I brev av 12. september 2003 ble bankene varslet om at Norges Bank ved beregning av bankenes låneadgang vil gå over til å bruke markedsverdier på verdipapirer som stilles som sikkerhet. I denne sammenheng ble også andre endringer i Norges Banks regelverk for sikkerhetsstillelse varslet. De viktigste av disse endringene er at kvoten for bankobligasjoner vil bli redusert fra 50 til 35 prosent, og at avkortingssatsene på sikkerhet vil bli satt ned og gjøres avhengig av tid til neste renteregulering. I et møte i Norges Bank 30. april 2004 og i sakspapirene knyttet til dette møtet ble bankene videre informert om at verdipapirer som stilles som sikkerhet for lån må ha et minste utestående volum på 100 millioner euro for obligasjoner utstedt i fremmed valuta, og at én bank kan pantsette maksimalt 20 prosent av et slikt obligasjonslån til fordel for Norges Bank. Det ble opplyst om at endringene vil tre i kraft samtidig som Norges Bank går over til markedsverdier ved beregning av bankenes låneadgang. Disse endringene er kommentert tidligere, og Norges Bank ber ikke om ytterligere kommentarer i forbindelse med denne høringen.

Endringer i låneforskriften

Banknæringen var i hovedsak positive både til endringene som ble varslet i brevet av 12. september 2003 og på møtet 30. april 2004, men bad Norges Bank om å vurdere å gjøre enkelte tilpasninger i regelverket som kunne gjøre det lettere for bankene å stille sikkerhet til fordel for Norges Bank. Et av forslagene var at Norges Bank skulle åpne opp for å godta pantsettelse av verdipapirer fra utstedere utenfor OECD-området. Norges Bank finner at slike verdipapirer kan godtas dersom vilkårene i Norges Banks regelverk er oppfylt. Dette omfatter også eventuelle krav til en bekreftelse på at det ikke foreligger juridisk risiko knyttet til å godkjenne et papir som sikkerhet. Norges Bank ber høringsinstansene ta stilling til en justering i § 3 i kapittel 1 i låneforskriften, som vil innebære at det åpnes opp for at verdipapirer utstedt av stater eller foretak utenfor OECD kan stilles som sikkerhet, jf vedlegg 1.

Endringer i regelverket fastsatt med hjemmel i låneforskriften

Norges Bank har også vurdert behovet for å gjøre tilpasninger i det underliggende regelverket som fastsetter nærmere vilkår for sikkerhetsstillelse. En av grunnene til dette er at Norges Bank har mottatt flere henvendelser fra bankene med spørsmål om å godta nye typer verdipapirer som sikkerhet for lån. Dette gjelder særlig obligasjoner utstedt av finansinstitusjoner med pantesikkerhet i deler av utlånsporteføljen (såkalte "asset backed securities" (ABS) og "collateralised debt obligations" (CDO)). Dette markedet er i rask vekst internasjonalt. Videre er det i norsk lovgivning nå lagt til rette for at kredittforetak kan utstede såkalt særskilt sikrede obligasjoner. Dette kan bli en viktig kilde til finansiering av utlån. Slike obligasjoner har andre risikoegenskaper enn vanlige obligasjoner utstedt av banker og kredittforetak, noe som kan tilsi en annen behandling i regelverket for sikkerhet for lån i Norges Bank. Endelig har bankene pantsatt enkelte obligasjoner som kan ha en viss risiko knyttet til seg. I hovedsak gjelder dette norske foretaksobligasjoner, som ikke er underlagt krav til kredittvurdering (rating). Norges Bank ønsker derfor å stille strengere krav til de obligasjoner som godtas som pant.

På denne bakgrunn har Norges Bank foretatt en gjennomgang av regelverket for sikkerhet for lån. I vurderingene har Norges Bank lagt vekt på hensynet til egen risiko, hensynet til bankenes muligheter til og kostnader ved å stille tilstrekkelig med sikkerhet, og operasjonelle hensyn. Norges Banks risiko skal begrenses ved at det pantsatte verdipapiret skal ha lav kredittrisiko. Videre må det være likvid og enkelt å realisere ved behov. Operasjonelle hensyn skal ivaretas ved at regelverket skal være lett å praktisere både for Norges Bank og bankene, og ved at det ikke forutsetter kostnadskrevende tilpasninger i systemet. Hensynet til bankenes muligheter til og kostnader ved å stille sikkerhet skal ivaretas ved at de skal kunne tilpasse sine porteføljer friest mulig - forutsatt at hensynene til Norges Banks risiko og operasjonelle forhold er ivaretatt. Gjennomgangen av regelverket har resultert i forslag til en del endringer. Endringene går fram av vedlagte oppsummering og utkast til rundskriv, jf vedlegg 2 og 3, som høringsinstansene bes om å ta stilling til.

Obligasjonslån som er utstedt av norske banker eller av foretak som er eid av bankene, er i utgangspunktet ikke velegnet som sikkerhet for en banks lån i Norges Bank. Som nevnt innledningsvis er det besluttet å redusere kvoten for slike obligasjoner fra 50 til 35 prosent, og Norges Bank vurderer å sette ned kvoten ytterligere på litt lengre sikt. Hensynet til Norges Banks risiko tilsier at det etter hvert bør innføres en øvre grense for hvor stor andel av et verdipapir som kan pantsettes av samme låntaker også for private obligasjonslån denominert i norske kroner. Det vil føre til mer lik behandling av norske og utenlandske papirer. Tidspunktet for når disse endringene eventuelt vil bli gjennomført er ennå ikke fastsatt, og Norges Bank ber ikke om kommentarer til dem i denne omgang.

Høringsinstansene bes om å gi sin vurdering innen 3. juni 2005.

Med hilsen

Kristin Gulbrandsen

Vedlegg 1: Forslag om endring i forskrift om bankers adgang til lån og innskudd i Norges Bank mv.

Vedlegg 2: Samlet oversikt over endringer i regelverket for sikkerhetsstillelse

Vedlegg 3: Nye retningslinjer for pantsettelse av verdipapirer som sikkerhet for lån i Norges Bank