Finansdepartementet ber i brev av 21. desember 2007 om Norges Banks vurdering av høringsnotat som drøfter diverse enkeltspørsmål som er kommet opp i samband med innføring av obligatorisk tjenestepensjon.

Behov for regler om minstekrav til ytelsesbaserte tjenestepensjoner
Spørsmålet har sammenheng med at plikten til å yte tjenestepensjon kan møtes på to prinsipielt helt ulike måter. Det formelle kravet til ordninga er definert ut fra en innskuddspensjonsordning, og spørsmålet er behov for regler som stiller en minste standard for ytelsesbaserte ordninger. I forarbeidene til lov om obligatorisk tjenestepensjon er det gjort et betydelig arbeid med å formulere en norm for sammenlikning. I Norges Banks høringsuttalelse til denne loven ble det konstatert at ”De fleste beregningsforutsetningene er det gjort greie for, men det gjelder ikke for porteføljevalget som ligger bak forutsetningene om avkastning.” Når det nå drøftes et mulig behov for regler om minstekrav til ytelsesbaserte tjenestepensjoner, forstår Norges Bank at det verken er tvil om kriteriene for sammenlikning eller ønske om å endre dem. FNH har imidlertid foreslått en alternativ formulering av kriteriene som svar på en bekymring for at de ikke er umiddelbart enkle å forstå og håndtere for tilbydere og potensielle kjøpere av ytelsesbaserte tjenestepensjonsordninger.

Norges Bank kan ikke se at det er lettere å forstå den økonomiske realiteten sammenlikningskriteriet er ment å skulle dekke gjennom FNH sin formulering. Norges Bank har ikke vurdert om forslaget faktisk kan sies å være en alternativ formulering av den vedtatte lovregelen.

Øvrige spørsmål
I høringsnotatet drøftes det også diverse juridiske avklaringer. Det gjelder hvem som skal sies å ha ”eierinteresser i foretaket” og hvem som er ”eier/innehaver av foretaket”. Slike bestemmelser er uten tvil nødvendige fordi de presist definerer hva eller hvem som faller innenfor de tre aktuelle lovenes bestemmelser. Norges Bank har ikke merknader til konklusjonene, og antar at presisering av vurderingskriteriene gjennom et rundskriv vil være hensiktsmessig.

Det tas også opp til drøfting om mer enn lovtolkning skal brukes til å bøte på en spissfindighet som kan føre til at enkelte foretak som en i utgangspunktet ville anta var omfattet av den obligatoriske plikten til å ha en ordning med tjenestepensjon, likevel ikke har slik plikt på grunn av bestemmelser i lov om foretakspensjon og lov om innskuddspensjon. Norges Bank er enig i at plikten til å ha en ordning må fastholdes, og slutter seg til departementets forslag om å gjøre det helt klart og udiskutabelt gjennom endringer i de to lovene.

Det siste spørsmålet som drøftes gjelder rettighetene til arbeidstakere som ikke er fullt ut arbeidsføre. Disse arbeidstakerne kan etter lov om foretakspensjon – i likhet med nyansatte arbeidstakere med mindre enn ti år igjen til pensjonsalderen – holdes utafor pensjonsordninga når den er organisert etter lov om foretakspensjon. Foretak som benytter denne adgangen for eldre arbeidstakere må for disse arbeidstakerne etablere en innskuddspensjonsordning som oppfyller kravene i lov om obligatorisk tjenestepensjon. En tilsvarende bestemmelse gjelder ikke for arbeidstakere som ikke er fullt arbeidsføre. Det påpekes at arbeidstakere som ikke er fullt arbeidsføre, er ei vanskelig stilt gruppe i arbeidsmarkedet. For å bidra til deltaking i arbeidslivet, bør denne gruppa fortsatt kunne holdes utenom ordninger etter lov om foretakspensjon. For at de likevel skal ha fulle retter i arbeidslivet foreslår departementet at loven endres slik at de kommer inn under samme plikt som foretakene har til å etablere en innskuddspensjonsordning for nyansatte eldre arbeidstakere. Norges Bank slutter seg til at dette er en rimelig avveiing av de relevante hensynene.  

Med hilsen

Inger-Johanne Sletner

Gunnvald Grønvik