Vi viser til Finansdepartementets brev av 29. juni 2012 vedrørende høring av NOU 2012:13 Pensjonslovene og folketrygdreformen II.

Høringsnotatet inneholder forslag om ny lov om kollektiv tjenestepensjonsforsikring. Forslagene innebærer en nødvendig tilpasning av regelverket for forsikringsbaserte tjenestepensjonsordninger til prinsippene som ligger til grunn for alderspensjonen i ny folketrygd. I tillegg foreslås en endring av risikofordelingen mellom partene i favør av pensjonsinnretningene. Etter forslaget må arbeidsgivere og arbeidstakere i større grad bære risikoen knyttet til finansiering av ordningene enn hva tilfellet er i dag.

I høringsnotatet foreslås det to hovedmodeller for ytelsesbasert tjenestepensjon. En standardmodell som med tilvalg vil ligge nær gjeldende ytelsesbaserte pensjonsordninger og en grunnmodell som ligger nærmere en innskuddspensjonsordning. Forslaget åpner derfor for ulik tilpasning og valg av ordning ut fra forholdene i de enkelte foretak.

Det er særlig to forhold ved det gjeldende regelverket som har skapt utfordringer for pensjonsinnretningene i dagens situasjon med lavt rentenivå og økt forventet levealder. Pensjonsinnretningene har båret en del av risikoen for økte forventede utbetalinger knyttet til økt levealder i befolkningen og de kan ikke innkreve rentegarantipremie for fripoliser. Ifølge de nye forslagene vil pensjonsinnretningene ikke lenger bære den økonomiske risikoen for disse forholdene. Årlig pensjonsytelse blir bestemt ut fra opptjent pensjonsbeholdning og forventet gjenstående levetid ved uttak av pensjonen. En ordning med pensjonsbevis vil erstatte dagens ordning med fripoliser. Med fripoliser tar pensjonsinnretningene i hovedsak risikoen for en avkastning lavere enn den garanterte. Med pensjonsbevis skal pensjonsinnretningens årlige vederlag for avkastningsrisiko trekkes fra avkastningen på midlene tilordnet pensjonsbeviset. For ordninger basert på grunnmodellen skal årlige kostnader for administrasjon av pensjonsbeviset også trekkes fra oppnådd avkastning for midlene tilordnet pensjonsbeviset. For ordninger basert på standardmodellen skal disse administrasjonskostnadene dekkes av en egen administrasjonsavsetning.

I høringsnotatet foreslås en videreføring av en årlig avkastningsgaranti, men garantien skal kun være lik null prosent. Det åpnes for mulighet til å kunne avtale avkastningsgarantier over null prosent med en maksimal varighet på fem år. Den avtalte avkastningsgarantien kan dekke årlig avkastning eller en gjennomsnittlig avkastning.

Innføringen av det nye solvensregelverket (Solvens II) i en periode med avkastning på et nivå nær eller under garantert avkastning vil kunne medføre økt kapitalkrav i pensjonsinnretningene. De foreslåtte reglene vil medføre et lavere kapitalkrav enn i gjeldende ytelsesbaserte ordninger fordi avkastningsrisiko blir overført fra pensjonsinnretningene til foretakene og medlemmene i ordningene.

Norges Bank støtter forslagene i høringsnotatet. Norges Bank har også i tidligere høringssvar støttet forslag som vil bidra til bedret lønnsomhet i pensjonsinnretningene. Norges Bank støttet således i brev av 23. april 2012 forslagene for å redusere pensjonsinnretningenes kostnader med fripoliser foreslått i NOU 2012:3 og Finanstilsynets forslag om innføring av et bufferfond. Norges Bank har også i flere år, sist i brev av 18. juni 2012, støttet forslag om nedsettelse av maksimal beregningsrente i livsforsikring.

Med hilsen

Amund Holmsen

Arild J. Lund