Den internasjonale krisen i finansmarkedene og i realøkonomien har ført til at flere land har tatt opp lån i IMF for å finansiere underskudd på betalingsbalansen. Landene har forpliktet seg til å gjennomføre økonomiske tilpasningsprogram. I noen tilfelle har lånene fra IMF blitt supplert med bilaterale lån fra andre land.

Norges Bank har inngått en kredittavtale med Sedlabanki Islands på inntil EUR 500 mill som løper ut 2009. I tillegg har norske myndigheter sagt seg villige til å gi mellomlangsiktige lån til Island og Latvia på til sammen om lag EUR 1 mrd. 

Utlånsveksten fra IMF har funnet sted etter at fondets lånekapasitet de siste 10 årene har minket sterkt sett i forhold til ulike mål for størrelsen på verdensøkonomien. Det er betydelig risiko for at finanskrisen og det økonomiske tilbakeslaget vil føre til at flere land må ta opp lån i IMF. Låneetterspørselen fremover er usikker og vil i stor grad avhenge av hvordan den internasjonale krisen utvikler seg. IMF har sannsynliggjort at det kan vise seg nødvendig å doble utlånskapasiteten – i hvert fall midlertidig – til om lag USD 500 mrd. G20-landene arbeider med forslag for omfattende reformer av den globale finansielle arkitekturen. Vurdering av IMFs utlånskapasitet er også et sentralt tema i G20-prosessen fram mot toppmøtet 2. april. 

Norge kan bidra til å dempe virkningene av den internasjonale finanskrisen blant annet ved å innvilge en trekkrettighet til IMF, som ved behov låner de trukne midlene videre til sine medlemsland.

IMF kan varig styrke sine finansielle ressurser gjennom økte innbetalte kvoter fra medlemslandene eller ved en utvidelse av NAB-ordningen(1). IMF kan stille midler til rådighet for sine medlemsland ved å tildele SDR(2).

I praksis kan det ta lang tid å øke kvotene, utvide NAB-ordningen eller tildele SDR. På kort sikt er bilaterale lån fra medlemslandene, eventuelt at disse landene plasserer i obligasjoner eller sertifikater som IMF utsteder, det eneste reelle alternativ for å styrke IMFs tilgang på finansielle ressurser. Japan avtalte i februar 2009 å gi et ikke-øremerket lån (trekkrettighet) på USD 100 mrd til IMF.

IMF har uttrykt at de håper andre land vil følge Japan med å støtte IMF(3). Det kan være naturlig at land med betydelige internasjonale reserver bidrar mer i finansieringen av IMF. I en slik sammenheng vil det være naturlig at også Norge gir lån til IMF.

Norge kan gi lån alene eller i samarbeid med en gruppe andre land. Et lån fra Norge alene vil kunne ha en signalvirkning overfor andre land med solid finansiell stilling.

I tillegg til lån til IMF er bilaterale lån til andre land også blitt brukt til å supplere lån fra IMF. Slike lån har vært begrenset til land som har, eller for alle praktiske formål er nær ved å inngå, en avtale med IMF om et økonomisk stabiliseringsprogram.

Et utgangspunkt for vurdering av størrelsen på et eventuelt norsk lån til IMF kan være et lån tilsvarende Norges kvote i IMF på SDR 1,9 mrd, som tilsvarer USD 2,7 mrd eller omlag 20 mrd kroner (etter iverksettelsen av pågående kvoterevisjon). Et annet utgangspunkt kan være størrelsen på Japans lån. Et like stort lån pr innbygger som fra Japan, ville for Norge innebære et lån på om lag USD 3,7 mrd, eller om lag 26 mrd kroner.

På denne bakgrunn har Norges Bank festet seg ved en ramme på en eventuell trekkrettighet til IMF på 20-25 mrd kroner. En kunne også i vurderingen ha i mente den amerikanske finansministerens forslag om å øke IMFs ressurser med opp til USD 500 mrd gjennom utvidelse av NAB-ordningen(4) . Det ville i så fall for Norge kunne innebære å gi IMF en trekkrettighet på hele 40 milliarder kroner.   

Et eventuelt lån fra Norges Bank til IMF eller til andre land krever en omplassering av Norges Banks valutareserver. Norges Banks valutareserver er oppdelt i en kortsiktig, likvid portefølje (pengemarkedsporteføljen) og en langsiktig investeringsportefølje. Avkastningen på trukne beløp på lån til IMF vil være SDR-renten, som i uken 2-8 mars 2009 var på 0,54 prosent.

Et lån til IMF kan avtales mellom Norges Bank og IMF. Sentralbankloven § 26 innebærer at Norges Bank, innenfor rammen av bankens formål og virkeområde etter sbl § 1, kan yte lån blant annet til andre sentralbanker og til IMF, men ikke til stater. Lån etter § 26 skal forelegges Finansdepartementet for godkjenning på forhånd. Det skal foreligge ”betryggende sikkerhet for lånene”. Betryggende sikkerhet har i praksis blant annet vært ansett å være avtale under normale omstendigheter med andre sentralbanker som motpart, lån til IMF(5) eller lån med garanti fra den norske staten.

Et alternativ er at Regjeringen velger å tilrettelegge et eventuelt lån som en avtale mellom staten og IMF, som ved NAB-ordningen(6). Det følger da av sbl. § 25 at Norges Bank oppfyller statens forpliktelser etter avtalen overfor IMF iht. sbl. § 25, i praksis ved å stille deler av valutareserven til rådighet som en trekkrettighet for IMF innenfor det avtalte beløp.

På denne bakgrunn foreslår Norges Bank at Norge går i dialog med IMF om en eventuell trekkrettighet for IMF og betingelsene knyttet til en slik trekkrettighet.

Med hilsen

Svein Gjedrem

Audun Grønn

Fotnoter:

1. NAB er en multilateral ordning som innebærer at IMF har trekkrettigheter på i alt 34 mrd SDR på de 26 medlemslandene som deltar. Norge deltar i NAB med 379 millioner SDR, eller vel 550 millioner USD. IMF har for tiden ikke trukket på NAB-ordningen. NAB-ordningen fornyes regulært neste gang i 2013.
2. SDR er en internasjonal reservevaluta som ble etablert av IMF i 1969 med sikte på å styrke den internasjonale likviditeten. IMFs Board of Governors vedtok i 1997 en særskilt engangstildeling av SDR. Denne tildelingen er ennå ikke satt i verk som følge av manglende vedtak blant enkelte medlemsland.
3. Se IMF Press Release No. 09/32 February 13, 2009
4. Se uttalelse 11.03.2009 av Timothy Geithner, US Treasury Secretary, der han blant annet sier: ”The NAB could be increased by up to USD 500 billion and membership could be enlarged to include more G20 countries.”
5. Jf. bl.a. i St.prp. nr. 28 (1998-99)
6. Norsk tilslutning til NAB ble notifisert ved brev av 28. august 1997 fra finansministeren til IMF. Se også St prp nr 50 (1996-87) Om samtykke til at Noreg sluttar seg til avtalen om ei ny låneordning (NAB) for Det internasjonale valutafondet (IMF), side 5