Vi viser til brev av 30. september 2015 der Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap ber om kommentarer til rapporten «Samfunnets kritiske funksjoner».

Norges Banks høringssvar er begrenset til rapportens kapittel 12 Finansielle tjenester. Under følger noen presiseringer og konkrete tekstendringsforslag til kapitlet.

I tabellen på s. 59 bør «verdipapirhandelloven» og «lov om finansforetak og finanskonsern» nevnes i listen over sentrale lover. Sistnevnte trår i kraft 1. januar 2016.

Rapporten definerer «betalingssystemet» s. 60 3. avsnitt. Betegnelsen betalingssystem kan brukes med ulike betydninger, jf. NOU 1996:24 «Betalingssystemer m.v.». Det antas for eksempel at begrepet «betalingssystem» i sentralbankloven § 1 omfatter alle måter betalinger kan utføres eller formidles på, også medregnet bruk av kontanter. Banklovkommisjonen presiserer imidlertid i NOU 1996:24 at de bruker begrepet på samme måte som DSB bruker det i sin rapport. Norges Bank foreslår derfor at første setning i nevnte avsnitt endres til «Betalingssystemet består i denne sammenheng av interbanksystemer og systemer for betalingstjenester».

En annen kommentar gjelder omtalen av hva tvungent betalingsmiddel betyr, jf. s. 60 5. avsnitt. Det står «Det vil si at ingen per i dag kan reservere seg mot betaling i kontanter». Dette er ikke riktig, og bør endres. Finansavtaleloven gir regler om oppgjørsmåte mellom betaler og mottaker, og her framgår det at betalingsmottaker kan anvise bestemt oppgjørsmåte, dersom dette ikke medfører vesentlig merutgift eller ulempe for betaler. Forbrukere kan imidlertid i utgangspunktet alltid kreve å få betale med tvungne betalingsmidler på mottakerens forretningssted. Norges Bank foreslår at nevnte setning endres til «Det betyr at forbrukere kan kreve å få betale med kontanter hos betalingsmottakeren».

Rapporten omtaler Norges Banks oppgaver, jf. s. 60 7. avsnitt. Følgende foreslås tilføyd etter nevnte avsnitt: «Norges Bank er også oppgjørsbank på øverste nivå i det norske betalingssystemet. Betalinger mellom bankene, statlige betalinger og overføringer mellom bankene og Norges Bank gjøres opp med endelig virkning ved postering på kontoer i Norges Banks oppgjørssystem (NBO). For å gjennomføre betalinger raskt og sikkert er det nære forbindelser mellom NBO og annen sentral infrastruktur i finanssektoren. Disse systemene utgjør til sammen en kritisk samfunnsfunksjon.»

Avsnitt 12.2.1 Finansmarkedet nevner ikke muligheten for solvenskrise i bankene. For å få inn noe om dette samt en oppdatering om reformarbeid som pågår, vil vi foreslå at teksten etter første setning (fra 3. linje og nedover) omformuleres til:

«Solvenskriser i bankvesenet, men også rene likviditetskriser, kan ha alvorlige konsekvenser som gjør det nødvendig med tiltak fra myndighetenes side:

• Långivere blir langt mer selektive i sine lånevurderinger, slik at kredittilgangen til store grupper i verste fall stopper opp med de konsekvenser det har for investeringer og arbeidsplasser.
• Långivere stiller høyere krav til verdipapirene som kan stilles som sikkerhet for lån.

Tiltakene myndighetene kan iverksette for å møte slike kriser, består av flere komponenter. For å dempe en solvenskrise i bankvesenet kan myndighetene treffe tiltak for tilførsel av ny egenkapital til bankene. På dette området arbeides det med å endre Lov om finansforetak og finanskonsern, slik at det norske bankkrisesystemet kommer mer på linje med beste internasjonale praksis. Ved en likviditetskrise kan det være aktuelt at sentralbanken opptrer som långiver i siste instans og tilfører banksystemet mer likviditet. På dette feltet arbeides det også med å forbedre rutinene og å oppdatere lovverket, det siste særlig rundt sikkerhetsstillelse.»

Avsnitt 12.2.1 s. 61 fotnote 41: «Rapport om finansiell infrastruktur» erstatter «Årsrapport om betalingssystem»

I avsnitt 12.2.1 foreslår Norges Bank at det nevnes at det kan ta uker før problemer med kapabilitet i finansmarkedet blir et akutt problem for samfunnet (husholdninger og bedrifter), mens problemer med finansielle transaksjoner/betalingsmidler blir akutt i løpet av bare 1-3 dager.

I avsnitt 12.2.2 Finansielle transaksjoner står det at «Bruken av kontanter har ingen eller bare marginal betydning for de fleste næringslivsaktører». Dette er for kategorisk, det er ikke i samsvar med omtalen i 12.1, og bør modifiseres. Det brukes fortsatt mye kontanter blant annet i dagligvarehandelen, for eksempel opplyser NorgesGruppen at kontantbruk utgjør ca. 20 prosent i deres butikker. Det betyr at kontanter absolutt har betydning for deler av næringslivet (selv om den er redusert). Norges Bank foreslår at setningen endres til: «Bruken av kontanter er redusert, og det antas at den har liten betydning når det gjelder finansielle transaksjoner mellom næringslivsaktører. Kontanter kan ha en funksjon i en beredskapssituasjon. Fram til nå er det ikke dokumentert at det finnes gode nok alternativer til at kontanter kan avskrives som en del av den samlede beredskapsløsningen til bankene».

Det kan vurderes om BankID burde vært nevnt enten i avsnittet om informasjonssikkerhet i kapittel 7 eller i avsnitt 12.2.2 om finansielle transaksjoner.

Med hilsen


Ida Wolden Bache, Direktør

Sindre Weme, Direktør