realitet, og at bankene undersøker de transaksjoner som trolig gjøres i forbindelse med pengespill selv om brukerstedskode ikke benyttes. Etter vårt syn vil imidlertid den foreslåtte endringen av forskriftens § 4 medføre større uklarhet mht. rekkevidden av bankenes ansvar. Betalingsformidlere som videreformidler transaksjoner som tilsynelatende ikke har sammenheng med pengespill uten tillatelse, vil med forslaget bryte forbudet i § 4 hvis transaksjonen likevel, uavhengig av brukerstedskode, skulle ha en slik tilknytning. Overtredelse av forbudet vil kunne sanksjoneres med straff, og er derfor i kjernen av legalitetsprinsippet. Norges Bank mener det er uheldig at en straffesanskonsert pliktbestemmelse har en slik uklar avgrensing, og mener avgrensingen av bankens ansvar etter bestemmelsen bør tydeliggjøres.

For øvrig gjelder forskriften/forbudet i dag etter § 3 «banker, finansieringsforetak, betalingsforetak, e-pengeforetak, filialer i Norge av utenlandske kredittinstitusjoner og betalingsforetak, samt andre som yter betalingstjenester i Norge». Dette foreslås endret til «foretak som yter betalingstjenester i Norge». «Betalingstjenester» defineres i finansavtaleloven § 11, og finansforetaksloven § 2-3 angir hvilke foretak som kan utføre betalingstjenester.

I Justisdepartementets høringsnotat om ny finansavtalelov foreslås det i § 32 annet ledd at betalingstjenester også skal omfatte tjenestene betalingsfullmakt og opplysningsfullmakt. Dette er tredjepartstilbyderne som får tilgang til andre betalingstjenesteyteres elektroniske plattformer i utførelsen av tjenestene, men som ikke selv gjennomfører transaksjoner. Dersom forslaget om ny § 32 annet ledd blir stående, vil forskrift om forbud mot betalingsformidling (…) også omfatte tredjepartstilbydernes adgang til å forestå formidling av transaksjoner med tilknytning til pengespill. Det er uklart for Norges Bank om denne utvidelsen av pliktsubjekter i forslaget til Lotteri- og stiftelsestilsynet er tilsiktet, men det antas at utvidelsen kan være hensiktsmessig ettersom tredjepartstilbyderne kan bidra til å avdekke uønskede transaksjoner.

Med hilsen

Alexander Behringer
Direktør, Juridisk enhet                                     Tamar E. Azulay
                                                                                                 Rådgiver