Vi viser til brev av 18. februar 2009 fra Justisdepartementet om høring av ovennevnte utredning og NOU 2008:21 ”Nettbankbasert betalingsoverføring".

EU-direktivet for betalingstjenester er i stor grad en lovfesting av forhold som i Norge allerede er regulert i finansavtaleloven. Gjennomføringen av EU-direktivet vil derfor føre til mindre forandringer av rettstilstanden i Norge enn i mange andre land.

Norges Bank vil i hovedsak begrense sine kommentarer til punkter i utredningene som har betydning for effektiviteten i det norske betalingssystemet og hensynet til finansiell stabilitet. Ettersom NOU 2008:21 ikke synes å ha vesentlig betydning for disse forholdene, vil vi ikke gå nærmere inn på den.

I arbeidsgruppen for implementering av betalingstjenestedirektivet var det uenighet om særlig ett punkt som kan ha betydning for effektiviteten i betalingssystemet. Det gjelder punktet om nullfloat og renteberegning.

Nullfloat og renteberegning
I punkt 43 i fortalen til direktivet fremgår det at forverring av eksisterende nasjonale løsninger (for servicenivå) må unngås. I Norge har bestemmelsen om nullfloat i finansavtaleloven bidratt til å øke effektiviteten i betalingssystemet de siste ti årene. Norges Bank mener derfor at gjennomføringsloven (endringer i finansavtaleloven) bør opprettholde forbudet mot float.

Etter Norges Banks oppfatning åpner direktivets ordlyd for én dags float. Dette mener også alle unntatt ett medlem i arbeidsgruppen. For å videreføre nullfloat foreslår derfor flertallet at debetvaluteringsdag fastsettes til samme dag som kreditvaluteringsdag. Dette er den dagen et beløp henholdsvis ikke lenger inngår og begynner å inngå i beregningsgrunnlaget for renter.

Norges Bank er enig i dette og støtter forslaget til flertallet i arbeidsgruppen til ny § 27 i finansavtaleloven.

Mindretallets fortolkning av at direktivet pålegger renteberegning basert på annet enn sluttsaldo, vil slik Norges Bank ser det måtte føre til betydelige omlegginger av bankenes datasystemer og dermed påføre norsk banknæring betydelige kostnader. Mindretallets fortolkning avviker også fra den praksis Norges Bank legger til grunn i egen renteberegning. Etter det vi kjenner til benyttes renteberegning basert på daglig sluttsaldo også av Den europeiske sentralbanken og Bank of England.

Økonomiske og administrative konsekvenser av lovforslaget
En oversikt over de økonomiske konsekvenser burde vært utarbeidet av arbeidsgruppen. Selv om betalingstjenestedirektivet er et fullharmoniseringsdirektiv som må innføres i norsk lovgivning, vil beregninger av økonomiske konsekvenser være nyttige blant annet i valget mellom flertalls- og mindretallsforslag.

Varslingsfrist
Generelt krever direktivet en varslingsfrist på to måneder for rente- og valutakursendringer. Direktivet åpner imidlertid for å benytte ”referanserente” og ”referansevalutakurs”. Arbeidsgruppen foreslår å ta disse definisjonene inn i den nye § 12. Ved å bruke disse begrepene i rammeavtaler vil renten variere med markedsrentenivået for betalingskonti basert på innestående midler eller kreditt.

Referansesatsene kan fastsettes av yteren av betalingstjenestene eller komme fra ”en offentlig tilgjengelig kilde”. Varslingsfristen gjelder ikke for avtaler der slike referansesatser benyttes.

Norges Bank støtter forslaget om å definere disse to begrepene og å bruke dem i finansavtalelovens kapittel 2 Innskudd og betalingstjenester. 

Enkelte andre forhold
Ved implementering av EU-direktiver i norsk lovgivning skal teksten i norsk lovgivning så langt som mulig samsvare med direktivteksten. Det er imidlertid mulig å gjøre unntak. Ett tilfelle hvor dette kunne vært gjort finnes i forslagets § 11, punkt (2), bokstav e). Her er defineringen av ”kontantuttak ved varekjøp” gjort unødig omstendelig og vanskelig tilgjengelig, og er ikke i tråd med den kommunikasjonspolitikk staten etterstreber.

I § 12 bokstav h) er ordet ”konto” benyttet i definisjonen av begrepet ”konto”. Dette bør endres.

Med hilsen

Kristin Gulbrandsen   

Knut Sandal