Norges Bank har hvert år siden 2020 spurt bedrifter i Regionalt nettverk om hvordan de påvirkes av klimarelaterte forhold. Bedriftene i undersøkelsen er fra privat sektor utenom oljeselskaper, kraftselskaper, utenriksrederier og deler av primærnæringene. Vi ser på resultater fra årets undersøkelse – både for alle bedriftene samlet og fordelt på gruppene industri, tjenesteyting (med varehandel) og bygg og anlegg. Gruppene for industri og tjenesteyting inneholder bedrifter som normalt klassifiseres som «oljeleverandører» i Regionalt nettverk.

Bedriftene investerer i klimarelaterte prosjekter

Tilpasning til klimaendringer og tiltak for å kutte utslipp av klimagasser fører til klimaomstilling ute og hjemme. Et viktig trekk ved denne omstillingen er at bedriftene investerer for å møte nye rammevilkår. Vi skiller mellom tre typer klimarelaterte investeringer:

• investeringer i tilpasning til vær- og klimaendringer, herunder investeringer i skadeforebygging og håndtering av naturskade
• investeringer som kutter utslipp og/eller energibruk i egen bedrift, inklusive investeringer som gir egen produksjon av strøm
• investeringer knyttet til «grønne» produkter for å kunne levere (mer) til markeder som vokser som følge av klimaomstillingen

Svarene viser at 55 prosent av bedriftene i utvalget har investert i minst én av disse typene prosjekter de siste årene. En like stor andel planlegger å investere i ett eller flere klimarelaterte prosjekter de neste årene. Hele 70 prosent av bedriftene har nylig investert i klimaprosjekter og/eller planlegger å gjøre det fremover.

Den største delen av de klimarelaterte investeringene er knyttet til kutt av utslipp og energibruk i egen bedrift, se figur 1. Over 40 prosent av bedriftene har investert i slike prosjekter de siste årene, og en nesten like stor andel vil investere i utslipps- eller energireduserende prosjekter fremover. En noe lavere andel av bedriftene investerer i prosjekter knyttet til «grønne» produkter. Relativt få investerer i tilpasning til vær- og klimaendringer, men andelen som investerer i slike prosjekter er klart høyere enn i tidligere undersøkelser. Det siste har trolig sammenheng med at omfanget av naturskader har økt de siste tre årene, se eget blogginnlegg om hvilke klimarelaterte forhold som påvirker norske bedrifter.

Figur 1. Andel bedrifter som har investert i ulike typer prosjekter de siste årene og/eller planlegger å gjøre det de neste årene. Prosent  

Kilde: Norges Bank

Det er store forskjeller i atferd mellom næringene og mellom store og små bedrifter. Figur 2 viser at de store bedriftene i utvalget er klart mer tilbøyelige til å investere enn de små bedriftene, både i klimarelaterte og i ikke-klimarelaterte prosjekter. Dette kan gjenspeile at store bedrifter ofte har enklere tilgang til finansiering, bedre evne til å håndtere risiko og større ressurser til å gjennomføre investeringer enn små bedrifter.

Figur 2. Andel bedrifter som har investert i ulike typer prosjekter de siste årene og/eller planlegger å gjøre det de neste årene. Prosent

Note: «Store» bedrifter har minst 100 ansatte. «Små» bedrifter har under 100 ansatte. Hver søyle viser andelen bedrifter som har investert de siste årene og/eller planlegger å investere de neste årene.              
Kilde: Norges Bank

Det er særlig de store industribedriftene som investerer for å kutte utslipp og energibruk, se figur 3. Det har trolig sammenheng med at bedrifter i prosessindustrien har eller har hatt langt høyere utslipp og energibruk enn andre bedrifter og at de fleste bedriftene i prosessindustrien er relativt store. Svarene viser også at de store industribedriftene er mer tilbøyelige til å investere i prosjekter knyttet til «grønne» produkter enn små industribedrifter og bedrifter innen tjenesteyting og bygg og anlegg.

Figur 3. Andel bedrifter som har investert i ulike typer prosjekter de siste årene og/eller planlegger å gjøre det de neste årene. Prosent

Note: «Store» bedrifter har minst 100 ansatte. «Små» bedrifter har under 100 ansatte. Hver søyle viser andelen bedrifter som har investert de siste årene og/eller planlegger å investere de neste årene.    
Kilde: Norges Bank

Klimaomstillingen fører til høyere investeringer i bedriftene

Resultatene over tyder isolert sett på at klimaomstillingen gir økte investeringer i norske bedrifter, i tråd med resultatene i en tilsvarende undersøkelse fra august 2022. Den kan imidlertid også føre til at en del investeringer reduseres:

• De klimarelaterte investeringene kan fortrenge andre investeringer i samme bedrift og/eller investeringer i andre bedrifter.
• Klimaomstillingen kan føre til at en del bedrifter og prosjekter blir mindre lønnsomme, noe som isolert sett gir lavere investeringer.
• Bedrifter kan utsette investeringer dersom det er usikkerhet rundt tilgjengeligheten og lønnsomheten av nullutslippsløsninger frem i tid.

