Vi viser til departementets brev av 14. og 29. juni 2006.

Kredittilsynet har utarbeidet et grundig utkast til forskrifter til nytt kapitaldekningsregelverk. Det vesentligste av regelverket implementeres, som en følge av EØS-avtalen, likt i Norge og i EU. På noen områder åpner imidlertid EU-direktivene for valgmuligheter ved gjennomføring i nasjonal lovgivning. På disse områdene er det viktig å legge vekt på både soliditetsmessige hensyn og konkurransemessige hensyn. Norges Bank støtter i hovedsak Kredittilsynets forslag til implementering av de nasjonale valgene som direktivet åpner for.

Nedenfor følger enkelte kommentarer til forskriftsteksten. Det vises også til Norges Banks høringssvar til Kredittilsynet om "Nye kapitaldekningsregler - Høring om utkast til forskrifter", datert 30. august 2005 og om "Høring - forskrift om operasjonell risiko", datert 26. oktober 2005.

Norges Bank støtter Kredittilsynets forslag om at alle bestemmelsene i forbindelse med kapitaldekningsregelverket samles i én forskrift. Del I § 1-1 av forskriftsutkastet gir en oversikt over forskriftens oppbygging. For å bedre oversikten over sentrale begreper som benyttes i forskriften bør imidlertid definisjonslisten i del I § 1-2 ordnes alfabetisk og gjøres mer utfyllende. Definisjoner av viktige forkortelser, som IRB, AMA og IMM, og av viktige risikotyper, som kredittrisiko, markedsrisiko og likviditetsrisiko, bør være med i definisjonslisten.

For at et engasjement overfor et mindre foretak skal kunne klassifiseres som en del av massemarkedsporteføljen, og gis en risikovekt på 75 prosent, er det viktig at engasjementet utgjør en del av en veldiversifisert portefølje. I forbindelse med forskriftens del III § 2-9 andre ledd, bokstav a definerer Kredittilsynet i høringsnotatet side 39 "mindre foretak" som foretak med 0 til 19 ansatte. Norges Bank er skeptisk til å la antall ansatte være avgjørende for om et foretak karakteriseres som et mindre foretak eller ikke. Siden forskriftens del III § 2-9 andre ledd, bokstavene b - f setter tilstrekkelig strenge restriksjoner på hvilke foretak som kan regnes med i massemarkedsporteføljen, er det etter Norges Banks syn ikke behov for en ytterligere presisering av begrepet "mindre foretak" i form av en grense for antall ansatte.

Boligprisene i Norge har steget mye de siste årene og har bidratt til at boliglån utgjør en stadig større andel av bankenes utlån. Kredittilsynet mener at faren for korreksjon i boligprisene med mulige ringvirkninger til resten av økonomien kan tilsi en innstramning i kravet til boliglån som gis laveste risikovekt i standardmetoden. I det gjeldende regelverket kan belåningsgraden maksimalt være 80 prosent for at et engasjement skal gis laveste risikovekt for boliglån, mens det i forskriftsutkastets del III § 2-10 første ledd bokstav a foreslås å redusere denne grensen til 75 prosent. I en slik vurdering må en legge vekt på både konkurransemessige forhold og på soliditetsmessige forhold. Når det gjelder konkurransemessige forhold vil et høyere kapitalkrav på boliglån i standardmetoden kunne føre til to typer konkurransevridninger. Den ene er mellom banker som kommer til å benytte standardmetoden og banker som kommer til å benytte interne målemetoder. De historisk lave tapene på boliglån kan tilsi at de sistnevnte bankene vil få et lavere kapitalkrav. I en begrenset periode vil denne vridningen motvirkes av overgangsregler for banker som bruker interne målemetoder. Den andre konkurransevridningen kan være mellom norske og utenlandske banker som vil benytte standardmetoden. Denne vridningen vil imidlertid være begrenset siden norske banker i liten grad vil møte konkurranse fra denne typen utenlandske banker. Dessuten ligger det an til at flere andre land velger å sette grensen for belåningsgrad til 75 prosent. Når det gjelder soliditetsmessige forhold er det grunn til å tro at virkningene vil være begrensete. Det har sammenheng med at banker som kommer til å bruke standardmetoden har en lav markedsandel i det norske markedet samtidig som disse bankene i gjennomsnitt har en betydelig høyere kapitaldekning enn minimumskravet. Dessuten har Kredittilsynet i det nye kapitaldekningsregelverket mulighet til å pålegge bankene en høyere kapitaldekning enn det som følger av den valgte metoden for å beregne minimumskravet. Norges Bank mener at hensynet til like konkurransevilkår mellom banker tilsier at belåningsgradsgrensen for boliglån i standardmetoden bør være 80 prosent på sikt.

I EU-direktivet er det i forbindelse med standardmetoden en åpning for at nasjonale myndigheter kan tillate en risikovekt på 50 prosent for lån med pantesikkerhet i enkelte typer næringseiendom. I utkastet til del III § 2-11 legger Kredittilsynet opp til at risikovekten skal være 100 prosent for alle typer næringslån. Historisk sett har utlånstapene til eiendomsdrift vært høyere enn for boliglån. Det er imidlertid store forskjeller i risiko mellom ulike typer utlån med pant i næringseiendom. Normale risikovurderinger tilsier at en risikovekt på 50 prosent burde være tillatt for lån med pantesikkerhet i næringseiendom hvor lånebeløpet er moderat i forhold til markedsverdien av eiendommen og eiendommen er leiet ut på lange kontrakter til meget solide leietakere. Lav risiko for utlån med pant i visse typer næringseiendom og hensynet til mest mulig like konkurransevilkår mellom banker som kommer til å benytte standardmetoden og banker som kommer til å benytte interne målemetoder tilsier at en bør tillate alternativet med 50 prosents risikovekt også i Norge.

Det er viktig for interessentgruppene til finansinstitusjoner at informasjon om institusjonenes økonomiske stilling er tilgjengelig for en lang tidsperiode. Norges Bank støtter derfor forslaget i del X § 1-2 andre ledd om at finansiell informasjon skal være tilgjengelig i minst fem år fra offentliggjøring. Dette synes også å harmonere med dagens informasjonspraksis fra de store finansinstitusjonene og vil medføre små ekstrakostnader for institusjonene.

Norges Bank støtter forskriftsutkastets del X § 1-7 første ledd om at institusjonene skal offentliggjøre samlet kapitalbehov og kapitalbehovet for hver av de viktigste risikotypene. Selv om dette ikke er et krav som følger av direktivet, er dette interessant informasjon for eksterne interessenter i forhold til å kunne vurdere institusjonenes soliditet.

Kredittilsynet ber flere steder i høringsnotatet om synspunkter på begrepsbruk og oversettelser.

• Dersom det er ønskelig med en fellesbetegnelse for noen av begrepene nederst på side 6 i høringsnotatet, mener Norges Bank at begrepet eksponering også bør være dekkende for det som i forskriftsutkastet kalles engasjement og posisjon.
• I forskriftsutkastets del VI § 4-3 ønsker Kredittilsynet forslag til oversettelse av "notional value" og noen andre nært beslektede begreper. I forbindelse med finansielle kontrakter benyttes "notional value" som et beregningsgrunnlag. En mulig oversettelse av "notional value" er derfor kontraktens beregningsgrunnlag. Til orientering er "(effective) notional value" oversatt med (løpende) nominell verdi i den svenske oversettelsen av direktivteksten.
• I del VI § 4-4 femte ledd foreslår Norges Bank at "emulates" oversettes med ligner.

Med hilsen

Kristin Gulbrandsen