Det var noen av resultatene fra en klimaundersøkelse blant 264 bedrifter i Norges Banks regionale nettverk. Undersøkelsen er den tredje i rekken om klimarelaterte forhold. Klimaendringer og omstilling til lavutslippssamfunn innebærer store endringer for norsk og internasjonal økonomi, men vi har lite datagrunnlag for å kunne anslå effektene. Slike undersøkelser gir nyttig innsikt i hvordan klimaomstilling og klimaendringer påvirker norske bedrifter.

Undersøkelsen ble gjennomført i august 2022, halvannet år etter forrige klimaundersøkelse. Perioden siden den gang hadde vært preget av økt fokus på klimakrisen og økte ambisjoner i klimaomstillingen. Klimaregulering og krav til bærekraft hadde blitt strammet til, og CO₂-prisene hadde økt både i Norge og internasjonalt. Økte forekomster av ekstremvær, og tørt og vindstille vær hadde bidratt til høyere energi- og råvarepriser.

Endrede klimapreferanser hos kunder har stor effekt på bedriftene

90 prosent av bedriftene i undersøkelsen oppgir at forhold relatert til klima påvirker deres virksomhet i dag, og det er først og fremst klimaomstillingen som har stor effekt: 60 prosent av bedriftene omtaler minst ett aspekt ved omstillingen som veldig viktig for virksomheten. I undersøkelsen omfatter «forhold knyttet til omstilling» endrede klimarelaterte preferanser hos kunder eller hos arbeidstakere, endrede kredittbetingelser i bankene, samt myndighetenes tiltak for å redusere klimagassutslipp, inkludert høyere priser for utslipp av klimagasser.

Nesten 80 prosent rapporterer at endrede klimapreferanser hos kundene er viktig, og for om lag halvparten av disse er dette et veldig viktig forhold, se figur 1. Andelen er litt høyere blant bedriftene som primært leverer til næringslivet enn for bedrifter som retter seg mot husholdningene.

Mange bedrifter merker også konsekvensene av klimarelatert politikk: Rundt halvparten av bedriftene rapporterer at økte karbonpriser er viktig for virksomheten. Karbonpris, det vil si CO₂-avgifter og prisen på utslippskvoter, er særlig viktig for industribedriftene og for oljeleverandørene. Dette er også blant bedriftene som i størst grad omfattes av EUs kvotehandelssystem, hvor prisen på klimagassutslipp har økt betydelig. Nær 60 prosent av bedriftene svarer at også annen klimapolitikk, som utslippskrav og lånegarantiordninger, er viktig for virksomheten. Andelen er høyest i bygge- og anleggsnæringen. De har vært gjenstand for klimapolitiske ambisjoner, klimakrav og nye reguleringer knyttet til bygg og byggeplass.

Klimarelaterte forhold påvirker også mange bedrifter via endringer i arbeidstakernes preferanser. Særlig mange oljeleverandører oppgir dette som viktig. I intervjuet trakk en oljeleverandør frem at klimarelaterte preferanser er litt viktig for eldre arbeidstakere, og veldig viktig for yngre.

Nær halvparten av bedriftene rapporterte at klimaforhold påvirker deres kredittbetingelser hos bankene. Andelen er høyest blant oljeleverandørene, tjenesteyterne og bedriftene innen bygg og anlegg. Resultatene er ikke direkte sammenlignbare med tidligere undersøkelser, men resultatene kan indikere at andelen som påvirkes av endrede kredittbetingelser har økt, og særlig blant bygge- og anleggsbedriftene.[1]

Klimarelaterte forhold knyttet til været blir vektlagt av rundt 40 prosent av bedriftene, men en stor andel av disse vurderer værforhold kun som litt viktig.

Tre av fire bedrifter i undersøkelsen har konkrete planer om å redusere egne klimagassutslipp frem mot 2030. Andelen er særlig høy innen bygg og anlegg og blant store industribedrifter og oljeleverandører, se figur 2.

Flere enn før mener klimarelaterte forhold øker deres kostnader

Klimarelaterte endringer påvirker bedriftene på mange måter. Et flertall, nesten 60 prosent, ser sammenheng mellom klima og kostnadsvekst, se figur 3. Det er en dobling sammenlignet med de foregående undersøkelsene. Oppgangen skyldes trolig en periode med sterk kostnadsvekst, relatert til Russlands invasjon av Ukraina og ettervirkninger av koronapandemien, men også klimaomstilling, økte karbonpriser og flere forekomster av ekstremvær. Perioden kan ha gitt økt oppmerksomhet rundt kostnadseffektene av mer ustabilt vær, økt etterspørsel etter fornybar energi og høyere karbonpriser.

Litt over halvparten av bedriftene svarte at klimarelaterte forhold fører til mer satsing på ny teknologi. Elektrifisering trekkes frem av flere. Hver andre bedrift mener også at klimarelaterte forhold gir behov for ny kompetanse. Behovet synes størst innen bygg og anlegg, og minst blant bedriftene i tjenesteytende næringer. Behovet for ny teknologi og økt kompetanse har vært stabilt høy gjennom alle tre undersøkelsene.

Vekstimpuls fra norsk klimaomstilling?

I undersøkelsen er det langt flere bedrifter som mener at klimarelaterte forhold i hovedsak er positivt for deres virksomhet enn bedrifter som vurderer de negative effektene som større. Andelen som mener klimaendring og -omstilling i sum virker positivt for virksomheten har vært forholdsvis stabil siden spørsmålet ble stilt for første gang i 2020.

Det er særlig næringsrettede bedrifter som ser muligheter i det grønne skiftet, se figur 4. I intervjuene trekker flere frem at strengere rapporteringsplikter, økt behov for ny kompetanse og etterspørsel etter utslippsreduserende, energieffektiv teknologi øker etterspørselen etter deres varer og tjenester. Det er flere husholdningsrettede enn næringslivsrettede bedrifter som oppgir at klimaforhold i sum er negativt for virksomheten. Svarene må trolig ses i sammenheng med at bedriftene ellers i undesøkelsen er bedt om å vurdere konsekvenser av faktorer knyttet til klima i et relativt kortsiktig perspektiv. Det betyr ikke nødvendigvis at klimaendringer og omstillingen til et lavutslippssamfunn frem mot 2050 i sum vil bidra til vekst i norsk økonomi, men kan bety at omstillingen som nå skjer i mange bedrifter, i en periode kan gi markedsmuligheter for flere.

[1] I tidligere undersøkelser har bedriftene vært bedt om å velge den viktigste klimarelaterte faktoren for deres bedrift. Svaret fra 2022-undersøkelsen er ikke direkte sammenlignbar med svarene fra 2020 og 2021, men det er om lag en like stor andel av bedriftene som kun rangerer endrede kredittforhold i bankene som veldig viktig, som krysset av for samme svaralternativ da vi gjennomførte undersøkelsen i 2020.

Bankplassen er en fagblogg av ansatte i Norges Bank. Synspunktene som uttrykkes her representerer forfatternes syn og kan ikke nødvendigvis tillegges Norges Bank. Har du spørsmål eller innspill, kontakt oss gjerne på bankplassen@norges-bank.no.