For å undersøke om investeringene blir høyere eller lavere som følge av klimaomstillingen har vi derfor spurt bedriftene om (i) de klimarelaterte investeringene kommer i tillegg til, istedenfor eller delvis istedenfor andre investeringer og (ii) klimarelaterte forhold fører til høyere/lavere investeringer i egen bedrift samlet sett.

Over 60 prosent av bedriftene som investerer i klimarelaterte prosjekter, sier at disse prosjektene kommer i tillegg til andre investeringer, se figur 4. Nær 30 prosent sier at investeringene i klimarelaterte prosjekter delvis kommer istedenfor andre investeringer, mens kun 10 prosent melder at de klimarelaterte prosjektene fortrenger andre investeringer fullt ut. Selv om vi ikke får tatt hensyn til at investeringer i én bedrift kan fortrenge investeringer i andre bedrifter, tyder svarene på at klimaomstillingen bidrar til høyere investeringer i fastlandsbedriftene.

Figur 4: Andel bedrifter som sier at de klimarelaterte investeringene kommer i tillegg til, istedenfor eller delvis istedenfor andre investeringer. Prosent

Note: Svarene er målt i prosent av antall bedrifter som har investert i klimarelaterte prosjekter de siste årene og/eller planlegger å gjøre det de neste årene.
Kilde: Norges Bank

Konklusjonen understøttes av at nesten 40 prosent av bedriftene – og godt over 50 prosent av de store industribedriftene – mener at klimarelaterte forhold fører til høyere investeringer i egen bedrift, se figur 5. Kun 2 prosent av bedriftene mener at klimaomstillingen gir lavere investeringer i egen virksomhet.

Figur 5: Andel bedrifter som mener at klimarelaterte forhold fører til høyere investeringer i egen bedrift. Prosent

Note: «Store» bedrifter har minst 100 ansatte. «Små» bedrifter har under 100 ansatte.
Kilde: Norges Bank

Samtidig har vi vist at andelen bedrifter som planlegger å investere i klimaprosjekter er om lag lik andelen som har investert i slike prosjekter de siste årene (se figur 1). Det kan isolert sett tilsi at investeringene i klimarelaterte prosjekter vil holde seg stabile fremover og dermed ikke bidra til (ytterligere) vekst i bedriftsinvesteringene de neste årene. Investeringene i kraftsektoren - som er klimarelaterte, men ikke inkludert i denne analysen - ser imidlertid ut til å øke betydelig i samme periode, se utdyping i Pengepolitisk rapport 4/2024.

En høyere rente vil dempe klimainvesteringene, men ikke mer enn andre investeringer

Da bedriftene i Regionalt nettverk ble spurt om hvilke faktorer som begrenser eller ville kunne begrense de klimarelaterte investeringene i august 2022, svarte rundt 20 prosent at høye finansieringskostnader var en begrensende faktor. De andre svaralternativene hadde klart høyere svarandel.

Rentene ute og hjemme har økt mye siden den gang. Det har ført til en diskusjon i faglitteraturen om hvilken effekt en høyere rente har på klimainvesteringene, og om rentefølsomheten for slike investeringer er sterkere eller svakere enn for andre investeringer, se for eksempel Altavilla et al. (2024), Bauer et al. (2025) og Döttling og Lam (2023). Litteraturen har ikke konkludert entydig. Det skyldes delvis at det er vanskelig å skille mellom klimarelaterte og andre investeringer i dataene som har vært benyttet. Undersøkelsen blant bedriftene i nettverket tillater oss å foreta et slikt skille.

Mange av bedriftene i undersøkelsen svarer at de vil kutte i de planlagte klimainvesteringene dersom renten blir vesentlig høyere enn ventet. De klimarelaterte investeringene ser imidlertid ikke ut til å respondere mer på en høyere rente enn andre, ikke-klimarelaterte investeringer, se figur 6. Om noe kan effekten se ut til å være litt mindre.

Figur 6: Andel bedrifter som vil kutte i planlagte investeringer dersom renten blir vesentlig høyere enn ventet. Prosent

Note: Svarene er målt i prosent av antall bedrifter som planlegger å gjennomføre de ulike typene investeringer de neste årene.                                                                                                                                 
Kilde: Norges Bank