Finansdepartementet ber i brev av 29. mars 2007 om Norges Banks vurdering av utkastet. 

Norges Bank registrerer at forslaget i all hovedsak er en teknisk gjennomføring av detaljer i EUs verdipapirmarkeds­regu­lering. Verdipapirmarkedsdirektivet (MiFID) hjemler fastsetting av utfyllende bestemmelser i rettsakter fastsatt av Kommisjonen. Lovforslaget om gjennom­føring av MiFID legger opp til at de detaljerte bestemmelsene gjennomføres i forskrift, og det er dette forslaget gjelder. Forslaget til forskrift er utarbeidet av ei arbeidsgruppe under Kredittilsynet med blant annet deltakere fra næringen. Høringsnotatet inneholder også depar­te­mentets vurde­ringer av behov for endringer i enkelte andre deler av det aktuelle forskrifts­verket. Norges Bank legger – som departementet og arbeidsgruppa – til grunn at hele dette regelsettet i EU blir tatt inn i EØS-avtalen. Dette vil være hensiktsmessig for sikker og effektiv verdipapirhandel også i Norge.

Den aktuelle reguleringen berører i begrenset grad Norges Banks kjerneoppgaver og ansvars­områder. Den tekniske løsningen for gjennomføringen av dette EU-regelverket i forskrifter har Norges Bank derfor ikke merknader til. Norges Bank har for øvrig merket seg at store deler av de substansielle bestemmelsene er en videreføring av gjeldende bestemmelser, men med annet hjemmels­grunnlag og ny teknisk utforming. Samlet fører dette til at Norges Bank har få detaljerte merknader.

For ordens skyld bemerkes at forslaget til tittel på forskriften som ”forskrift om markeder for finansielle instrumenter” fremstår som misvisende i lys av at anvendelsesområdet er verdi­papirforetakene (jf. utkastet § 1-1) og deres organisering og virksomhet.

I selve høringsbrevet foreslår departementet å oppheve børsforskriftens kap. 11 og 12. Uten å ta stilling til enkelthetene her, vil banken slutte seg til departementets vurdering av at det neppe lenger er behov for offentligrettslige regler om medlemskap for de ulike private markedsplasser. Forutsetningen er da at man i loven innfører det generelle kravet til ikke-diskriminerende og objektive kriterier for medlemskap og tilgang til markedet, jf. forslaget til § 26 i ny lov om regulerte markeder (børsloven).  

Når det gjelder forslagene om sanksjonsbestemmelser, er det et problem at det ikke ennå er gjort en full gjennomgang av forslagene fra NOU 2003:15. Norges Bank viser i denne sammenhengen til bankens vurderinger som er gjengitt i Ot.prp. (34) (2006-2007) på s 270-271. Spesielt viktig her er det å påse at overtredelsesgebyrer ikke tilfaller børsen eller markedet, men statskassen.

Arbeidsgruppa kommenterer spesielt spørsmål omkring fullharmonisering og det svært detaljerte regelverket. Norges Bank er enige med arbeidsgruppa i at god og enkelt tilgjengelig informasjon er et viktig hensyn. For at reglene best mulig skal bidra til å skape tillit til markedet, bør terskelen for å finne ut av regelverket gjøres så lav som mulig. Dette tilsier at gjennomføringsreglene er samlet på få steder, slik de vil være etter forslaget om to ”samle­forskrifter” til henholdsvis ny verdipapirhandellov og ny børslov, jf. høringsbrevet pkt. 5.

For sikkerhet for mellommannsvirksomheten er bestemmelsene om startkapital og kapital­dekning viktige. I forslaget til lov foreslås gjeldende grenser for startkapital videreført, men med en åpning for ved forskrift å redusere grensene for verdipapirforetak med begrenset virksomhet. I utkastet til forskrift foreslår arbeidsgruppa å utnytte deler av unntaksadgangen. I forhold til gjeldende lov foreslås det både at ei litt større gruppe vil få adgang til å starte med egenkapital svarende til 125 000 euro, og at ei gruppe kan starte med egenkapital ned til 50 000 euro. Gruppene som kommer inn under de forslåtte unntakene driver begrenset virksomhet, og spesielt den siste gruppa vil skal bare yte investeringsrådgivning og formidle ordre uten å ha hånd om kundenes midler. Denne begrensningen og styrkingen av kravene til verdipapirforetakenes risikostyring som følge av Basel-II kravene, gjør dette forsvarlig. Ettersom et lavere krav til startkapital også vil skjerpe konkurransen gjennom å redusere etableringshindringene, ser Norges Bank forslaget som ønskelig. 

Når det gjelder reglene om ”compliance vil Norges Bank understreke betydningen av at de ansvarlige for funksjonen ikke har lønn og godtgjørelse etter et system som på noen måte kan svekke funksjonens integritet. Om departementet velger å beholde åpningen i det foreslåtte 4. ledd i § 2‑3, bør det gjøres helt klart at terskelen for bruken av unntaket ligger høyt, og at tilsynet med dette vil være strengt.

Med hilsen

Birger Vikøren

                                                                                                      Gunnvald Grønvik