Vi viser til brev fra Finansdepartementet datert 26.02.2018 med forslag til regler for tilpasning av nasjonale regnskapsregler til IFRS for unoterte banker, kredittforetak og finansieringsforetak.

I dag er det to alternative regelsett: IFRS og de nasjonale regnskapsreglene som er regnskapslovens ordinære regler med tilhørende regnskapsstandarder og tapsregler. Unoterte banker kan benytte de nasjonale reglene, mens noterte banker må benytte IFRS.

I høringsnotatet redegjøres det for at Finanstilsynet allerede i 2012 utarbeidet et høringsnotat med forslag til IFRS-tilpasning for unoterte banker. Finansdepartementet vedtok ikke forslaget blant annet på grunn av uklarhet om når standarden for finansielle instrumenter med nye tapsregler (IFRS 9) ville være ferdig og tre i kraft. I 2012 støttet Norges Bank i hovedsak en samordning av de nasjonale reglene med IFRS for å sikre sammenlignbarhet mellom bankene.

IFRS 9 trådte i kraft for noterte banker 1. januar 2018. Finansdepartementets vurdering er at noterte og unoterte banker må følge tapsregler med materielt samme innhold, og at det ikke er et alternativ å videreføre nasjonalt uendrede tapsregler som bygger på IAS 39. Like regler bidrar eksempelvis til likebehandling i spørsmål som gjelder krisehåndtering. Norges Bank støtter denne vurderingen.

Hovedtrekkene i forslaget er at IFRS i utgangspunktet vil gjelde fullt ut for unoterte banker. Gjeldende krav til oppstillingsplaner foreslås opprettholdt med justeringer som følge av krav i IFRS. Det foreslås noen lettelser i notekravene for unoterte banker. Ett regelsett med utgangspunkt i IFRS vil bidra til at like tilfeller behandles likt ved måling av tap og i andre sammenhenger. Forslaget innebærer at utlånsforskriften oppheves og at IFRS 9 i stedet skal gjelde direkte for unoterte banker. Begrunnelsen er at det er uhensiktsmessig å opprettholde og vedlikeholde et tosporet reguleringssystem. Det anføres at brukerne av regnskapet uansett må se til IFRS for å forstå bestemmelsene. Det foreslås at nye regler trer i kraft 1. januar 2019.

Norges Bank støtter forslaget og vektlegger spesielt betydningen av like regler som sikrer sammenlignbarhet mellom bankene.

Med hilsen

Sindre Weme, Direktør

Kjell Bjørn Nordal, Spesialrådgiver