Klimaforandring utgjør en økonomisk risiko for verdens økonomi og velstand, og dermed også for Statens pensjonsfond - Utland (SPU) som er eier i selskaper over hele verden. Aftenposten har i den siste tiden skrevet en rekke artikler om klimautfordringene, særlig med fokus på den nord-amerikanske energi- og oljesektoren. Artikkelen som sto på trykk mandag 14. september ga dessverre en ufullstendig beskrivelse av Norges Bank Investment Managements (NBIM) fokus og aktiviteter på dette området.

Effektiv regulering nasjonalt og internasjonalt er etter vår mening den beste måten å håndtere den risikoen som klimaproblematikken innebærer på lang sikt. Jo lenger vi venter, jo høyere blir prisen for å redusere klimautslippene, og før eller senere vil verdens ledere måtte takle problemet. Dette synet deles av mange andre store globale investorer. NBIM ønsker å anvende sitt aktive eierskap til å fremme prosessen mot en effektiv global regulering, selv om vi er klar over at denne prosessen vil bli lang og vanskelig.

Den 7. desember begynner sluttforhandlingen om en oppfølging av Kyoto- avtalen i København. USA har i moderne tid sluppet ut mer CO2 enn noe annet land, og deres deltakelse vil være en forutsetning for noen form for resultat på møtet i København. I den amerikanske kongressen ligger det nå et viktig klimakompromiss på bordet. Kullkraftverk er den største stasjonære utslippskilden i USA, og en nøkkel til et gjennombrudd for klimareguleringen i landet.

De siste to årene har NBIM vært i dialog med store strøm- og kullprodusenter i USA. Etter vår oppfatning kan selskapene best fremme sine interesser ved å være konstruktive i Washington. Skal selskaper ”lobbe” landets lovgivere er det en god leveregel å forsikre seg om at det faktisk er eiernes langsiktige interesser som fremmes. Gjennom dialog på styrenivå med flere av de største selskapene har vi sett hvordan de gradvis har endret posisjoner. Tidlig i 2009 klarte bransjeorganisasjonen Edison Electric Institute å samle nær hele strømbransjen bak et bredt kompromiss som støtter lovfesting av utslippsreduksjoner gjennom et system for omsettelige utslippskvoter. Gulroten for kullkraftselskapene er en raus tildeling av utslippskvoter. Til sammenligning har viktige olje- og raffineriselskaper i USA vært avvisende til lovfestede utslippstak og fått relativt mindre uttelling i kvotetildelingen.

NBIM kommer til å fortsette å følge disse selskapene, men har i sin utvidede strategi valgt å ha et enda bredere fokus når det gjelder klimaproblematikken. Forventninger som NBIM stiller overfor selskapene er sammenfattet i ”NBIM Investor Expectations on Climate Change”. Etter vår oppfatning er det mange selskaper SPU er investert i, som ikke er tilstrekkelig forberedt på hva en fremtidig prising av utslipp vil bety for deres virksomhet. I månedene fremover vil vi kontakte ca. 450 selskaper innen energi-, transport og materialsektoren. Målet er at selskapene forbereder strategier for å møte klimatiltak, i forventningen om at klimaforskningens anbefalinger gradvis blir fulgt opp i praktisk politikk.

I tillegg til dialog er stemmegivning også et viktig virkemiddel for å utøve vårt eierskap. I 2008 stemte NBIM på over 7800 generalforsamlinger og i mer enn 68 000 resolusjoner. De siste årene har vi sett en økning i antall aksjonærforslag som omhandler klimautfordringene. Innholdet og kravene som blir satt opp i mange slike forslag varierer. NBIM kan ofte støtte intensjonen eller det overordnede formålet bak aksjonærsforslagene, men finner i flere tilfeller at det er vanskelig å stemme for aksjonærforslaget på grunn av utformingen eller de praktiske kravene forslaget krever. For NBIM er det viktig at aksjonærforslaget er utformet slik at det bidrar til det vi mener er verdiskapende på lang sikt.

Prosessen frem mot en løsning på klimautfordringene blir lang og vanskelig. Det er derfor viktig at NBIM har en klar prioritering og langsiktighet i sitt arbeid på dette området. Den utvidede strategien fra hovedstyret i Norges Bank når det gjelder eierskapsutøvelsen bekrefter nettopp dette.