Vi viser til brev 18. januar 2011, hvor departementet ber om Norges Banks kommentarer til brev fra Finansforbundet 5. januar 2011, samt til departementets syn om at skattebetalingsloven § 16-50 vil kunne redusere bruken av kontanter som betalingsmiddel, herunder behovet for sedler med høy valør.

Publikum etterspør kontanter både til betalinger og til verdioppbevaring. Norges Bank har ansvar for å forsyne samfunnet med sedler og mynt i et omfang som fører til at publikums samlede etterspørsel blir møtt. Videre skal Norges Bank sørge for at norske sedler og mynter har egenskaper, herunder valørinndeling, som bidrar til et effektivt betalingssystem. En eventuell beslutning om å fjerne en seddel- eller myntvalør vil enten ha sammenheng med at publikum ikke lenger etterspør denne valøren eller at Norges Bank mener den ikke lenger fungerer etter sin hensikt. Hensynet til seigniorage vil ikke inngå i en slik vurdering. Derimot vil vi ta hensyn til dokumentasjon om at fjerning av seddelen vil føre til redusert kriminalitet.

Som nevnt i vårt brev 6. oktober 2010 er vår vurdering at tusenkroneseddelen er en effektiv valør til verdioppbevaring og til betaling av større beløp som for eksempel ved oppgjør av kjøp og salg av biler og andre verdigjenstander mellom privatpersoner der en ønsker samtidighet mellom overlevering av gjenstanden og betalingen. Vi vil også peke på at høyvalørsedler kan være nyttige i perioder med økonomisk uro, bl.a. så vi under finanskrisen at etterspørselen etter femhundreeurosedler økte betydelig. 

Norges Bank har ikke selv kompetanse til å vurdere om eksistensen av kontanter generelt eller høyvalørsedler spesielt kan påvirke omfanget av kriminell virksomhet i samfunnet. Vi må støtte oss på vurderingene fra instanser som har slik kompetanse. Finansdepartementet har tidligere bedt om Finanstilsynets vurdering i dette spørsmålet. Finanstilsynet innhentet i denne sammenheng vurdering fra Økokrim, i tillegg til Finansnæringens Hovedorganisasjon, Sparebankforeningen og Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon. I vårt brev til Finansdepartementet 6. oktober 2010 uttrykte vi at disse uttalelsene etter vårt syn ikke gir forsvarlig holdepunkt for å hevde at omfanget av økonomisk kriminalitet vil bli vesentlig redusert om tusenkroneseddelen fjernes. Vår vurdering bygget bl.a. på følgende sitater fra de uttalelser som var innhentet:

• Økokrim uttaler:
  ”Vi kan vanskelig anslå særlig konkret hvilke virkninger fjerning av tusenkroneseddelen vil ha i forhold til de lovbruddskategorier som er nevnt over. Vi må nøye oss med den klare oppfatningen at et slikt tiltak generelt vil kunne virke forebyggende og dempende i forhold til de kriminalitetsområder hvor kontanter er en nødvendig faktor samtidig som transporten og overføringen av pengene rent praktisk blir vanskeliggjort når den største seddelen tas bort.”
  Økokrim opplyser imidlertid at dette er skrevet etter en rask gjennomtenking, og at de ikke har kapasitet til å analysere spørsmålet på noen grundigere måte innenfor de tidsfrister det opereres med.
• Fra Finanstilsynets brev: 
  ”Kredittilsynet har i sin tilsyns- og forvaltningsvirksomhet liten befatning med økonomisk kriminalitet som knytter seg til bruk av tusenkroneseddelen, og det vil derfor være behov for å støtte seg til andres erfaringer når det skal vurderes hvilken betydning det kan ha for bekjempelse av økonomisk kriminalitet å fjerne tusenkroneseddelen.”
  ”Foreløpig synes det ikke å være sterke holdepunkter for å tro at fjerning av tusenkroneseddelen alene vil være et effektivt virkemiddel i bekjempelsen av økonomisk kriminalitet.”
  ”Etter Kredittilsynets vurdering er det antakelig grunn til å stille ned forventningene til hvilken betydning det vil ha å fjerne tusenkroneseddelen når det gjelder disse hensynene.”

Finansforbundet viser også til Skatteunndragelsesutvalgets utredning NOU 2009:4, hvor det står: ”Så vel skatteunndragelser som annen kriminalitet knyttet til kontantøkonomien forenkles jo større pålydende pengesedlene har.” Vi slutter oss til dette generelle synspunktet, men kan ikke se at det peker på noen klar konklusjon i det aktuelle spørsmålet. Vi vil her tilføye at dersom det kan konkluderes med at fjerning av høyvalørsedler vil ha en positiv effekt på omfanget av økonomisk kriminalitet, er vår oppfatning at også femhundrekroneseddelen må vurderes fjernet.

Finansforbundet viser videre til et arbeidsnotat fra 2000 og en signert artikkel fra 2001 som er skrevet av medarbeidere i Norges Bank, og hevder at Norges Bank der fastslår at 60-70% av sedlene med høyest valør brukes til formuesoppbevaring som i hovedsak er relatert til skatteunndragelse og kriminell aktivitet. Vi vil understreke at det ikke er grunnlag for å trekke en slik konklusjon av dette materialet. Arbeidene som det vises til, var forsøk på å beregne den samlede mengden av kontanter i omløp basert på en nokså enkel modell for etterspørselen etter kontanter. Bare en begrenset andel av kontantomløpet ble forklart av modellen. Forfatterne drøfter om bruk av kontanter i den svarte økonomien kan forklare resten av seddelomløpet. Den uforklarte delen av seddelomløpet kan imidlertid like gjerne skyldes svakheter med modellen og forutsetningene den bygget på, som omfanget av bruken av kontanter i svart økonomi eller andre forhold som heller ikke er spesifisert i modellen. Uansett kan det ikke trekkes noen konklusjoner om de enkelte valørene på bakgrunn av slike beregninger. Det kan for øvrig nevnes at denne type artikler og arbeidsnotater er ment å sette søkelys på ulike problemstillinger som Norges Bank er interessert i. Innholdet står imidlertid for forfatternes regning, og kan ikke tas som uttrykk for Norges Banks syn.

Skattebetalingsloven § 16-50, som trådte i kraft 1. januar i år, vil isolert sett kunne bidra til at publikum etterspør noe mindre kontanter. Etter vårt syn er det imidlertid vanskelig å si noe om omfanget og spesielt bruken av de høyeste valørene. Om etterspørselen etter kontanter blir mindre, vil Norges Bank redusere tilførselen tilsvarende. Skulle utviklingen over noe tid føre til at etterspørselen etter høyvalørsedler blir så lav at disse ikke lenger er relevante valører, vil Norges Bank vurdere å trekke dem tilbake. Det er imidlertid usikkerhet om konsekvensene, og vi vil følge utviklingen før eventuelle tiltak iverksettes.

Med hilsen

Kristin Gulbrandsen

Leif Veggum